Traumatisk inseminasjon

Traumatisk inseminasjon er en uvanlig form for indre befruktning her penis brukes til å skape et sår i hunnens ytterhud som sæden sprøytes inn gjennom. I de fleste tilfeller skjer dette på andre steder enn gjennom hunnens kjønnsorganer. Fenomenet kjennes hos mange grupper, særlig hos hemafrodittiske grupper, men er ikke kjent fra hos virveldyr.

Mekanisme

Arter med indre befruktning har egne hunnlige kjønnsorgan der eggene dannes og befruktes. Hos de aller fleste slike arter vil paring foregå ved at en penis eller hemipenis føres inn i dette organet og spøter inn sæden der. Hos enkelte arter vil imidlertid spermiene ta seg fram til egget uavhengig av hvor i kroppen de sprøytes inn. Hos slike dyr kan spermiene overføres til hunnen gjennom sår på kroppen. Hos insekter med slik formering må hannen sprenge seg vei gjennom hunnens ytre skjelett. Hannes kjønnsorganer har egne strukturer som klipper hull og sprenger seg vei inn i hunnen. Hos flatormer har er penis utkrengbar og utstyrt med en spiss med mothaker. Under paring vil de to partene forsøke å stikke hverandre med penis og på den måte befrukte motpartens egg.

Sårdannelse ved paring fører ikke i alle tilfeller til inseminering. Hos snutebillen Callosobruchus maculatus vil den piggete tuppen på hannens kjønnsorgan skade hunnen i og rundt rundt genitalåpningen, men ingen spermoverføring skjer gjennom disse sårene.

Forekomst

Traumatisk inseminasjon er uvanlig hos dyr med separate hunn- og hannindivider, der de fleste tilfellene av slik inseminasjon finnes hos parasittiske teger. Hos flere hermafroditter er denne formen for forplanting vanligere. Kjente eksempler på traumatisk inseiminering omfatter:

• Snyltetegene Cimicoidea (som omfatter veggedyr) og Miridae, der det har utviklet seg i alle fall tre ganger uavhengig av hverandre.
• Enkelte arter av banafluer (slekten Drosophila).
• Hos den parasittiske viftevingen Xenos vesparum foregår paringen enten via åpninger separat fra fra hunnens kjønnsåpning eller ved direkte innsprøyting i hunnens hemolymfe («blod»).
• Edderkoppen Harpactea sadistica har et system der hannen stikker hull på hunnens bakkropp i nærheten av hennes kjønnsåpning og sprøyter sæden dirkte inn i ovariene, i stedet for å spreøyte den inn i hunnens sædgjemmeres lik som hos andre edderkopper. Denne framgangsmåten ved paring er opphavet til det uvanlige artsnavnet sadistica.
• Hos rundormene i slektene Auchenacantha, Citellina, Passalurus og sansynligvis Austroxyris stikker hannen hull på hunnens kutikila og inseminerer hunnen via kroppshulen.
• Traumatisk inseminasjon er trolig vanlig hos krassere, en gruppe innvollsormer som lever i tarmen til vertene. En parringsplugg funnet i siden på en Pomphorhynchus bulbocolli antyder at slik inseminasjon skjer hos denne. Fordi krasserer sitter huket fast i vertens tarmvgg og bare i liten grad kan bevege seg, har denne formen for inseminering trolig utviklet seg for å komsensere for deres manglende bevegelsesevne.
• To arter av mikroskopiske hjuldyr har et system der hannene legger egg gjennom hunnes ytterhud. I slekten Brachionus stikker hannen hull på ytterhuden, mens i Asplanchna brightwelli skiller hannen ut et sekret som bryter ned hunnens hud, slik at han kan sprøyte spermier inn i såret.
• Flere arter av landlungesnegl avfyrer en eller fler små kalk (mineral)forkalkede piler eller pigger som bryter gjennom partnerens hud og overfører spermiene.
• Flimmerormer (frittlevende flatormer) har utkrengbare peniser med en forkalket spiss i enden, og vil «fekte» med penis til en av dem har satt inn støtet og inseminert motparten. Noen ganger vil de to inseminere hverandre. In another species, Macrostomum hystrix, the worm may also inject its own sperm into its head if other mates are not available.
• Hos den lille, planteetende bakgjelleneglen Elysia timida foregår parring ved en serie mindre insemineringer gjennom rygghuden før hovedinsemineringen skjer ad normal vei.