«Rixnyckelen»
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
 | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Skipstype | vannfartøy | ||
| Bygget | ved | ||
| Eier | Svenska marinen | ||
| Forlist | 20. juli 1679 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
«Rixnyckelen» er det offisielle navnet på et 88-kanoners linjeskip som er bedre kjent som «Nyckelen» eller «Nyckeln». Det var det tredje største krigsskipet i Sverige under den skånske krig i 1675-1679.
Skipet
[rediger | rediger kilde]Historien bak «Nyckelen» startet allerede i året 1660 ved et verft i Bodekull på øya Boön ved innløpet til Karlshamn. Thomas Days, en av de tre engelske skipsbyggerne som hadde kommet til Sverige på anmodning av kongen Karl X Gustav året før, ankom da Boön. Der kontaktet han skipsinspektøren Ebbe Simonsson. Simonsson hadde i november 1660 fått ordre om å forberede byggingen av et orlogsskip på 140 fots lengde. Day skulle påse at byggingen ikke avvek for mye fra den fastslåtte konstruksjonstegningen sendt til Bodekullverftet.
Ved sjøsettingen i 1663 var det nye orlogsskipet gitt navnet «Rixnyckelen».
Etter innledende utprøving av skipet ble det så skarpt kritisert at det svenske admiralitetet ga ordre om å føre det til Stockholm for nærmere undersøkelse. Kritikken vist seg velbegrunnet. Byggingen var utført i strid med forutlagte bestemmelser utsendt av den svenske flåten som var uvant ved den engelske måten å bygge krigsskip på. Skipet var for smalt og trekk ved konstruksjonen var altfor fremmedartet for svenskene. Men den grundige inspeksjonen gav en del ros til Day fordi byggingen var usedvanlig godt gjennomført.
Det ble bestemt at Thomas Day skulle starte byggingen av et nytt skip som skal het «Rixnyckelen» under strengere oversikt, men på grunnlaget av det tidlige 66-kanoners skipet som fikk et nytt navn, «Saturnus».
Da det nye, større orlogsskipet var sjøsatt i 1664 med en lengde på 154 fot hadde det beste seilfartøyet blant de større orlogsskiper i den svenske flåten vært bygget i sitt samtid. Dokumentene over byggingen var omfattende nok til å kunne produsere et bilde av det nye krigsskipet som på akterspeilets underste del fikk fire kanonporter og 14 kanonporter i nederste lag på skipssiden. En liste over bestykning fra 1668 på diverse skip i den svenske flåten vist bestykningen av «Nyckelen» som hadde 26 kanoner i nederste lag, 18 i midterste lag og 16 i øverst lag som et tredekkers linjeskip eller en todekkers med sterk bestykning i bakke og skanse.
En beskrivelse av ornamenter på akterspeilet minnet om «Svärdet»s egne akterspeil med to løver om en stor og forgyldne nøkkel vendt opp.
«Nyckelen» i krig
[rediger | rediger kilde]Under den skånske krig var «Nyckelen» admiralskip for riksadmiral Hans Wachtmeister i 1677 til 1679 med sine fremragende seilegenskaper. Men som det siste av de fire «riksinsignier» ble også «Nyckelen» ødelagt. Etter harde kamper under slaget ved Køge bukt i 1677 med store skader var dette krigsskipet Sveriges sterkeste for to år framover. Først ved juli i året 1679 var «Nyckelen» inntatt og tvunget til strid av en dansk eskadre på Kalmarsund der det hadde grunnstøtt i forsøk på flukt til flåtebasen.
Slaget i Kalmarsund i den 20. juli 1679 var fra svensk perspektiv tragisk fordi sjøslaget foregikk på dørstokken av flåtebasen i Kalmar der den svenske flåten hadde søkt tilflukt. Vind- og strømforholder var mot sør og i en slik styrke at det ikke var mulig for de andre svenske krigsskipene i flåtebasen å hjelpe «Nyckelen» bare få hundre meter mot nord ved Skäggenäs.
Eksplosjonen som ødela skipet sendt skipet til bunns etter tre timers strid der opptil 700 var drept. Noen av de cirka 90 som ble funnet, var ifølge en samtidig kilde en ölandsk båtmannshustru med sitt barn som var kommet dit dagen i forveien med mat til skipets besetning. De skal ha vært under bakken på forskipet da eksplosjonen kastet dem opp i lufta og ut på sjøen. De blir berget av danskene som få dager senere satte mor og barn på Öland.
Brannen fortsatte i lang tid etterpå. Ved berging av artilleriskyts som var normal praksis den gang, ble det oppdaget at varmen under brannen var så intens at 38 kanoner av både jern og bronse hadde smeltet og bare 32 kanoner som kunne brukes på nytt var berget ut av bestykningen på 86 kanoner. Rester av skipet stakk over vannet i flere år fram til man brøt ned vraket i letingen etter kanoner og for å fjerne et uønsket hinder i Kalmarsund.
«Nyckelen»
[rediger | rediger kilde]- Deplasement:
- Lengde: 154 fot eller 45,72 meter
- Bredde: 37,5 fot eller 11,12 meter
- Dybde: 18,5 fot eller 5,48 meter
- Bestykning: 26 24-punds, 30 12-punds, 10 8-punds, 12 6-punds, 2 4-punds og 6 4-punds kanoner
- Besetning: 550 til 600 mann
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Svenska Flottans Historia : 1. 1521-1679 (1943)
- Kurt Lundgren, Stora Cronan (1997) ISBN 91-973261-5-1
- Kurt Lundgren, Sheldon, Day, Turner. (2000) ISBN 91-630-9750-8