Adjø solidaritet
| Adjø solidaritet |
|||
|---|---|---|---|
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Sjanger | Drama |
||
| Regissør | Svend Wam Petter Vennerød |
||
| Produsent | Svend Wam Petter Vennerød |
||
| Manus | Svend Wam Petter Vennerød |
||
| Medvirkende | Svein Sturla Hungnes Knut Husebø Jorunn Kjellsby Thomas Robsahm |
||
| Musikk | Svein Gundersen | ||
| Sjeffotograf | Philip Øgaard |
||
| Utgivelsesår | 13. mars 1985 (Norge) 1. november 1986 (USA) |
||
| Lengde | 141 min | ||
| Aldersgrense | 16 år (1985) | ||
| Oppfølger | Drømmeslottet |
||
| IMDb-profil | |||
| Medietilsynet | |||
Adjø solidaritet er en norsk dramafilm fra 1985 regissert, skrevet og produsert av filmduoen Svend Wam og Petter Vennerød. Hovedrollene spilles av Svein Sturla Hungnes og Knut Husebø, mens sentrale biroller spilles av Jorunn Kjellsby og Thomas Robsahm. Dette er den tredje filmen i Wam & Vennerøds trilogi Sangen om den knuste drømmen, med Åpen framtid og Drømmeslottet som forløpere. «Den knuste drømmen» henspiller til 68′erne og deres opprør og idolisering av Mao og kommunismen. Adjø Solidaritet er klart den mørkeste av de tre filmene. Filmen er utgitt før Drømmeslottet, men ligger innholdsmessig sist i trilogien. Den regnes av mange som filmduoens hovedverk.[1]
I USA ble en klippet versjon lansert som Farewell Illusions.
Innhold |
[rediger] Handling
Samfunnskritisk film i tre generasjonsperspektiver, sentralt står Atle en 40 år gammel psykiater og hans jevnaldrende venn, Eigil, som er teaterregissør. De er begge skilt og har barn som ikke bor hos dem. De mimrer om gamle dager og drømmer om å reise til Kina, men utenom det er de gamle idealene glemt og de koser seg med sin velstand og «vellykkethet». Begge sliter for å holde en fasade som hele tiden truer med å sprekke. Under Eigil 40-års lag kommer sannheten fram og aggresjonene slår ut i full blomst. Det ene ordet tar det andre og festen avsluttes i masseslagsmål og rasert festlokale. Filmen handler om generasjonskløfter og manglende forståelse dem i mellom, men først og fremst om dobbeltmoral og hvordan kampsaker og engasjement gradvis dør ut med alderen og velstand. Filmen pendler mellom fortid, nåtid og drøm og kan tolkes som et oppgjør med dagens samfunn såvel politisk, ideologisk som menneskelig.
[rediger] Om filmen
Magnus Nikolaisen i nettmagasinet Montages skrev følgende om filmen i 2010: «Vi møter gamle 68′ere som i det fyller 40 år har mektige stillinger et samfunn de selv ville styrte. De sliter med indre tanker og problemer grunnet konflikten mellom deres gamle idealer og deres levesett – har de sviktet idealene og feiget ut eller har de blitt klokere med alderen og innsett at de tok feil og at opprørene var til ingen nytte? I filmen blir de gjenlevende kommunistene kroppsliggjort gjennom pasientene ved mentalsykehusene hvor filmens ene hovedperson er overlege. Samtidig som vi følger ungdommenes kamp mellom fascister og pønkere. Dette er tydelige signaler på hvordan filmen prøver å uttrykke at kampsakene skiftes, men kampene består».[1] Nikolaisen skrev videre at: «Filmens scenografi er fantastisk, den er veldig ekspressiv og kanskje overdrevet, men den gir filmen temperatur, gnist og tydelighet – og det florerer av symbolikk. Filmen er også veldig bra klippet, den makter å holde et rolig, men gradvis økende, tempo som passer utmerket til filmens manus».[1]
Filmen ble påbegynt allerede i 1983.[2] 83 profesjonelle skuespillere medvirker i den.[2] Dette var den første filmen i Skandinavia som brukte digital lydteknikk fra starten av.[2]
- Kritikerne
Aftenpostens Per Haddal kalte den årets Opus og mente den var en av de beste filmene til Wam og Vennerød.[3] Den fikk jevnt over gode kritikker da den ble vist i USA i 1986.[4]
- Publikum
Filmen ble en publikumssuksess på norske kinoer. Den spilte inn over en halv millioner kroner de første fem dagene.[5][6]
[rediger] Rolleliste
[rediger] Referanser
- ^ a b c Montages (Magnus Nikolaisen) - Adjø Solidaritet
- ^ a b c Aftenposten aften - Ny film på nytt lerret (13.3.1985, s.15)
- ^ Aftenposten morgen – Film Tips (15.3.1985, s.62)
- ^ Aftenposten aften – Erotisk ladet skjebnedrama (20.11.1986, s.20)
- ^ Aftenposten morgen – Tet-kamp for norske filmer (21.3.1985, s.62)
- ^ Aftenposten morgen – Velkommen til byn (13.4.1985, s.46)
