Yrkesopplæringsnemnd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Yrkesopplæringsnemnd
Oppgaver Ansvar for fagopplæringen i fylket
Opprettet 1980
Lovhjemmel Lov om fagopplæring i arbeidslivet, 23. mai 1980
Forvaltningsområde Skole, fagopplæring
Forvaltningsnivå Fylkeskommune
Overordnet forvaltningsorgan Fylkestinget

Yrkesopplæringsnemnd er en fylkeskommunal nemnd med ansvar for fagopplæringen i det enkelte fylke, opprettet ved fagopplæringsloven av 1980. Nemnda har det administrative ansvaret for gjennomføringen av fagopplæringsloven, men har også et utviklingsansvar og arbeider for å heve kvaliteten på hele fag- og yrkesopplæringen i fylket. Nemnda godkjenner lærebedrifter og formidler lærlinger til bedriftene. Nemnda har også ansvaret for utstedelse av fagbrev/svennebrev, etter endt fagprøve/svenneprøve. Yrkesopplæringsnemnda skal ha en sammensetning som sikrer en bred innsikt i så vel yrkes- og fagopplæring som nærings- og sysselsettingsspørsmål. Nemnda har et eget sekretariat knyttet til fylkeskommunenes skoleadministrasjon.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Ved fagopplæringsloven av 1980 ble det opprettet yrkesopplæringsnemnder i alle fylker (§ 7). Oppnevnelsen ble foretatt av fylkestinget, evt. delegert til fylkesutvalget (§ 7). Nemnda skulle ha 7 medlemmer, oppnevnt av partene i arbeidslivet og fylkeskommunen, samt en lærlingrepresentant. Nemndas funksjonstid var den samme som fylkestingets, dvs. 4 år, og den skulle ha sitt eget sekretariat med leder (§ 7). Yrkesopplæringsnemnda hadde på vegne av fylkeskommunen det administrative ansvaret for gjennomføring av fagopplæringsloven, samt et utviklingsansvar for fagopplæringen. Nemnda godkjente lærebedrifter (§ 4) og formidlet elevene til disse (§ 3). Yrkesopplæringsnemnda skulle oppnevne rådgivende yrkesutvalg ved de skolene som ga yrkesopplæring (§ 7), som bl.a. tok seg av faglige undervisningsspørsmål. Yrkesopplæringsnemnda fikk også ansvar for å oppnevne prøvenemnder for de fag som det var prøvekandidater i (§ 22), og utstede fagbrev/svennebrev på grunnlag av bestått fagprøve/svenneprøve (§ 19)[1].

Bestemmelsen om yrkesopplæringsnemnder ble videreført i opplæringsloven av 1998 (§ 12-3), som er gjeldende lov. Fylkeskommunen forbereder saker til nemnda, og nemnda skal uttale seg i alle saker av betydning for fag- og yrkesopplæringen før fylkeskommunen gjør vedtak i saken (§ 4-8). Nemnda skal ha medlemmer som sikrer en bred innsikt i både fag- og yrkesopplæring og nærings- og sysselsettingsspørsmål. Fylkeskommunene bestemmer hvem som skal sitte i nemnda, men representanter for partene i arbeidslivet er obligatorisk, og disse skal være i flertall. Det er også obligatorisk med elevrepresentasjon i nemnda.

Yrkesopplæringsnemnda skal ha sin egen administrasjon med faglig og administrativ leder i direkte instruksjonsforhold til nemnda. Sekretariatet kan inngå som en større organisatorisk enhet i fylkeskommunen, men må da kunne identifiseres i form av en avdeling/seksjon innenfor denne enheten[2]. Fylkeskommunen forbereder saker til nemnda, og nemnda skal uttale seg i alle saker av betydning for fag- og yrkesopplæringen før fylkeskommunen fatter vedtak i saken (§ 4-8).

Arkiv[rediger | rediger kilde]

Arkivmateriale etter yrkesopplæringsnemnda vil i hovedsak bestå av møtebøker, evt. også saks- og korrespondansearkiv. Det vil også være relevant dokumentasjon i fylkesskolesjefens arkiv ved fylkeskommunenes sentraladministrasjon. Arkivmateriale fra nyere tid oppbevares av fylkeskommunene selv. Eldre arkiv vil være avlevert et fylkesarkiv eller interkommunalt arkiv.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Departementet kunne gi forskrifter om nemndas virksomhet Reglement for fylkeskommunale yrkesopplæringsnemnder av 20.04.1987
  2. ^ Departementet klargjør dette i brev av 12.10.1995 til fylkeskommuner og Rådet for fagopplæring i arbeidslivet. Se Ot. Prp. Nr. 36 (1996-97)

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Lov om fagopplæring i arbeidslivet, 23. mai 1980
  • Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven), 17. juli 1998

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ivar Bjørndal: Videregående opplæring i 800 år – med hovedvekt på tiden etter 1950. Forum bok 2005.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]