Zwentibold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Zwentibold
Konge av Lotharingia
Zwentibold
NavnZwentibold
Regjeringstid895 - 900
Født1. januar 870
Babaria, Øst-Franken
Død13. august 900
Lotharingia
ForeldreArnulf av Kärnten
og Vinburga
EktefelleOda av Sachsen
BarnGodfrey
Otto av Lorraine
Benedetta
Cecilia
Relenda

Zwentibold (født 1. januar 870, død 13. august 900) var konge av Lotharingia fra 895 til 900. Han var uekte sønn av den karolingiske keiser Arnulf av Kärnten og hans konkubine Vinburga. Han var som Arnulfs førstefødte sønn opprinnelig utsett til å etterfølge sin far som tysk konge, men Arnulf fikk en legitim sønn i sitt ekteskap med Ota – Ludvig barnet – i 893 og Zwentibold ble i stedet i 895 utnevnt til konge i kongedømmet Lotharingia (Lothar Is kongedømme, Lotharii Regnun) som var utskilt som eget rike i 843[1].

Familie[rediger | rediger kilde]

Zwentibold var oppkalt etter sin gudfar, kong Svatopluk I av Stormähren (Zwentibold var en frankisk transkripsjon av Svatopluk). I 897 giftet han seg med Oda av Sachsen, en datter av hertug Otto I av Sachsen (Otto den opplyste) som var far til kong Henrik Fuglefangeren og farfar til keiser Otto I av Det tysk-romerske rike.

De fikk fem barn:

  • Godfrey, hertug av Lorraine
  • Otto av Lorraine el. Otto av Kärnten (død 949)
  • Benedetta (født ca 888), abbedisse i benediktinerklosteret Susteren i Rhinland
  • Cecilia (født ca 889), abbedisse i benediktinerklosteret Susteren
  • Relenda (født ca 900)

Konge av Lotharingia[rediger | rediger kilde]

Zwentibold ble født mens hans oldefar Ludvig den tyske var konge i Øst-Franken. Ved Traktaten i Verdun i 843 var Frankerriket blitt delt og kongedømmet Lotharingia oppsto mellom Øst- og Vest-Franken. Etter Meerssen-traktaten i 870 og Ribemont-traktaten i 880 var Lotharingia kommet under Øst-Frankens interesseområde. Zwentibold prøvde å blande seg inn i tronstriden mellom hertug Odo av Paris og Karl den enfoldige i Vest-Franken, men da de to rivalene fant ut at Zwentibold hadde en egen agenda om å bli konge selv vendte de seg mot ham.

Kong Arnulf ønsket å innlemme Lotharingia i sitt eget rike, Øst-Franken, og klarte ved hjelp av erkebiskopene Herman I av Köln og Ratbod av Trier å få Zwentibold valgt til konge tross motstand fra den lokale adelen.

Helgen[rediger | rediger kilde]

Zwentibold ble sagt å styre sitt rike med stor klokskap og ble høyt elsket av sine undersåtter[2].

Han ble tidlig hyllet som en lokal helgen. Han æres fortsatt på hjemstedet i bispedømmet Liège og i Susteren der hans døtre Benedetta og Cecilia var abbedisser. Hans minnedag er hans dødsdag 13. august. Minnedagen for hans døtre er 17. august.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Arnulf av Kärnten 
Konge av Lotharingia
(895900)
Etterfølger:
 Ludvig barnet