Zbigniew Ziobro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Zbigniew Ziobro
Zbigniew Ziobro - 2019 (48085697621) (cropped).jpg
Født18. august 1970Rediger på Wikidata (50 år)
KrakówRediger på Wikidata
Utdannet ved Det jagellonske universitetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, rettslærd, juristRediger på Wikidata
Parti Solidarna PolskaRediger på Wikidata
Nasjonalitet PolenRediger på Wikidata
Nettstedhttp://www.zbigniewziobro.pl
Signatur
Zbigniew Ziobros signatur

Zbigniew Tadeusz Ziobro (polsk: [ˈzbiɡɲɛv ˈʑɔbrɔ], født 18. august 1970 i Kraków) er en polsk politiker for partiet Solidarna Polska. Han er siden januar 2019 justisminister i Polen som del av regjeringen til statsminister Mateusz Morawiecki (Lov og rettferdighet). Han var også justisminister fra oktober 2005 til november 2007 i koalisjonsregjeringene til Kazimierz Marcinkiewicz og Jarosław Kaczyński, samtidig som han hadde vervet som statsadvokat. Han har vært innvalgt i Sejm siden 2001.

På grunn av hans uttalte «kamp mot korrupsjon», ble han en av de mer populære, men også kontroversielle, politikere i Polen. Wprost-magasinet kåret ham til Årets mann 2006 i Polen på grunn av hans kompromissløse tilnærming og offentlige tiltaleprosesser. På den andre siden ble hans tiltak og utspilll flere ganger karakterisert som partiske og overivrige av lokale og internasjonale medier, blant annet The Economist.[1][2]

I 2007 ledet Ziobro en etterforskring mot tidligere visestatsminister Andrzej Lepper, hvor innenriksminister Janusz Kaczmarek ble tvunget til å trekke seg etter at han angivelig skulle ha vært involvert i en bestikkelssak rundt Lepper. Kaczmarek ble deretter en sterk kritiker av regjeringen, spesielt Ziobro.[3] Ziobro innrømmet å ha brukt hemmelige opptak av Lepper som etterforskningsmetode i denne saken.[4] Etter at Lov og Rettferdighet (PiS) tapte parlamentsvalget i 2007 gikk Ziobro av sammen med resten av Jarosław Kaczyńskis regjering.

Ziobro grunnla partiet Solidarna Polska i 2012 som en katolsknasjonalistisk utbrytergruppe fra Lov og Rettferdighet.[5][6]. Hans parti stilte i 2015 og 2019 felles valgliste med PiS og Porozumienie under navnet Zjednoczona Prawica (forent høyre).

Etter valget i 2015 returnerte Ziobro til justisministerposten under Beata Szydło. I februar 2016 ble han også utnevnt til statsadvokat, etter at en ny lov samlet begge verv hos samme person.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bad habits, The Economist, 27. september 2007 (engelsk)
  2. ^ Squeaky if not clean, The Economist, 6. september 2007 (engelsk)
  3. ^ Gazeta.pl: Szokujące przecieki z przesłuchania Kaczmarka, 22. august 2007 (polsk)
  4. ^ Gazeta.pl: Lepper: To Ziobro rządził dyktafonem, nie odwrotnie, 13. august 2007 (polsk)
  5. ^ «Party members 'furious' following conservative defeat». TheNews.pl (engelsk). 11. oktober 2011. Besøkt 31. mai 2012. 
  6. ^ «W Przemyślu ogłoszono powstanie Solidarnej Polski». nowiny24.pl (polsk). 22. januar 2012. Besøkt 22. januar 2012. 
  7. ^ «Połączenie stanowisk ministra sprawiedliwości i prokuratora generalnego przegłosowano». WNP.PL (polsk). Polskie Towarzystwo Wspierania Przedsiębiorczości. 29. januar 2016. Besøkt 21. august 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]