Ontogenese: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Sideversjonen fra 15. mai 2017 kl. 00:01

Med ontogenese forstås i alminnelighet historien til en enhets strukturelle dannelse og endringer uten tap av dens organisasjon. Utrykket kommer fra gresk οντογένεση; sammensatt av ον on «vesen» og γέννηση génnisi «fødsel» eller «tilblivelse»). Utrykket ble introdusert av Ernst Haeckel, som først og fremst brukte det i beskrivelsen av fosterutvikling som var hans fagfelt.^[1]

Uttrykket benyttes i flere sammenhenger:

i utviklingspsykologien og psykoanalysen menes individets psykiske utvikling, men også dannelsen av kulturelle enheter som historier, legender og skikker.^[2]
i biologien menes det enkelte levevesens utvikling/utfoldelse fra befruktet eggcelle til adult (voksent) levevesen. Man studerer hvordan et embryo etterhvert får organanlegg, som blir til organer, og hvordan cellene danner stadig mer differensierte vev som inngår i den biologiske spesialisering.^[3]

I videre biologisk forstand benyttes uttrykket de facto også om utviklingen fra befruktning til død, altså utover «genesen».

Referanser

^ Løvtrup, S. (1987). «Phylogenesis, ontogenesis and evolution». Bolletino di zoologia. 54 (3): 199-208. doi:10.1080/11250008709355584. Besøkt 14. mai 2017.
^ Delafield-Butt, J.T.; Trevarthen, C. (2 September 2015). «The ontogenesis of narrative: from moving to meaning». Frontiers in Psychology. 6. doi:10.3389/fpsyg.2015.01157. Besøkt 14 May 2017. Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
^ Thiery, Jean Paul (1 December 2003). «Epithelial–mesenchymal transitions in development and pathologies». Current Opinion in Cell Biology. 15 (6): 740–746. PMID 14644200. doi:10.1016/j.ceb.2003.10.006. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

[1] Løvtrup, S. (1987). «Phylogenesis, ontogenesis and evolution». Bolletino di zoologia. 54 (3): 199-208. doi:10.1080/11250008709355584. Besøkt 14. mai 2017.

[2] Delafield-Butt, J.T.; Trevarthen, C. (2 September 2015). «The ontogenesis of narrative: from moving to meaning». Frontiers in Psychology. 6. doi:10.3389/fpsyg.2015.01157. Besøkt 14 May 2017. Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)

[3] Thiery, Jean Paul (1 December 2003). «Epithelial–mesenchymal transitions in development and pathologies». Current Opinion in Cell Biology. 15 (6): 740–746. PMID 14644200. doi:10.1016/j.ceb.2003.10.006. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

[1]

[2]

[3]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+Med '''ontogenese''' forstås i alminnelighet historien til en enhets strukturelle dannelse og endringer uten tap av dens organisasjon. Utrykket kommer fra [[gresk]] οντογένεση; sammensatt av ον ''on'' «vesen» og γέννηση ''génnisi'' «fødsel» eller «tilblivelse»). Utrykket ble introdusert av [[Ernst Haeckel]], som først og fremst brukte det i beskrivelsen av [[fosterutvikling]] som var hans fagfelt.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Løvtrup, S.|tittel=Phylogenesis, ontogenesis and evolution|publikasjon=Bolletino di zoologia|utgivelsesår=1987|bind=54|nummer=3|side=199-208|doi=10.1080/11250008709355584|url=http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/11250008709355584|besøksdato=2017-05-14}}</ref>
-{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
-Med '''ontogenese''' (fra [[gresk]] οντογένεση; sammensatt av ον ''on'' «vesen» og γέννηση ''génnisi'' «fødsel» eller «tilblivelse») forstås i alminnelighet historien til en enhets strukturelle endringer uten tap av dens organisasjon.
 Uttrykket benyttes i flere sammenhenger:
+* i [[utviklingspsykologi]]en og [[psykoanalyse]]n menes individets psykiske utvikling, men også dannelsen av kulturelle enheter som historier, legender og skikker.<ref>{{cite journal|last1=Delafield-Butt|first1=J.T.|last2=Trevarthen|first2=C.|title=The ontogenesis of narrative: from moving to meaning|journal=Frontiers in Psychology|date=2 September 2015|volume=6|doi=10.3389/fpsyg.2015.01157|url=http://journal.frontiersin.org/article/10.3389/fpsyg.2015.01157/full|accessdate=14 May 2017}}</ref>
-* i [[utviklingspsykologi]]en og [[psykoanalyse]]n menes individets psykiske utvikling.
-* i [[biologi]]en menes det enkelte levevesens utvikling/utfoldelse fra befruktet [[eggcelle]] til adult (voksent) levevesen. Man studerer hvordan et [[embryo]] etterhvert får organanlegg, som blir til organer, og hvordan cellene danner stadig mer differensierte vev som inngår i den biologiske spesialisering.
+* i [[biologi]]en menes det enkelte levevesens utvikling/utfoldelse fra befruktet [[eggcelle]] til adult (voksent) levevesen. Man studerer hvordan et [[embryo]] etterhvert får organanlegg, som blir til organer, og hvordan cellene danner stadig mer differensierte vev som inngår i den biologiske spesialisering.<ref>{{cite journal|last=Thiery|first=Jean Paul|title=Epithelial–mesenchymal transitions in development and pathologies|journal=Current Opinion in Cell Biology|date=1 December 2003|volume=15|issue=6|pages=740–746|doi=10.1016/j.ceb.2003.10.006|pmid=14644200}}</ref>
+I videre biologisk forstand benyttes uttrykket de facto også om [[utvikling (biologi)|utviklingen]] fra befruktning til død, altså utover «genesen».
+==Referanser==
+<references/>
-I videre biologisk forstand benyttes uttrykket de facto også om [[utvikling (biologi)|utviklingen]] fra befruktning til død, altså utover «genesen».
 {{Autoritetsdata}}