Åkershagan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Åkershagan er et område i Ottestad i Stange kommune i Innlandet fylke. Området ligger helt nord i Stange kommune, mot Åkersvika. På Åkershagan finner man en rekke offentlige institusjoner og Hedmark Næringspark. Mellom 1962 og 1990 var området en stor sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede for beboere fra Hedmark og Oppland fylker.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1952 kom Stortingsmelding nr 71, der Landsplanen for Åndssvakeomsorgen ble lagt fram. Planen om å finne et område for forvaltning av dette formålet ble så født. Hedmark og Oppland, som område nr 8 i sentralforvaltningen på landsbasis, skulle få midler til bygging av sentralhjem for formålet. Området ble tilbudt av Stange kommune i 1955, og i 1956 ble reguleringsplanen fremlagt. Byggestarten tok til i 1961, og i februar 1962 sto den første avdelingen Småtun ferdig med 5 beboere. Fra før fantes hjemmet Olsrud i Vang til dette formålet, med ca 50 beboere, og Olsrud ble avviklet da Åkershagan fikk kapasitet til å overta. Utbyggingen skjedde videre i et rasende tempo gjennom 1960-årene, og i 1965 nådde man 265 beboerplasser, og man hadde turstier, friområde, og egen båtbrygge med båtslipp i Åkersvika. I 1966 kom skolebygget opp, og Velferdsbygget like etter, i 1968.

Man fortsatte utbyggingen sterkt i 1970-årene. På området ble det i 1973 bygget to boligblokker med 54 leilgheter som tjente som ansattboliger både for Sanderud sykehus og Åkershagan. Man økte også beboertallet til 340, noe som gjorde 1977 til institusjonens toppår, da det ikke var flere beboere enn dette på noe tidspunkt. I dette året hadde man allerede da hittil brukt 25 millioner på stedet i datidens kroner, og vedtatt og startet utbygging av idrettsplass med utendørsscene, "Lekotek" og flere andre rekreative bygg for andre formål enn kun beboelse. Det siste nye bygget, Aktivitetsbygget, sto ferdig i 1982. I 1985 avgjorde man også en oppussing av fasadene på flere av de store paviljongbyggene fra tidlig 60-tall, og fikk med dette løftet utseendet og standarden, sammen med asfalterte gangstier og gatelys på området.

I 1988 kom imidlertid nyheten om HVPU-reformen, kort etter de siste års påkostninger. Dette satte hele stedets eksistens og hele fremtiden til de da 800 ansatte og 256 beboende i uvisshet.[1]

HVPU-reformen og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Odelstingets vedtak av 1988, som påla kommunene i Norge å overta ansvaret for psykisk utviklingshemmede og vanskeligstilte, markerte begynnelsen på slutten for Åkershagan som sentralinstitusjon, ganske nøyaktig 30 år etter vedtak om byggestart. Man startet umiddelbart overføringen av beboere tilbake til hjemkommunene der de kom fra, og staten bevilget kommunene penger for bygging av dagsentre og leilighetsbygg i kommunene. Hedmark fylkeskommune ga seg i kast med planlegging av fremtidig bruk av den store bygningsmassen, og det var på tale å bruke området til både videregående skole (Ny-Sagatun videregående) og sykehjem, men få av disse planene ble satt ut i livet.

Institusjonen ble formelt satt i en toårig avviklingsprosess den 1. januar 1991, og ble i en overgangsperiode drevet av fylkeskommunen til 31. juli 1992 da institusjonens siste ledere ble virksomhetsoverdratt til fylkeskommunens øvrige foretak og lysene slukket i husene. På dette tidspunktet bodde de 5 siste beboere på Åkershagan, som fra august samme år tilhørte Stange kommune. Stange kommune ble som vertskommune tilkjent eierskap av området med tilhørende bygninger, foruten noen få bygg som forble i fylkeskommunens eie. Tidspunktet for overdragelsen var for Stange kommune beleilig, da kommunen med ett hadde store disponible arealer til flyktninger fra 1990 av etter herjingene i Jugoslavia og på Balkan forøvrig, og området har i lengre tid, og i flere omganger vært benyttet som asylmottak. Øvrige bygg som også tilfalt Stange var blant annet det store Aktivitetsbygget, som den dag i dag huser Å.O.A (Åkershagan Opplærings- og Aktivitetssenter) og Tannklinikken (som forøvrig er fylkeskommunal). Mellom mai 1993 og 2007 var også Åkershagan Legesenter situert i dette bygget. De siste enkeltstående fylkeskommuneale byggene ble etter 1992 brukt til ekstrabygg for det fylkeskommunalt drevne Østlandske Vanførehjem i nærheten, som fra 2001 ble en del av Sykehuset Innlandet. Sykehuset Innlandet hadde aktivitet på Åkershagan frem til 2010-tallet med fysikalsk medisin og rehabilitering. Den gamle idrettsplassen fra 1970-årene ble på 2010-tallet tomt til Vedbasen, en kommunalt vernet bedrift som hogger, pakker og selger ved.

Institusjoner idag[rediger | rediger kilde]

  1. Åkershagan Tannklinikk
  2. Utvandrermuseet
  3. Åkershagan Opplærings- og Aktivitetssenter
  4. Barnas Rett Barnehage
  5. Vedbasen
  6. Åkershagan legesenter
  7. Pleie- og Omsorgstjenesten Ottestad Distrikt
  8. Vika kommunalt hjelpemiddellager

Hedmark Næringspark[rediger | rediger kilde]

Næringsparken omfatter 14 bygninger. Bygningsmassen forvaltes og leies ut til private og offentlige virksomheter gjennom selskapet Åkershagan Eiendom AS som ble startet i 2004. Dette eiendomsselskapet eies av Stange kommune og Hedmark fylkeskommune.

Fremtid[rediger | rediger kilde]

Området er preget av stort forfall, og flere av bygningene er ubeboelige. I 2016 ble en tverrpolitisk gruppe i Stange kommune dannet for å se på et mulighetsstudie for området, og en ny reguleringsplan er under utvikling, med store planer. Planen tar sikte på å beholde de største paviljongene fra institusjonstiden i nyoppusset stand, da bygningsmassen på disse er solid, og beholde disse til offentlig tjenesteytning. Det er allerede bestemt at Hedmarken Legevakt med ambulansemottak, som i dag er lokalisert på Hamar sykehus, skal flytte inn i den store administrasjonsbygningen Drengestua fra 60-årene. Man skal ellers fylle området rundt med boliger for 1700 beboere for salg på privatmarkedet og istandsette det ellers naturskjønne området til et slikt formål.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Uhørte stemmer og glemte steder». www.institusjon.no. Besøkt 12. oktober 2020. 
  2. ^ «Åkershagan-bydel». Hamar Arbeiderblad. 14.05.2016. s. 12. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]