Þorskfirðinga saga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gull-Tores saga forteller at hovedpersonen vinner en skatt fra dragene. Tegning av Gerhard Munthe.

Þorskfirðinga saga eller Gull-Þóris saga («Sagaen om Torskefjordingene» eller «Gull-Tores saga») er en islendingesaga fra tidlig på 1300-tallet.[1] Historien foregår i Þorskafjörður vest på Island i landnåmstiden og handler om storbonden Tore Oddsson, hans eventyrlige reiser sammen med naboen Hyrningur og tvist med Hyrningurs far Hall. Fortellingen har i sin yngste versjon et eventyrpreg som tyder på at forfatteren har lånt fra fornaldersagaene.[2]

Historien begynner med at Odd Skrauta, Tores far, og familien kommer til Island. De bosetter seg i Torskefjorden og blir naboer med Hall på Hofstaðir. Tore og Hyrningur reiser i viking; de deltar i krig og skattejakt, møter et troll og vinner en stor gullskatt fra drager som bodde i en hule nord for Kjempenes hav. Disse dragene hadde en gang selv vært vikinger. Når Tore og Hyrningur vender hjem, kommer Tore opp i uenighet med Hall, som krever en del av skatten. Tore dreper både Hall og hans eldste sønn, men bevarer vennskapet med Hyrningur.[3]

Sagaen er kjent fra et håndskrift (AM 561 qu.) fra ca år 1400; den ble oversatt til dansk i 1898. En eldre versjon av sagaen må ha eksistert før 1280, da stoff fra denne ble sitert i Landnåmabok; som henviste til sagaen under navnet Þorskfirðinga saga.[2] I de yngste manuskriptene kalles den Gull-Þóris saga.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ snerpa.is, norrøn fulltekst
  2. ^ a b Björn Sigfusson. «Gull-Þóris saga» i KLNM. Gyldendal, 1956-78
  3. ^ Fornrit 2011, forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)