Æthelweard (historiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Æthelweard var en anglosaksisk historiker og jarl som levde på 900-tallet. Han var etterkommer i fjerde ledd av kongen Æthelred av Wessex.

Æthelweard var 'ealdorman' eller jarl av de vestlige provinsene, trolig vil det si hele Wessex. Hans første signatur som ealdorman skriver seg fra 973, og han holdt frem å signere frem til 998. Han må ha dødd rundt den tid. I året 991 inngikk han og erkebiskop Sigeric fred med danene, etter at disse hadde vunnet et slag ved Maldon. Tre år senere var han sammen med biskopen av Winchester, Ælfheah, da det ble sluttet fred med Olav Tryggvason ved Andover.

Æthelweard var forfatter av en latinsk krønike, med sluttpunkt i 975. Fram til året 892 har han i stor grad basert seg på Den angelsaksiske krøniken, med få egne opplysninger. For tiden etter 892 har han stort sett vært uavhengig av denne. Fremstillingen er sterkt retorisk, og selv om han holdt seg unna det altfor kortfattede, er det ofte vanskelig å klarlegge innholdet.

Nyere forskning mener å påvise at krøniken var en bestilling fra abbedissen Matilde i Essen. Hun var en slektning av Æthelweard og krøniken er nærmest en slags slektshistorie. Abbedissen kunne ikke gammelengelsk, språket Æthelweard behersket best.

Æthelweard hadde tilgang til en nå tapt versjon av Den angelsaksiske krøniken. Han var et eksempel på en sekulær skriver i en tid hvor skrivekyndighet var reservert munker.