Grønnbegerslekta: Forskjell mellom sideversjoner

Grønnbegerslekta
	Småsporet grønnbeger i Wiblingen, Tyskland
	Nomenklatur
	Chlorociboria
	Populærnavn
	grønnbegerslekta
	Klassifikasjon
Rike	Soppriket
Underrike	Dikarya
Divisjon	Sekksporesopper
Underdivisjon	Pezizomycotina
Klasse	Leotiomycetes
Orden	Helotiales
Familie	Helotiaceae
	Økologi
Antall arter:	23 (3 i Norge)
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Europa, Japan, østlige Australia og det Amerikanske kontinent
	Inndelt i

Neste endring →

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Sideversjonen fra 6. feb. 2017 kl. 00:21

Grønnbegerslekta (vitenskapelig: Chlorociboria) er en slekt av begersopper, som i Norge i all hovedsak vokser på død ved (saprofytt). I Norge er det i hovedsak to arter, som er aktuelle. Disse to er småsporet grønnbeger (Chlorociboria aeruginascens) og storsporet grønnbeger (Chlorociboria aeruginosa). Ellers så er også Chlorociboria aeruginella ifølge Artsdatabanken, funnet én gang i Eikesdalen i Nesset kommune på bregnen skogburkne^[2]. Men de to andre artene er funnet nærmest i lanlandet i hele landet på dødt lauvtrevirke. Og det er slik de oppdages lettest, når en finner råttent treverk med en irrgrønn med litt blåskjær grønnfarge i lauvtreverk pa bakken. Men etter noen regndager, så kan en også se begrene på død ved. En del steder er disse ganske vanlige i lauvskog.

Det ser ut som i Artskart småsporet grønnbeger er vanligst på Vestlandet, mens den storsporete er vanligst i lanlandet på Østlandet^[3]. Dette kommer av, at mange av disse er funn registrert fra Artsobservasjoner. Og det er dessverre få av disse, som blir mikroskopiert. Så denne fordelingen blir usikker. Særlig når de mikroskopierte funnene i Stange kommune, alle er småsporet grønnbeger.

Som navnet tilsier, så er den eneste sikre måten å skille disse to artene, ved å se på sporene. Dette må da gjøres i mikroskop.

Der sporene hos småsporet grønnbeger har en størrelse på 5–10 × 1–2,5 µm^[4], de er spoleformet til smalt elliptiske i form^[4], med glatt overflate og de er udelte^[4]. Mens begrene blir 2–10 mm brede og 1–6 mm høye^[4].

Mens sporene hos storsporet grønnbeger har en størrelse på 8–15 × 2–4 µm^[4], de er spoleformet til smalt elliptiske i form^[4], med glatt overflate og de er oftest udelte^[4], men de kan ha én skillevegg. Mens begrene blir 2–5(–10) mm brede og 1–3 mm høye^[4].

Ellers så er det stoffet xylindein, som gir disse artene dems karakteristiske farge^[5].

Og det er gjort seriøs forskning, på hva det er i treverket som øker mengden farge i treverket^[6]. Da treverket blir meget dekorativt, og er ofte ettertraket som råmateriale til diverse treabeid.

Referanser

^ «Chlorociboria, GBIF (Global Biodiversity Information Facility)». [http:/www.gbif.org GBIF (Global Biodiversity Information Facility)]. Besøkt 05. februar 2017. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
^ «Artskart for Chlorociboria aeruginella». Artsdatabanken. Besøkt 05. februar 2017. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp); Ekstern lenke i |utgiver= (hjelp)
^ «Artskart for stor- og småspret begersopp». Artsdatabanken. Besøkt 05. februar 2017. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp); Ekstern lenke i |utgiver= (hjelp)
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Ryman, Svengunnar og Holmåsen, Ingmar (1984). Svampar en fälthandbok (3 utg.). Interpublishing. s. 648. ISBN 91-86448-31-5.
^ Christopher D. Donnera, Anthony N. Cuzzupea, Cheryl L. Falzona, Melvyn Gill (1. april 2012). «Investigations towards the synthesis of xylindein, a blue-green pigment from the fungus Chlorociboria aeruginosa». Science Direct. Besøkt 05. februar 2017. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp); Ekstern lenke i |utgiver= (hjelp)
^ Sara C Robinson, Daniela Tudor, Hilary Snider, og Paul A Cooper (12. mars 2012). «Stimulating growth and xylindein production of Chlorociboria aeruginascens in agar-based systems». NCBI (National Center for Biotechnology Information). Besøkt 05. februar 2017. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp); Ekstern lenke i |utgiver= (hjelp)

Eksterne lenker

(en) Grønnbegerslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) Grønnbegerslekta hos Artsdatabanken
(sv) Grønnbegerslekta hos Dyntaxa
(en) Grønnbegerslekta hos Index Fungorum
(en) Grønnbegerslekta hos MycoBank
(en) Grønnbegerslekta hos NCBI
(en) Kategori:Chlorociboria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Chlorociboria – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Chlorociboria – detaljert informasjon på Wikispecies
Artsobservasjoner
Cyberliber, et mykologisk elektronisk biblotek
Index Fungorum (søkeside)
MycoBank, den fungale nettsiden
Assembling the Fungal Tree of Life

Google bilder

[GBIF-1] «Chlorociboria, GBIF (Global Biodiversity Information Facility)». [http:/www.gbif.org GBIF (Global Biodiversity Information Facility)]. Besøkt 05. februar 2017. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)

[Artskart1-2] «Artskart for Chlorociboria aeruginella». Artsdatabanken. Besøkt 05. februar 2017. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp); Ekstern lenke i |utgiver= (hjelp)

[Artskart2-3] «Artskart for stor- og småspret begersopp». Artsdatabanken. Besøkt 05. februar 2017. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp); Ekstern lenke i |utgiver= (hjelp)

[svampar-4] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Ryman, Svengunnar og Holmåsen, Ingmar (1984). Svampar en fälthandbok (3 utg.). Interpublishing. s. 648. ISBN 91-86448-31-5.

[SD1-5] Christopher D. Donnera, Anthony N. Cuzzupea, Cheryl L. Falzona, Melvyn Gill (1. april 2012). «Investigations towards the synthesis of xylindein, a blue-green pigment from the fungus Chlorociboria aeruginosa». Science Direct. Besøkt 05. februar 2017. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp); Ekstern lenke i |utgiver= (hjelp)

[NCBI1-6] Sara C Robinson, Daniela Tudor, Hilary Snider, og Paul A Cooper (12. mars 2012). «Stimulating growth and xylindein production of Chlorociboria aeruginascens in agar-based systems». NCBI (National Center for Biotechnology Information). Besøkt 05. februar 2017. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp); Ekstern lenke i |utgiver= (hjelp)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]