«Röda Draken»
| «Röda Draken» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Karriere | |||
| Land | Sverige | ||
| Skipstype | Storskip av type karakk eller gallion | ||
| Bygget | ved Västervik | ||
| Kjølstrekking | 1564 | ||
| Sjøsatt | 1566 | ||
| Operativ | 1567-71 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 2000 tonn | ||
| Lengde | Uklart, trolig over 49-50 meter | ||
| Bestykning | 100 skyts, hvorav: 2 hele kartov skyts 7 halv kartov skyts 2 feltslange kanoner | ||
| Mannskap | 620 mann som normal besetning 1.213 mann som besetning på flaggskip | ||
«Röde Draken» («Store Draken») ble bygget under den nordiske sjuårskrigen som en direkte erstatter av det svenske flaggskipet «Makalös» som hadde gått tapt under det blodige slaget ved Öland den 31. juli 1564. Dette storskipet skulle bli noe større enn det forrige flaggskipet som hadde et deplasement på 700 lester (1800 tonn) og en bestykning på 173 skyts hvorav 4 hele kartov kanoner samt en lengde som trolig var på 49 meter.
Men arbeidet gikk tregt, og etter å ha blitt sjøsatt i 1566, senket det utenfor slippen. Det ble berget i det neste året for reparasjonsarbeid. Det ble først ferdigbygget i 1567 og flyttet til Stockholm for videre arbeid. Det kan ha vært det svenske «panserskipet» beskrevet av tyskeren Samuel Kiechel i 1570-årene.
Skipsbyggingen[rediger | rediger kilde]
Erik XIV, kongen i Sverige, sendte skipsbyggemesteren Adrian til et verft i Västervik for å bygge et nytt storskip. Den berømte skipsbyggeren som bare var kjent som «mäster Adrian», hadde en meget sterk innflytelse på det svenske byggeriet av orlogsskip i Erik XIVs regjeringstid deriblant det kjente «Elefanten», som var sjøsatt i 1559. Mester Adrian var først kalt «Adrian Lifländer» som en beboer fra Livland som hadde flyttet til Sverige fra byen Riga, men også som «holländaren» ettersom hans slekt nedstammet fra Holland. Mester Adrian som den meste innflytelsesrike skipsbyggeren hadde sitt virke i Stockholm og Västervik der flere fartøyer var bygd for den svenske flottan.
Ifølge et brev datert til 2. november 1564 ble det hugd ned trær for byggingen av et skip ved Västervik, og mester Adrian begynte allerede kjølstrekkingen for det planlagte skipet som skulle bli litt større enn «Makalös». I det neste året ble anvisninger om hvordan prosjektet skulle gjennomføres, nedskrevet på et brev fra kongen til skipsbyggeren i mars 1565. Dette viktige dokumentet som er bevart for ettertiden, er interessant fordi en skamplun eller en plan enten som tegning eller som modell var brukt for byggingen av storskipet.
Mester Adrian måtte følge skamplunen som gjenviste den planlagte utformningen av storskipet, som også skulle ha innsvingende skipssider, som kalles «tumblehome» i internasjonal omstendigheter. Egentlig hadde større seilskiper av type karakker innsvingende skipssider helt siden 1400-tallet, og dermed skilt seg fra cochaer i middelhavsområdet. Erik XIV i hans brev spesifiserte dette konstruksjonstrekket i hans instruksene. Det kan være i forbindelse med den nye taktikken svenskene hadde brukt med større bruk av artilleri enn tidligere for å slå ut fiendens skip, den vanlige taktikken under et sjøslag var å entre fiendens skip i nærkamp mann mot mann. Med et skrog bygd i tumblehome ble det vanskelige å ta seg over fra reling til reling.
Arbeidet i begynnelsen gikk raskt, men størrelsen på storskipet fulgt etter hvert til at det ble tregere. Ved 20. august 1566 ble det meddelt at storskipet som var døpt «Neptunus», var ferdigbygget etter ett og ett halvt års arbeid, og sjøsettingen skulle begynne. Men like etter sjøsettingen begynte «Neptunus» å synke, og ble sittende fast på grunnen. Det skulle ha hendt i månedene august til september 1566. Skipsbyggeren hadde i forveien dratt til Stockholm. Det ble deretter besluttet at skipet skulle berges, repareres og føres til Stockholm.
Først i januar 1567 var «Neptunus» berget og ført tilbake på slippen i Västervik. I de neste månedene ble storskipet reparert og klargjort for reisen til Stockholm, og den 15. april 1567 var arbeidet overstått. Deretter ble skipet flyttet nordover, men arbeidet for å utruste skipet til et operativt krigsskip ble forsinket av de indre urolighetene i Sverige i 1567-68, som sluttet med at Erik XIV ble styrt av sine brødre fra tronen.
«Röda Draken»[rediger | rediger kilde]
I 1569 etter Johan III hadde overtatt tronen og makten som svenskekonge, ble storskipet fra Västervik som het «Neptunus», omdøpt til «Röde Draken». Det ble også kjent som «Store Draken». I 1571 var dette nye storskipet utrustet med 100 skyts hvorav to hele kartov kanoner og 7 halve kartov kanoner, som skulle brukes som admiralskip for den svenske flåten.
Erfaringene fra sjøslagene hadde vist at stridighetene ofte konsentrerte seg om flaggskipene som dermed ble meget sterkt beskadet med stor tap av personell. Som resultat ble besetningen på et skip mye større enn normalt om det ble et admiralskip. Den normale besetningen under full opprustning om bord på «Röde Draken», det største krigsskipet i Sverige siden 1564, var på 620 mann. Som admiralskip ble det 1 213 mann ombord, som vist på et dokument fra 1579.
Storskipet kom for sent til å delta i sjøstrid under krigen, en skjebne som også deles av de andre admiralskipene «Fortuna» i Danmark-Norge og «Adler von Lübeck» i Lübeck som kunne ha støttet på deres svenske motstykke i årene fram til 1570. Men det gjorde inntrykk på utenlandske representanter som den tyske Samuel Kiechel som berettet om et skip som het «Store Draken», som skulle være «pansret» med jernmalm, og dermed skulle være «ugjennomtrengelig for kanonkuler».
Det svenske «panserskipet» i 1570-årene skulle ha et vern av jernmalm som ble fylt opp mellom bordene fra vannlinjen oppover langs skipssidene som en slags primitiv form for pansring, Kiechel skrevet: «-sådan den kommer ur bergen, så att skyttet studsar tillbaka därifrån och icke lätteligan gär igennom skeppet». Det har dels blitt bekreftet av andre kilder om en slik ekstraordinær beskyttelse på de svenske krigsskipene. William Bourne hevdet et av Erik XIVs skipene var skuddsikkert over vannlinjen for en kanonkule fra en slange (langløpet kanon). Men om «panserskip» hadde sett kamp i årene 1563 til 1566, er ikke kjent, eller om det var et eksperiment etter sjøkrigen hadde ebbet ut.
«Röda Draken» kan ha vært åsted for et eksperiment som dog ble kortvarig ettersom det ikke lenge kom større sjøoperasjoner for den svenske flåten for mange tiår. Først i 1611 begynte en ny sjøkrig, men da var den svenske flåten redustert i tallet over skip og styrke av samlet bestykning i forholdet til den dansk-norske flåten. I mellomtiden var skipet tatt ut av tjeneste og opphugd i 1591, erstattet av et mye større skip kalt «Stora Skeppet», som var sjøsatt i 1594 som «Draken» med et deplasement på 2400 tonn.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Stora Flottans Historia Bind 1 1521-1679, Malmö 1942
- Alexej Smirnov, Det första Stora kriget, 2009, ISBN 978-91-7329-020-3