Trofim Lysenko: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{infoboks biografi}} |
{{infoboks biografi}} |
||
'''Trofim Denisovitsj Lysenko''' ([[russisk]]: Трофим Денисович Лысенко |
'''Trofim Denisovitsj Lysenko''' ([[russisk]]: Трофим Денисович Лысенко, født {{JULGREGDATO|29|9|1898|Lenke="sann"}} i [[Karlivka|Karlovka]]i [[Tsarrussland]], død [[20. november]] [[1976]]) var en [[Ukraina|ukrainsk]] [[biologi|biolog]] og landbruksforsker som takke være sterk støtte fra [[Josef Stalin]] fikk stor innflytelse på sovjetisk og senere på kinesisk jordbrukspolitikk. |
||
En rekke av hans idéer om [[evolusjon]], som fremfor alt fant støtte av bolsjevikene i [[Sovjetunionen]] og i [[Folkerepublikken Kina]],ble også hyllet av ideologisk allierte intellektuelle i vest (deriblant [[George Bernard Shaw]]).<ref>[http://www.marxists.org/reference/archive/shaw/works/lysenko.htm The Lysenko Muddle] Labour Monthly, januari 1949</ref> |
En rekke av hans idéer om [[evolusjon]], som fremfor alt fant støtte av bolsjevikene i [[Sovjetunionen]] og i [[Folkerepublikken Kina]], ble også hyllet av ideologisk allierte intellektuelle i vest (deriblant [[George Bernard Shaw]]).<ref>[http://www.marxists.org/reference/archive/shaw/works/lysenko.htm The Lysenko Muddle] Labour Monthly, januari 1949</ref> |
||
==Biografi== |
==Biografi== |
||
Trofim Lysenko kom fra an bodefamilie; han var sønn av Denis og Oksana Lysenko som bodde i Karlivka i [[guvernementet Poltava]] i Russlands [[ukraina|ukrainske]] del. |
|||
| ⚫ | |||
Som ung mann arbeidet han ved ''Kievs jordbruksinstitutt'' (nåe [[National University of Life and Environmental Sciences of Ukraine]]) og beskjeftiget seg blant annet med å konvertere vinterhvete til vårhvete - altså få egenskaper som egnet seg for våren. Konversjonen av vinterhvete til vårvete var ikke noen ny oppdagelse. Vitenskapelige eksperimenter var blitt foretatt tidligere av [[Nikolaj Vavilov]].<ref>{{cite journal |last1= Li |first1= X. |last2= Liu |first2= Y. |title= The conversion of spring wheat into winter wheat and vice versa: False claim or Lamarckian inheritance? |journal= [[Journal of Biosciences]] |volume= 35 |issue= 2 |year= 2010 |pages= 321–25 |doi=10.1007/s12038-010-0035-1}}</ref> Det var Vavilov som til å begynne med støttet Lysenko og oppmuntret ham i denne forskning. Lysenko hadde problemer med å dyrke visse vekster (som erter og hvete) gjennom de strenge vintrene. Men da han kunngjorde å ha lykkes, kom det lovord fra den sovjetiske avisen ''[[Pravda]]'' som gjorde viden kjent hans påstander om å ha funnet en måte å øke fruktbarheten på markene uten å gruke gjødsel eller mineraler, og for å ha påvist at en vinteravling av [[erter]] kunne dyrkes i [[Aserbajdsjen]] og «gjøre de ufruktbare marker i [[Transkaucasus]] grønne om vinteren slik at kveget ikke går til grunne på grunn av dårlig fôring, og den tyrkiske bonde vil leve gjennom vinteren uten å skjelve ved tanken på morgendagen.»<ref name="LA">{{cite book |first= David |last= Joravsky |title= The Lysenko Affair |publisher= [[University Of Chicago Press]] |year= 1986 |isbn= |page= |ref= {{SfnRef|Joravsky|1896}}}} «turning the barren fields of the Transcaucasus green in winter, so that cattle will not perish from poor feeding, and the peasant Turk will live through the winter without trembling for tomorrow.»</ref> |
|||
| ⚫ | |||
| ⚫ | Denne teori som gjorde Lysenko kjent i 1929 var såkalt «vernalisasjon». Den gikk ut på å kjøle ned vinter[[hvete]], for så å plante den senere enn normalt, kunne man få langt større avlinger enn med vanlig vinterhvete. Fordi kommunistpartiet ønsket høyere avlinger etter krisen forårsaket av den mislykkede kollektiviseringspolitikken passet ideen om «vernalisasjon» myndighetene. Lysenko ble forfremmet til unionens sentrale planteforedlingsinstitutt i Odessa, som leder av et nyopprettet Institutt for vernalisasjon. Han fikk grunnlagt et ''Tidsskrift for vernalisasjon'' for å spre påstander om hvordan bruksområdet til metoden kunne brukes på bomull, poteter og andre planter. |
||
| ⚫ | I bunnen for Lysenkos teorier er hans applikasjon av den såkalte [[lamarckisme]], troen på at ervervede egenskaper kunne overføres til avkommet. Dette synet var forlatt i biologifaget i vestlige land til fordel for [[Mendels arvelover|mendelsk arvelære]]. Men fordi Lysenkos teorier passet ideologien til kommunistpartiet i [[Stalinisme|Stalin-epoken]] der [[den dialektiske materialisme]] sod sterk og ble bragt til å være det styrende prinsipp på fagfelt etter fagfelt, fikk Lysenkos [[pseudovitenskap]]lige ideer støtte fra [[Sovjetunionens kommunistiske parti|partiet]]. Fra 1930-tallet og fram til 1960-tallet dominerte han fullstendig sovjetisk landbruksforskning, med tildels katastrofale resultater både for landbruket og for all biologisk forskning i Sovjet. |
||
==Referanser== |
|||
<referanser/> |
|||
== Litteratur == |
== Litteratur == |
||
Sideversjonen fra 24. jul. 2019 kl. 09:38
| Trofim Lysenko | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. sep. 1898 Karlivka[1] | ||
| Død | 20. nov. 1976[2][3][4][5] (78 år) Moskva[6] | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, genetiker, botaniker, oppfinner, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det ukrainske nasjonaluniversitetet for bio- og miljøvitenskap (1922–1925) Uman National University of Horticulture (1917–1921) | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Den russiske republikk Den ukrainske folkerepublikk Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk (1919–1923) Sovjetunionen (1923–) | ||
| Gravlagt | Kuntsevo gravlund | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Det russiske vitenskapsakademi
Sovjetunionens vitenskapsakademi Det bulgarske vitenskapsakademiet Sovjetunionens sentrale eksekutivkomité VASKhNIL Extraordinary State Commission Det øverste sovjet | ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
Stalinprisen (1941)
Leninordenen (1935) Helt av det sosialistiske arbeidet Den ukrainske sovjetrepublikkens Arbeidets røde fanes orden (1931) Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 «Arbeidets helt«-medaljen (1959) Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum Honorary Academician of VRAL (2016) Stalinprisen (1943) Stalinprisen (1949) Zolotaja medal imeni I. I. Metsjnikova (1950) State Stalin Prize, 1st degree Orders and Medals of Soviet Republics | ||
Trofim Denisovitsj Lysenko (russisk: Трофим Денисович Лысенко, født 17. septemberjul./ 29. september 1898greg. i Karlovkai Tsarrussland, død 20. november 1976) var en ukrainsk biolog og landbruksforsker som takke være sterk støtte fra Josef Stalin fikk stor innflytelse på sovjetisk og senere på kinesisk jordbrukspolitikk.
En rekke av hans idéer om evolusjon, som fremfor alt fant støtte av bolsjevikene i Sovjetunionen og i Folkerepublikken Kina, ble også hyllet av ideologisk allierte intellektuelle i vest (deriblant George Bernard Shaw).[7]
Biografi
Trofim Lysenko kom fra an bodefamilie; han var sønn av Denis og Oksana Lysenko som bodde i Karlivka i guvernementet Poltava i Russlands ukrainske del.
Som ung mann arbeidet han ved Kievs jordbruksinstitutt (nåe National University of Life and Environmental Sciences of Ukraine) og beskjeftiget seg blant annet med å konvertere vinterhvete til vårhvete - altså få egenskaper som egnet seg for våren. Konversjonen av vinterhvete til vårvete var ikke noen ny oppdagelse. Vitenskapelige eksperimenter var blitt foretatt tidligere av Nikolaj Vavilov.[8] Det var Vavilov som til å begynne med støttet Lysenko og oppmuntret ham i denne forskning. Lysenko hadde problemer med å dyrke visse vekster (som erter og hvete) gjennom de strenge vintrene. Men da han kunngjorde å ha lykkes, kom det lovord fra den sovjetiske avisen Pravda som gjorde viden kjent hans påstander om å ha funnet en måte å øke fruktbarheten på markene uten å gruke gjødsel eller mineraler, og for å ha påvist at en vinteravling av erter kunne dyrkes i Aserbajdsjen og «gjøre de ufruktbare marker i Transkaucasus grønne om vinteren slik at kveget ikke går til grunne på grunn av dårlig fôring, og den tyrkiske bonde vil leve gjennom vinteren uten å skjelve ved tanken på morgendagen.»[9]
Denne teori som gjorde Lysenko kjent i 1929 var såkalt «vernalisasjon». Den gikk ut på å kjøle ned vinterhvete, for så å plante den senere enn normalt, kunne man få langt større avlinger enn med vanlig vinterhvete. Fordi kommunistpartiet ønsket høyere avlinger etter krisen forårsaket av den mislykkede kollektiviseringspolitikken passet ideen om «vernalisasjon» myndighetene. Lysenko ble forfremmet til unionens sentrale planteforedlingsinstitutt i Odessa, som leder av et nyopprettet Institutt for vernalisasjon. Han fikk grunnlagt et Tidsskrift for vernalisasjon for å spre påstander om hvordan bruksområdet til metoden kunne brukes på bomull, poteter og andre planter.
I bunnen for Lysenkos teorier er hans applikasjon av den såkalte lamarckisme, troen på at ervervede egenskaper kunne overføres til avkommet. Dette synet var forlatt i biologifaget i vestlige land til fordel for mendelsk arvelære. Men fordi Lysenkos teorier passet ideologien til kommunistpartiet i Stalin-epoken der den dialektiske materialisme sod sterk og ble bragt til å være det styrende prinsipp på fagfelt etter fagfelt, fikk Lysenkos pseudovitenskaplige ideer støtte fra partiet. Fra 1930-tallet og fram til 1960-tallet dominerte han fullstendig sovjetisk landbruksforskning, med tildels katastrofale resultater både for landbruket og for all biologisk forskning i Sovjet.
Referanser
<referanser/>
Litteratur
- Erik Tunstad Trofim Lysenko – den stalinistiske biologiens despot i Emberland & Pettersen (red) Fyrster i tåkeland Humanist forlag 2011 ISBN 9788292622810
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Лысенко Трофим Денисович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Trofim-Denisovich-Lysenko, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Trofim D. Lyssenko, Munzinger IBA 00000002068, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 34872, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Trofim Denisovitsj Lysenko, Store norske leksikon-ID Trofim_Denisovitsj_Lysenko[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Trofim-Denisovich-Lysenko, besøkt 16. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Lysenko Muddle Labour Monthly, januari 1949
- ^ Li, X.; Liu, Y. (2010). «The conversion of spring wheat into winter wheat and vice versa: False claim or Lamarckian inheritance?». Journal of Biosciences. 35 (2): 321–25. doi:10.1007/s12038-010-0035-1.
- ^ Joravsky, David (1986). The Lysenko Affair. University Of Chicago Press. «turning the barren fields of the Transcaucasus green in winter, so that cattle will not perish from poor feeding, and the peasant Turk will live through the winter without trembling for tomorrow.»