Zhao Shuli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Zhao Shuli (kinesisk: 赵树理, pinyin: Zhào Shùlǐ , født 1906 i Qinshui fylke i Shanxiprovinsen i Kina, drept 1970) var en ledende skikkelse innen moderne kinesisk litteratur. Hans opprinnelige navn var 趙樹禮, som på mandarin lyder nøyaktig på samme måte som hans forfatterpseudonym.

Blant Zhaos viktigste romaner er 小二黑結婚 Xiao Erhei jiehun («Xiao Erheis ekteskap»), 李有才板話 Li Youcai banhua, 李家莊的變遷 Li jiazhuang de bianqian, og 三里灣 San li wan («Tremilsbukten»). Handlingen i hans bøker finner som regel sted på landet nord i Kina, og Zhang skildrer de konflikter og dilemmaer som oppstår i landsbyene. Han er kjent for sine nyanserte personskildringer.

Zhao stiftet den viklige kinesiske bevegelse som er kjent som Shanyaodan-bevegelsen 山藥蛋派.

Zhao ble etter den kommunistiske seier i 1949 medlem av eksekutivkomiteen for Den kinesiske forfatterforening, g ar også direktør for Selskapet for kinesiske diktere, og medredaktør for tidsskriftene 曲藝 Quyi og 人民文學 Renmin Wenxue («Folkets litteratur»). Han ble også utpekt til utsending til den åttende nasjonalkongress for det kinesiske kommunistparti.

Han døde i 1970 som en følge av å ha blitt gjenstand for brutalitet under en kampsesjon under kulturrevolusjonen. Man gikk da hardt ut mot intellektuelle og kunstnere og mange andre.