Reproduksjonstall: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Neste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Hentet fra snl.no og enwiki. Tabellen er klipp og lim fra enwiki.
(Ingen forskjell)

Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 13:49

Anslått R0 for kjente sykdommer [1]
Sykdom Smittemetode R0
Meslinger luftbåren 12–18[2]
Vannkopper (varicella) luftbåren 10–12[3]
Polio Gjennom munnnen 5–7
Røde hunder Dråper i luft 5–7
Kusma Dråper i luft 4–7
Kikhoste Dråper i luft 5.5[4]
Kopper Dråper i luft 3.5–6[5]
HIV/AIDS Kroppsvæsker 2–5
SARS Dråper i luft 2–5[6]
Forkjølelse Dråper i luft 2–3[7]
Difteri Spytt 1.7–4.3[8]
SARS-CoV-2/COVID-19 Dråper i luft 1.4–3.9[9][10][11]
Influensa
(Spanskesyken)		 Dråper i luft 1.4–2.8[12]
Influensa
(Svineinfluensa)		 Dråper i luft 1.4–1.6[13]
Influensa
(Sesonginfluensa)		 Dråper i luft 0.9–2.1[13]
MERS Dråper i luft 0.3–0.8[14]

Reproduksjonstallet eller det basale reproduksjonstallet, skrevet som R0, forteller hvor mange hvor mange en smittet i gjennomsnitt smitter i en befolkning der alle er mottagelige for smitten. Det basale reproduksjonstallet er uavhengig av hvor mange som er vaksinert eller immune, mens det effektive reproduksjonstallet RE vil bli påvirket av slike tiltak.

Reproduksjonstallet R0 kan variere og smitte kan f.eks. skje raskere i kaldt klima enn i varmt klima, og spres fortere der folk bor tett enn der det er god plass. R0 er ikke en biologisk konstant for et bestemt smittestoff eller et mål på sykdommens alvorlighet. R0 er et tall uten benevning, og angir følgelig ikke smitteutbredelse over tid. R0 er en funksjon av både menneskelige faktorer samt smittestoffets biologiske egenskaper. [15] Modellene som brukes for å beregne R0 er avhengige av riktige data. Antall smittede blir lett underestimert fordi noen smittede har få eller ingen symptomer og på grunn av manglende smitteoppsporing eller manglende testkapasitet. [16]

Reproduksjonstallet er viktig for å modellere hvordan en sykdom kan spre seg, og ut fra modellene kan man si noe om behovet for helsehjelp eller legemidler.

Beregning av R0

R0 er så mange en smittet i gjennomsnitt sprer smitten til. Ebola har en R0 på ca 2, så i gjennomsnitt vil en med Ebola smitte to andre. SARS har ca 4 og smitter mye raskere.

R0 avhenger av: [15]

  • antall personer den smittede har kontakt med
  • sannsynligheten for smitteoverføring ved hver kontakt
  • varigheten av smittbarhet hos den infiserte

Fordi R0 påvirkes av flere biologiske og sosiale faktorer, blir R0 vanligvis beregnet ved hjelp av avanserte matematiske modeller. R0 kan uttrykkes som produktet av smittsomheten β, kontakthyppigheten c og varigheten av den smittsomme perioden D: R0 = β × c × D

Hvis R0 er større enn 1, forventes epidemien å fortsette. Hvis R0 er under 1, forventes epidemien etter hvert å dø ut. [15] Hvis R0 er over 3 vil mer enn 90% av en befolkning bli smittet. [16]

Referanser

  1. ^ Unless noted R0 values are from History and Epidemiology of Global Smallpox Eradication (Arkivert 2016-05-10 hos Wayback Machine), a module of the training course "Smallpox: Disease, Prevention, and Intervention". The CDC and the World Health Organization, 2001. Slide 17. This gives sources as "Modified from Epid Rev 1993;15: 265-302, Am J Prev Med 2001; 20 (4S): 88-153, MMWR 2000; 49 (SS-9); 27-38"
  2. ^ Guerra, Fiona M.; Bolotin, Shelly; Lim, Gillian; Heffernan, Jane; Deeks, Shelley L.; Li, Ye; Crowcroft, Natasha S. (1 December 2017). «The basic reproduction number (R0) of measles: a systematic review». The Lancet Infectious Diseases. 17 (12): e420–e428. doi:10.1016/S1473-3099(17)30307-9. Besøkt 18 March 2020.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  3. ^ Health Care Worker Information (PDF). Besøkt 27. mars 2020. 
  4. ^ «Incidence and reproduction numbers of pertussis: estimates from serological and social contact data in five European countries.». PLOS Med. 7 (6): e1000291. 2010. PMC 2889930 Åpent tilgjengelig. PMID 20585374. doi:10.1371/journal.pmed.1000291. 
  5. ^ Gani, Raymond; Leach, Steve (December 2001). «Transmission potential of smallpox in contemporary populations». Nature. 414 (6865): 748–751. doi:10.1038/414748a. Besøkt 18 March 2020.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  6. ^ «Different epidemic curves for severe acute respiratory syndrome reveal similar impacts of control measures». Am. J. Epidemiol. 160 (6): 509–16. 2004. PMID 15353409. doi:10.1093/aje/kwh255. Arkivert fra originalen 6. oktober 2007. 
  7. ^ «Magic formula that will determine whether Ebola is beaten». The Telegraph. Telegraph.Co.Uk. Besøkt 30 March 2020.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  8. ^ Truelove, Shaun A.; Keegan, Lindsay T.; Moss, William J.; Chaisson, Lelia H.; Macher, Emilie; Azman, Andrew S.; Lessler, Justin. «Clinical and Epidemiological Aspects of Diphtheria: A Systematic Review and Pooled Analysis». Clinical Infectious Diseases. doi:10.1093/cid/ciz808. Besøkt 18 March 2020.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  9. ^ «Early Transmission Dynamics in Wuhan, China, of Novel Coronavirus-Infected Pneumonia». The New England Journal of Medicine. January 2020. PMID 31995857. doi:10.1056/NEJMoa2001316.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  10. ^ Riou, Julien and Althaus, Christian L. (2020). «Pattern of early human-to-human transmission of Wuhan 2019 novel coronavirus (2019-nCoV), December 2019 to January 2020». Eurosurveillance. 25 (4). PMC 7001239 Åpent tilgjengelig. PMID 32019669. doi:10.2807/1560-7917.ES.2020.25.4.2000058. 
  11. ^ Wu, Joseph T.; Leung, Kathy; Bushman, Mary; Kishore, Nishant; Niehus, Rene; de Salazar, Pablo M.; Cowling, Benjamin J.; Lipsitch, Marc; Leung, Gabriel M. (19 March 2020). «Estimating clinical severity of COVID-19 from the transmission dynamics in Wuhan, China». Nature Medicine: 1–5. doi:10.1038/s41591-020-0822-7.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  12. ^ Ferguson NM; Cummings DA; Fraser C; Cajka JC; Cooley PC; Burke DS (2006). «Strategies for mitigating an influenza pandemic». Nature. 442 (7101): 448-452. PMID 16642006. doi:10.1038/nature04795. 
  13. ^ a b Coburn BJ; Wagner BG; Blower S (2009). «Modeling influenza epidemics and pandemics: insights into the future of swine flu (H1N1)». BMC Medicine. 7. Article 30. PMID 19545404. doi:10.1186/1741-7015-7-30. 
  14. ^ Kucharski, Adam and Althaus, Christian L. (2015). «The role of superspreading in Middle East respiratory syndrome coronavirus (MERS-CoV) transmission». Eurosurveillance. 20 (26): 14–8. PMID 26132768. doi:10.2807/1560-7917.ES2015.20.25.21167. 
  15. ^ a b c Effektivt reproduksjonstall snl.no
  16. ^ a b Covid-19: Simuleringsmodeller ved epidemier
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Reproduksjonstall&oldid=20348432»