Zidovudin
AZT, azidotymidin eller zidovudin, C10H13N5O4, var det første legemiddelet mot HIV.
Azidotymidin ble syntetisert allerede i 1964, da i den hensikt å bekjempe kreft. Men det viste seg at den ikke hadde den antatte effekt. Om lag tyve år senere ble azidotymidin testet mot HIV, og det viste seg at den hadde effekt.
Azidotymidin tilhører gruppen omvendte transkriptashemmere; den ligner byggesteinen tymidin som finnes i DNA. Det er imidlertid en viss forskjell mellom tymidin og azidotymidin, som innebærer at nye byggesteiner ikke kan bygges på azidotymidinen: Derfor blir dannelsen av nye virus hemmet.
Noen forskere, som for eksempel Peter Duesberg, hevder at AZT også kan forårsake aids. Dette motsies imidlertid av de fleste publiserte studier.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ "AZT and AIDS" Arkivert 16. mai 2008 hos Wayback Machine.. Från National Institute of Allergy and Infectious Diseases' websted om hiv/aids. Lest 19. april 2008.