405-line

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

405 line (norsk: 405 linjer) er navnet på et analogt, svart-hvitt kringkastingssystem for TV, som ble brukt i Storbritannia i perioden 19361985 og også brukt i en periode i Irland og Hongkong. Systemet ble oppfunnet i 1934 av Alan Dower Blumlein, et medlem av EMIs forskningsteam ledet av Isaac Shoenberg. Systemet var det første som brukte delbilder. De 405 linjene ble kringkastet i to delbilder med 50 delbilder per sekund slik at man fikk en bildefrekvens på 25 bpilder per sekund. 377 av linjene ble brukt til bilde.

Historie[rediger | rediger kilde]

Til å begynne med ble systemet brukt av BBC hos Alexandra Palace, og de alternerte mellom å kringkaste i 405 linjer og Baird-systemet, som brukte 240 linjer. I januar 1937, etter tre måneder med testing, ble Baird-systemet forlatt til fordel for kriginkasting med bare Marconi-EMI's 405 line på VHF-båndet. Dette ble standarden for alle britiske TV-sendinger frem til 1960-tallet.

I 1955 mistet BBC monopolet de hadde på det britiske TV-markedet da det kommersielle TV-nettverket ITV, som bestod av en sammenslutning av lokale firmaer, started sine sendinger. Noen ITV-selskaper, og særlig Lew Grades ATV, foreslo å kringkaste i farger med en 405 linje-variant av NTSC-systemet, men BBC overbeviste staten om at man skulle vente med farger til et system med høyere oppløsning ble innført.

I 1964 lanserte BBC BBC TwoUHF-båndet, og det brukte et system med 625 linjer (576i). I 1967 ble fargesystemet PAL innført. I november 1969 begynte BBC One og ITV med å kringkaste i farger og med 625 linjer på UHF-båndet. 405 linje-sendingene fortsatte også for folk som ikke hadde TVer som støttet 625 linjer.

Den 3. januar 1985 ble 405 linje-sendingene lagt ned og den siste sendingen var derfor den 2. januar. Etter denne dagen var det bare PAL-sendingene på UHF-båndet igjen og de tomme frekvensene ble solgt. De blir nå brukt til andre formål, slik som DAB.

Irland begynte å kringkaste i 405 linjer i 1961 da Telefís Éireann ble lansert. Sendingene gikk ut til bare to sendere og fem relé-stasjoner. De dekte øst og nord av landet, hvor folk hadde kjøpt TVer for å ta imot sendinger fra Wales og Nord-Irland. Telefís Éireann (som senere ble omdøpt til RTÉ One) begynte også med sendinger i 625 linjer fra og med sommeren 1962, to år før BBC begynte med det. De siste relé-stasjonene for 405 linjer, som var i County Donegal, ble slått av i 1982. Hovedsenderne ble slått av tidligere i 1978 for å frigjøre frekvenser for RTÉ Two. Relé-stasjonene ble i de siste årene matet med et signal konvertert fra 625 linjer.

Videobånd med 405 linjer eksisterer enda. Mesteparten av opptak i 405 linjer som finnes i dag eksisterer dog som svart-hvitt-filmer med et optisk lydspor.

Mange britiske kolonier brukte 405 linjer-systemet frem til de ble uavhengige. Da gikk mange av landene over til andre kringkastinsssytemer, slik som NTSC og PAL-B/G/I.

System A[rediger | rediger kilde]

405 line er system A i CCIRs liste over kringkastinssystemer. Lyden bruker amplitudemodulasjon istedenfor frekvensmodulasjon, som moderne analoge systemer bruker. I tillegg hadde bildet et sideforhold på 5:4 frem til 3. april 1950 da det ble forandret til det vanlige 4:3-formatet.

Alle sendeapparatene brukte restsidebåndsending, unntatt Alexandra Palace i London, som ble nedlagt i 1957 og erstattet med Crystal Palace.

System Antall linjer per bilde Bånd Kanalbredde (MHz) Bildebåndbredde (MHz) Mellomromm mellom bilde og lyd (MHz)(M/M,S/M,N) Restsidebånd (MHz) «Vision Modulation Sense» Lydmodus
A 405 vhf 5 3 -3.5 0.75 Positiv AM

Hvorfor 50 delbilder per sekund?[rediger | rediger kilde]

Siden midten av 1930-tallet har det vært standard praksis å bruke en delbildefrekvens som er det samme som frekvensen på nettstrømmen (eller et multiplum). Denne er på 50 Hz i de fleste land. På grunn av at lysene i studio som oftest bruker vekselsstrøm, ville man ha endt opp med en strobe-effekt på TV-bildet hvis kameraene hadde tatt opp på en annen frekvens. Filtreringen av strømmen i tidlige TVer var også dårlig og rippler i DC-signalet kunne ha forårsaket interferens i bildet. Hvis bildet låses til nettstrømmens frekvens, blir denne interferensen stillestående på bildet og mindre iøynefallende.

Hvorfor 405 linjer?[rediger | rediger kilde]

På grunn av tekniske årsaker måtte det være et enkelt matematisk forhold mellom linje- og delbildefrekvensen. Altså at sistnevnte kunne bli utledet fra førstnevnte ved hjelp av divisjon. På grunn av begrensningene i teknologien på 1930-tallet måtte denne divideringen gjøres med bare oddetall. De måtte være heltall og ideelt sett 3, 5 eller 7 for at systemet skulle være mest mulig stabilt.

405 linje-systemet hadde en delbildefrekvens på 50 Hz (standard nettstrømsfrekvens i Storbritannia) og en linjefrekvens på 10 125 Hz. Man kan regne seg frem til linjefrekvensen fra delbildefrekvensen på følgende måte:

{50  x  3 x 3 x 3 x 3 x 5\over 2} = 10125

Eksperimenter med fargesendinger[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1950-tallet ble det eksperimentert med et system som brukte 405 linjer og NTSC for farger. Hjelpebærebølgen var på 2,6578125 MHz (525 / 2 ganger linjefrekvensen) med et I-signal med båndbredde på 500 KHz og et Q-signal med båndbredde på 300 KHz.

Noen av disse prøvesendingene skjedde på UHF-båndet (også en eksperimentell teknologi på denne tiden) mens andre foregikk utenfor vanlige sendingstidspunkt på VHF-båndet.

Referanse[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]