Dorgon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Jeblad (bot) (diskusjon | bidrag)
m tomt argument
Mycomp (diskusjon | bidrag)
for det meste referanser
Linje 1: Linje 1:
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{infoboks biografi}}
{{infoboks biografi}}
'''Dorgon''' ([[kinesisk]]: 多爾袞, [[pinyin]]: ''Duō'ěrgǔn'', [[mandsjuisk]]: [[Fil: Dorgon.png|18px]] = «grevling»; født [[17. november]] [[1612]] i Yenden i Mandsjuria – nå [[Xinbin]] i provinsen [[Liaoning]] i [[Folkerepublikken Kina|Kina]], død [[31. desember]] [[1650]]) var en [[mandsjuer|mandsjuisk]] prins og makthaver.
'''Dorgon''' ([[kinesisk]]: 多爾袞, [[pinyin]]: ''Duō'ěrgǔn'', [[mandsjuisk]]: [[Fil: Dorgon.png|18px]] = «grevling»; født [[17. november]] [[1612]] i Yenden i Mandsjuria – nå [[Xinbin]] i provinsen [[Liaoning]] i [[Folkerepublikken Kina|Kina]], død [[31. desember]] [[1650]]) var en [[mandsjuer|mandsjuisk]] prins og makthaver.


Han var sønn av [[Nurhaci]] og [[fru Abahai]], og onkelen til den første av [[Qing-dynastiet]]s keisere, [[Shunzhi-keiseren|Fu Lin]]. Han regjerte så å si uinnskrenket i hans sted mens denne var mindreårig. Han var ved siden av Nurhaci en av de viktigste veiberedere for Qing-dynastiet. Det var han som i 1644 kommanderte den mandsjuhæren som erobret [[Beijing]].
Han var sønn av [[Nurhaci]] og en av hans koner, Hsiao-lieh (også skrevet Xiao-lie eller Xiaoliewu, som fikk tittelen keiserinne av Dorgon rett før han døde),<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=BRl1sWYShpcC&pg=RA1-PA197&lpg=RA1-PA197&dq=%22dorgon's+mother%22&source=bl&ots=DsmF5h1xOg&sig=pIg-1NFqvqzuZEeuiE3PvEGysU4&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiuvLX0lsjXAhUHsJQKHcurDu4Q6AEIbDAP#v=onepage&q=%22dorgon's%20mother%22&f=false|tittel=Events That Formed the Modern World|etternavn=Thackeray|fornavn=Frank W.|etternavn2=Findling|fornavn2=John E.|dato=2012-05-31|utgiver=ABC-CLIO|isbn=9781598849011|språk=en}}</ref> og onkelen til den første av [[Qing-dynastiet]]s keisere, [[Shunzhi-keiseren|Fu Lin]].<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=HaHdAAAAQBAJ&pg=PA421&dq=%22dorgon%22+nurhachi&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjz-fKuk8jXAhVCnJQKHbWvBNkQ6AEIJjAA#v=onepage&q=%22dorgon%22%20nurhachi&f=false|tittel=The 17th and 18th Centuries: Dictionary of World Biography|etternavn=Magill|fornavn=Frank N.|dato=2013-09-13|utgiver=Routledge|isbn=9781135924140|språk=en}}</ref> Han regjerte så å si uinnskrenket i hans sted mens denne var mindreårig. Han var ved siden av Nurhaci en av de viktigste veiberedere for Qing-dynastiet. Det var han som i 1644 kommanderte den mandsjuhæren som erobret [[Beijing]].


Det var Dorgon som i 1645 utferdiget det ediktet som tvang alle [[hankineser]]e å rake av seg håret på pannen og bære [[hårpisk]] i nakken.
Det var Dorgon som i 1645 utferdiget det ediktet som tvang alle [[hankineser]]e å rake av seg håret på pannen og bære [[hårpisk]] i nakken.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=fYY0AAAAQBAJ&pg=PT27&dq=%22dorgon%22+hairstyle&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiir67DkMjXAhXBppQKHRJRCJQQ6AEIJjAA#v=onepage&q=%22dorgon%22%20hairstyle&f=false|tittel=State versus Gentry in Early Qing Dynasty China, 1644-1699|etternavn=Miller|fornavn=H.|dato=2013-07-24|utgiver=Springer|isbn=9781137334060|språk=en}}</ref>


Han døde brått under en jakt i Kharahotun ([[Chengde]] i provinsen [[Hebei]]).
Han døde brått under en jakt i Kharahotun ([[Chengde]] i provinsen [[Hebei]]).


Dorgon ble etter sin død gitt keisertittel – den eneste gangen dette skjedde under [[Qing-dynastiet]]. Han fikk tittelen «Maode Xiuyuan Guangyie Dinggong Anmin Lizheng Cheng Jingyi Huangdi» (懋德修遠廣業定功安民立政誠敬義皇帝). Selv [[Shunzhi-keiseren]] bøyde seg dypt tre ganger foran hans kiste.
Dorgon ble etter sin død gitt keisertittel – den eneste gangen dette skjedde under [[Qing-dynastiet]]. Han fikk tittelen «Maode Xiuyuan Guangyie Dinggong Anmin Lizheng Cheng Jingyi Huangdi» (懋德修遠廣業定功安民立政誠敬義皇帝). Selv [[Shunzhi-keiseren]] bøyde seg dypt tre ganger foran hans kiste.{{Trenger referanse}}

Noen måneder etter at Dorgon døde ble han fordømt av Qing-dynastiet og anklaget for diverse forbrytelser, men ble rehabilitert 130 år senere av keiser [[Qianlong-keiseren|Qianglong]].<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=fTu2CAAAQBAJ&pg=PA35&dq=%22dorgon%22+shunzhi&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjeu-LAkcjXAhUDLpQKHXW2Cq0Q6AEILDAB#v=onepage&q=%22dorgon%22%20shunzhi&f=false|tittel=Rereading Modern Chinese History|etternavn=Weizheng|fornavn=Zhu|dato=2015-04-23|utgiver=BRILL|isbn=9789004293311|språk=en}}</ref>

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}



Sideversjonen fra 18. nov. 2017 kl. 15:09

Dorgon
Født17. nov. 1612[1]Rediger på Wikidata
Hetu Ala City
Død31. des. 1650[1]Rediger på Wikidata (38 år)
Chengde
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
EktefelleEmpress Jingxiaoyi
Princess Uisun
ボルジギト氏 (ホーゲの側室、のちドルゴンの側室)
Enkekeiserinne Xiaozhuang
FarNurhaci[2]
MorAbahai
Søsken
23 oppføringer
Princess Donggo
Princess Nunje
Mangguji
Princess Mukushen
fifth daughter of Nurhaci
sixth daughter of Nurhaci
seventh daughter of Nurhaci
Songgutu
Huang Taiji[3]
Ajige
Abatai
Daišan
Laimbu
abai
Tanggūdai
Manggūltai
Tabai
Babutai
Degelei
Babuhai
Fiyanggū
Cuyen
Dodo
NasjonalitetQing-dynastiet[4]

Dorgon (kinesisk: 多爾袞, pinyin: Duō'ěrgǔn, mandsjuisk: = «grevling»; født 17. november 1612 i Yenden i Mandsjuria – nå Xinbin i provinsen Liaoning i Kina, død 31. desember 1650) var en mandsjuisk prins og makthaver.

Han var sønn av Nurhaci og en av hans koner, Hsiao-lieh (også skrevet Xiao-lie eller Xiaoliewu, som fikk tittelen keiserinne av Dorgon rett før han døde),[5] og onkelen til den første av Qing-dynastiets keisere, Fu Lin.[6] Han regjerte så å si uinnskrenket i hans sted mens denne var mindreårig. Han var ved siden av Nurhaci en av de viktigste veiberedere for Qing-dynastiet. Det var han som i 1644 kommanderte den mandsjuhæren som erobret Beijing.

Det var Dorgon som i 1645 utferdiget det ediktet som tvang alle hankinesere å rake av seg håret på pannen og bære hårpisk i nakken.[7]

Han døde brått under en jakt i Kharahotun (Chengde i provinsen Hebei).

Dorgon ble etter sin død gitt keisertittel – den eneste gangen dette skjedde under Qing-dynastiet. Han fikk tittelen «Maode Xiuyuan Guangyie Dinggong Anmin Lizheng Cheng Jingyi Huangdi» (懋德修遠廣業定功安民立政誠敬義皇帝). Selv Shunzhi-keiseren bøyde seg dypt tre ganger foran hans kiste.[trenger referanse]

Noen måneder etter at Dorgon døde ble han fordømt av Qing-dynastiet og anklaget for diverse forbrytelser, men ble rehabilitert 130 år senere av keiser Qianglong.[8]

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dorgon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 25, kapittel 2[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Search for Modern China, First Edition, side(r) 32, kapittel 2[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Thackeray, Frank W.; Findling, John E. (31. mai 2012). Events That Formed the Modern World (engelsk). ABC-CLIO. ISBN 9781598849011. 
  6. ^ Magill, Frank N. (13. september 2013). The 17th and 18th Centuries: Dictionary of World Biography (engelsk). Routledge. ISBN 9781135924140. 
  7. ^ Miller, H. (24. juli 2013). State versus Gentry in Early Qing Dynasty China, 1644-1699 (engelsk). Springer. ISBN 9781137334060. 
  8. ^ Weizheng, Zhu (23. april 2015). Rereading Modern Chinese History (engelsk). BRILL. ISBN 9789004293311.