Çayönü Tepesi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Cayönü Tepesi er et arkeologisk funnsted og tidligere bosted i sørøstre Tyrkia, Anatolia, i høylandsområdene ved Eufrat. Stedet ligger i den fruktbare halvmåne like ved funnstedet Hallan Çemi, og skriver seg trolig fra tiden 10 000 f.Kr. til etter 8 000 f.Kr. Det var samtidig med Nevali Cori.

Det ble utgravet av tyrkiske arkeologer i 1980- og 90-årene. Stedet er en landsby på en liten høyde over en mindre elv, og ble bosatt i før-keramisk Neolittikum og var bosatt til omkring 6 900 f.Kr. Dette plasserer byen som litt eldre enn den langt større Çatal Höyük.

I likhet med Catal Höyük, men i motsetning til tidligere bosettinger som f.eks Jerf el Ahmar og Abu Hureyra, hadde også Cayönü Tepesi bolighus med private lagerrom for korn og andre matvarer. Bolighusene var store og rektangulære, i motsetning til tidligere landsbyer. Samtidig var det også felles kommunale bygninger i sentrum av bebyggelsen, trolig for rituelle formål.

Den franske arkeozoologen Daniel Helmer har ved utgravninger her vist at storfe ble domestisert like tidlig som sau i dette området. Kroppsstørrelsen på storfeet gikk ned, spesielt for oksene, som i vill form var langt større enn dagens tamokser. De minste individene ble valgt, okser med skuldermål høyere enn en voksen mann var neppe særlig fristende å håndtere.[1]

Det antas forøvrig at dette var et av de første stedene hvor gris ble temmet og inkludert i husdyrhold. Temmingen av gris fulgte senere enn sau og geit, trolig ble grisen temmet en gang før 7 500 f.Kr. i nordlige Libanon og Syria og sørøstlige Tyrkia, som ved Çayönü Tepesi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trevor Watkins, From foragers to complex societies in Southwest Asia, i Chris Scarre (red), The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies, Thames & Hudson 2005, side 228.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Scarre, Chris (red), The Human Past, Hudson&Thames, London 2005.