Vivipari: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
DanmicholoBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
77 659 redigeringer
[Datofiks] accessdate : 18 June 2015 → 18. juni 2015
Linje 3: Linje 3:


==Definisjoner==
==Definisjoner==
===Historie===
Historisk har utrykkene vivipari, [[ovovivipari]] og [[ovipari]] vært brukt om pattedyr til å beskrive henholdsvis [[morkakedyr]], [[pungdyr]] og [[kloakkdyr]]. Disse utrykkene var imidlertid dårlig definerte, og med et utvidet fokus på andre dyregrupper ble det klart at definisjonen av disse begrepene, særlig ovovivipari, inneholdt mange forskjellige og sprikende [[Livshistorieteori|livshistoriestrategier]]. En mer moderne forståelse deler fenomenet i to: Hvor langt [[fosterutvikling|fosteret er utviklet]] ved fødselen, og hvor fosteret får næringen fra i fostertiden. Normalt brukes vivipari om dyr der fosteret fødes ganske velutviklet, og der all eller nesten all næring i fostertiden kommer fra moren, ikke fra [[eggeplomme]]n.<ref>Blackburn, D. G. (2000). [http://www.researchgate.net/publication/233720323_Classification_of_the_reproductive_patterns_of_amniotes Classification of the reproductive patterns of amniotes]:" Herpetological Monographs", side 371-377.</ref> Hos morkakedyrene får fosteret næring via en [[placenta]], men det fines andre måter fosteret kan få næring. Hos mange dyr får fosteret næring gjennom næringsrike substrater fra morens livmor, såkalt «livmormelk» og noen ganger ved å spise ubefruktede egg eller til og med sine søsken, et fenomen som kalles [[livmorkanibalisme]]. I alle tilfeller brukes imidlertid vivipari utelukkende om dyr der det ikke er noe eggstadium utenfor morens kropp.
Historisk har utrykkene vivipari, [[ovovivipari]] og [[ovipari]] vært brukt om pattedyr til å beskrive henholdsvis [[morkakedyr]], [[pungdyr]] og [[kloakkdyr]]. Disse utrykkene var imidlertid dårlig definerte, og med et utvidet fokus på andre dyregrupper ble det klart at definisjonen av disse begrepene, særlig ovovivipari, inneholdt mange forskjellige og sprikende [[Livshistorieteori|livshistoriestrategier]]. En mer moderne forståelse deler fenomenet i to: Hvor langt [[fosterutvikling|fosteret er utviklet]] ved fødselen, og hvor fosteret får næringen fra i fostertiden. Normalt brukes vivipari om dyr der fosteret fødes ganske velutviklet, og der all eller nesten all næring i fostertiden kommer fra moren, ikke fra [[eggeplomme]]n.<ref>Blackburn, D. G. (2000). [http://www.researchgate.net/publication/233720323_Classification_of_the_reproductive_patterns_of_amniotes Classification of the reproductive patterns of amniotes]:" Herpetological Monographs", side 371-377.</ref>


===Næring i forstertiden===
Hos morkakedyrene får fosteret næring via en [[placenta]], men det fines andre måter fosteret kan få næring. Hos mange dyr får fosteret næring gjennom næringsrike substrater fra morens livmor, såkalt «livmormelk». Dette systemet finnes godt utviklet hos pungdyr.<ref>{{cite book|last1=Norris|first1=D.O.|last2=Carr|first2=J.A.|title=Vertebrate endocrinology.|date=2013|isbn=978-0123948151|page=349|edition=Fifth edition|accessdate=20 July 2015}}</ref> Hos enkelte levendefødende [[fisk]] vil ynglene bite seg fast i livmorveggen hos hunnen og ta opp næring derfra, via en såkalt «munn-placenta».<ref>{{cite book|last1=McMillan|first1=Donald B.|title=Fish histology female reproductive systems|date=2007|publisher=Springer Verlag|location=Dordrecht, the Netherlands|isbn=978-1-4020-5715-1|page=391|edition=Online-Ausg.|accessdate=20 July 2015}}</ref> Hos enkelte haier vil fosteret skaffe næring ved å spise ubefruktede egg eller til og med sine søsken, et fenomen som kalles [[livmorkanibalisme]]. I alle tilfeller brukes imidlertid vivipari utelukkende om dyr der det ikke er noe eggstadium utenfor morens kropp.

===Utviklingsstadie ved fødsel===
Det er en flytende overgang mellom ovovivipari og vivipari. Det finnes for eksempel ingen gitt grense for hvor mye av fosterets næring som kommer fra plommen og hvor mye som kommer fra moren for å kunne betegnes som vivipar, ei heller noen bestemt grense for hvor velutviklet fosteret må være. Tsetsefluer føder en larve i siste stadiet som har levd av livmorsekret, og dette betegnes både som vivipari og ovovivipari, avhengig av forfatter. [[Huggorm]] og [[slettsnok]] føder fullt uviklede unger, men på fosterstadiet lever disse i hovedsak av plomme. Dette betegnes også av og til som vivipari, selv om det faller utenfor definisjonen i streng forstand.<ref name=herpetologica>{{Kilde artikkel|forfatter=Sturgariu, A., Zamfirescu, S.R., Gherghel, I. & Sahelan, T.C.|tittel=Unusual early parturition in temperate region viviparous snakes during the atypically hot summer of 2007|publikasjon=Herpetologica Romania|utgivelsesår=2011|bind=5|side=43-49|url=http://www.researchgate.net/profile/Alexandru_Strugariu/publication/235917677_Unusual_early_parturition_in_temperate_region_viviparous_snakes_during_the_atypically_hot_summer_of_2007/links/02bfe51421fe462826000000.pdf|besøksdato=2015-06-19}}</ref>
Det er en flytende overgang mellom ovovivipari og vivipari. Det finnes for eksempel ingen gitt grense for hvor mye av fosterets næring som kommer fra plommen og hvor mye som kommer fra moren for å kunne betegnes som vivipar, ei heller noen bestemt grense for hvor velutviklet fosteret må være. Tsetsefluer føder en larve i siste stadiet som har levd av livmorsekret, og dette betegnes både som vivipari og ovovivipari, avhengig av forfatter. [[Huggorm]] og [[slettsnok]] føder fullt uviklede unger, men på fosterstadiet lever disse i hovedsak av plomme. Dette betegnes også av og til som vivipari, selv om det faller utenfor definisjonen i streng forstand.<ref name=herpetologica>{{Kilde artikkel|forfatter=Sturgariu, A., Zamfirescu, S.R., Gherghel, I. & Sahelan, T.C.|tittel=Unusual early parturition in temperate region viviparous snakes during the atypically hot summer of 2007|publikasjon=Herpetologica Romania|utgivelsesår=2011|bind=5|side=43-49|url=http://www.researchgate.net/profile/Alexandru_Strugariu/publication/235917677_Unusual_early_parturition_in_temperate_region_viviparous_snakes_during_the_atypically_hot_summer_of_2007/links/02bfe51421fe462826000000.pdf|besøksdato=2015-06-19}}</ref>


==Utrykket «vivipari» om planter==
Utrykkene brukes også om enkelte [[planter]]. Særlig hos planter i [[mangrove]]sumper hender det at nye individer utviler seg ved at et befruktet [[frø]] blir sittende på på moderplanten og danner både stengel, rot og blader mens de forsynes med energi og byggemateriale fra moderplanten. Når planten er moden faller den rett ned i den myke gjørma og slår rot med en gang, slik at den ikke blir skylt til havs av tidevannet.<ref>{{Kilde www|forfatter=Ng, P.K.L. & Sivasothi, N.|tittel=How plants cope in the mangroves: Vivipary|url=http://mangrove.nus.edu.sg/guidebooks/text/1044.htm|verk=A Guide to Mangroves of Singapore|utgiver=National University of Singapore|besøksdato=2015-06-18}}</ref>
Utrykkene brukes også om enkelte [[planter]]. Særlig hos planter i [[mangrove]]sumper hender det at nye individer utviler seg ved at et befruktet [[frø]] blir sittende på på moderplanten og danner både stengel, rot og blader mens de forsynes med energi og byggemateriale fra moderplanten. Når planten er moden faller den rett ned i den myke gjørma og slår rot med en gang, slik at den ikke blir skylt til havs av tidevannet.<ref>{{Kilde www|forfatter=Ng, P.K.L. & Sivasothi, N.|tittel=How plants cope in the mangroves: Vivipary|url=http://mangrove.nus.edu.sg/guidebooks/text/1044.htm|verk=A Guide to Mangroves of Singapore|utgiver=National University of Singapore|besøksdato=2015-06-18}}</ref>


Sideversjonen fra 20. jul. 2015 kl. 09:56

Sau og andre morkakedyr føder fullt utviklede unger

Vivipari (levendefødsel) er en situasjon der et foster får all eller nesten all sin næring fra moren i fosterutviklingen, og gjennomfører fosterutviklingen i morens kropp i stedet for i et egg. Utrykket ble først laget for å beskrive pattedyr, der vivipari ble brukt for å beskrive morkakedyrene, men fenomenet finnes også hos andre virveldyr, blant annet enkelte haier og skinkene i slekten Mabuya.[1][2] Tilsvarende fenomener finnes til og med hos enkelte virvelløse dyr, som tsetsefluer og en del parasittiske fluer, slik som lusfluer.[3][4]

Definisjoner

Historie

Historisk har utrykkene vivipari, ovovivipari og ovipari vært brukt om pattedyr til å beskrive henholdsvis morkakedyr, pungdyr og kloakkdyr. Disse utrykkene var imidlertid dårlig definerte, og med et utvidet fokus på andre dyregrupper ble det klart at definisjonen av disse begrepene, særlig ovovivipari, inneholdt mange forskjellige og sprikende livshistoriestrategier. En mer moderne forståelse deler fenomenet i to: Hvor langt fosteret er utviklet ved fødselen, og hvor fosteret får næringen fra i fostertiden. Normalt brukes vivipari om dyr der fosteret fødes ganske velutviklet, og der all eller nesten all næring i fostertiden kommer fra moren, ikke fra eggeplommen.[5]

Næring i forstertiden

Hos morkakedyrene får fosteret næring via en placenta, men det fines andre måter fosteret kan få næring. Hos mange dyr får fosteret næring gjennom næringsrike substrater fra morens livmor, såkalt «livmormelk». Dette systemet finnes godt utviklet hos pungdyr.[6] Hos enkelte levendefødende fisk vil ynglene bite seg fast i livmorveggen hos hunnen og ta opp næring derfra, via en såkalt «munn-placenta».[7] Hos enkelte haier vil fosteret skaffe næring ved å spise ubefruktede egg eller til og med sine søsken, et fenomen som kalles livmorkanibalisme. I alle tilfeller brukes imidlertid vivipari utelukkende om dyr der det ikke er noe eggstadium utenfor morens kropp.

Utviklingsstadie ved fødsel

Det er en flytende overgang mellom ovovivipari og vivipari. Det finnes for eksempel ingen gitt grense for hvor mye av fosterets næring som kommer fra plommen og hvor mye som kommer fra moren for å kunne betegnes som vivipar, ei heller noen bestemt grense for hvor velutviklet fosteret må være. Tsetsefluer føder en larve i siste stadiet som har levd av livmorsekret, og dette betegnes både som vivipari og ovovivipari, avhengig av forfatter. Huggorm og slettsnok føder fullt uviklede unger, men på fosterstadiet lever disse i hovedsak av plomme. Dette betegnes også av og til som vivipari, selv om det faller utenfor definisjonen i streng forstand.[8]

Utrykket «vivipari» om planter

Utrykkene brukes også om enkelte planter. Særlig hos planter i mangrovesumper hender det at nye individer utviler seg ved at et befruktet frø blir sittende på på moderplanten og danner både stengel, rot og blader mens de forsynes med energi og byggemateriale fra moderplanten. Når planten er moden faller den rett ned i den myke gjørma og slår rot med en gang, slik at den ikke blir skylt til havs av tidevannet.[9]

Kilder

  1. ^ Wourms, J.P. (1981): Viviparity: The maternal-fetal relationship in fishes. American Zoologist no 21: side 473-515.
  2. ^ Stewart, J.R. & Blackburn, D.G. (1988): Reptile placentation: structural diversity and terminology. Copeia 1988: side 839-852.
  3. ^ Benoit, J.B.; Attardo, G.M.; Baumann, A.A.; Michalkova, V; Aksoy, S. «Adenotrophic viviparity in tsetse flies: potential for population control and as an insect model for lactation». Annual Review of Entomology. 7 (60): 351-371. PMID 25341093. doi:10.1146/annurev-ento-010814-020834. Besøkt 18. juni 2015. 
  4. ^ Härkönen, L. (2012). «Sesonal variations in the life history of a viviparious ectoparasite, the deer ked» (PDF). ACTA UNIVERSITATIS OULUENSIS (doktorgradsarbeide). Besøkt 19. juni 2015. 
  5. ^ Blackburn, D. G. (2000). Classification of the reproductive patterns of amniotes:" Herpetological Monographs", side 371-377.
  6. ^ Norris, D.O.; Carr, J.A. (2013). Vertebrate endocrinology. (Fifth edition utg.). s. 349. ISBN 978-0123948151.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp);
  7. ^ McMillan, Donald B. (2007). Fish histology female reproductive systems (Online-Ausg. utg.). Dordrecht, the Netherlands: Springer Verlag. s. 391. ISBN 978-1-4020-5715-1.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp);
  8. ^ Sturgariu, A., Zamfirescu, S.R., Gherghel, I. & Sahelan, T.C. (2011). «Unusual early parturition in temperate region viviparous snakes during the atypically hot summer of 2007» (PDF). Herpetologica Romania. 5: 43-49. Besøkt 19. juni 2015. 
  9. ^ Ng, P.K.L. & Sivasothi, N. «How plants cope in the mangroves: Vivipary». A Guide to Mangroves of Singapore. National University of Singapore. Besøkt 18. juni 2015. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vivipari&oldid=14160254»