Hopp til innhold

«Dear Boss»-brevet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Første side av «Dear Boss»-brevet.
Andre side av «Dear Boss»-brevet.

«Dear Boss»-brevet var et brev, angivelig skrevet av den beryktede viktorianske seriemorderen kjent som Jack the Ripper. Det var poststemplet og ble mottatt 27. september 1888 av Central News Agency i London. Det ble videresendt til Scotland Yard 29. september.[1]

Brevet var skrevet med rødt blekk, som de fleste påståtte Ripper-brev som kom senere inneholdt det stave- og tegnsettingsfeil.

Dear Boss,

I keep on hearing the police have caught me but they wont fix me just yet. I have laughed when they look so clever and talk about being on the right track. That joke about Leather Apron gave me real fits. I am down on whores and I shant quit ripping them till I do get buckled. Grand work the last job was. I gave the lady no time to squeal. How can they catch me now. I love my work and want to start again. You will soon hear of me with my funny little games. I saved some of the proper red stuff in a ginger beer bottle over the last job to write with but it went thick like glue and I cant use it. Red ink is fit enough I hope ha. ha. The next job I do I shall clip the ladys ears off and send to the police officers just for jolly wouldn't you. Keep this letter back till I do a bit more work, then give it out straight. My knife's so nice and sharp I want to get to work right away if I get a chance. Good Luck. Yours truly
Jack the Ripper

Dont mind me giving the trade name

PS Wasnt good enough to post this before I got all the red ink off my hands curse it No luck yet. They say I'm a doctor now. ha ha

Politiets reaksjon

[rediger | rediger kilde]

I utgangspunktet ble brevet ansett for å være bare en av mange svindelbrev, men da kroppen av Catherine Eddowes ble funnet med en øreflipp kuttet av den 30. september ble Metropolitan Police Services oppmerksomhet tiltrukket av brevskriverens løfte om å «klippe dameørene av». Politiet publiserte løpesedler med faksimiler av brevet, samt også «Saucy Jacky»-postkortet i håp om noen ville gjenkjenne håndskriften, men ingenting kom ut av dette. Mange aviser gjenga teksten i sin helhet eller deler av den. Disse to, postkortet og brevet fikk verdensomspennende berømmelse etter de ble publisert. Det var første gang navnet «Jack the Ripper» hadde blitt brukt til å referere til morderen, og begrepet fanget publikums fantasi. Snart kom hundrevis av andre brev som hevdet å være fra «Jack the Ripper», mest en kopiering av setninger fra brevet og postkortet.

Senere hendelser

[rediger | rediger kilde]

En journalist hevdet at han forfalsket dette brevet, samt andre brev og postkort som det ble hevdet å stamme fra «Jack the Ripper», for å «holde virksomheten i live».[1]

Som mange andre gjenstander knyttet til Ripper-saken forsvant «Dear Boss»-brevet fra politiets arkiv, ikke lenge etter at etterforskningen var avsluttet. Det kan ha blitt tatt som en suvenir av en av politiets etterforskere. Det ble returnert anonymt til Metropolitan Police i 1987, hvorpå Scotland Yard offentliggjorde alle dokumenter fra sine arkiver som nå befant seg i National Archives i Kew.

I 1993 ble håndskriften i Dear Boss-brevet sammenlignet med en dagbok påstått å tilhøre James Maybrick. Rapporten bemerket at «stilen i ‘Dear Boss’-brevet fulgte den tids skrivestil og viste en god skriftlig ferdighet».

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Sugden, Philip (2002). The Complete History of Jack the Ripper. New York: Carroll & Graf. s. 260–270. ISBN 0-7867-0932-4. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata