Yomiuri Shimbun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Yomiuri Shimbun
讀賣新聞
Hovedkontor i Tokyo
Hovedkontor i Tokyo
TypeDagsavis
FormatFullformat
Grunnlagt2. november 1874
UtgiverYomiuri Shimbun Tōkyō Honsha
Yomiuri Shimbun Ōsaka Honsha
Yomiuri Shimbun Seibu Honsha
SpråkJapansk
Opplag26 214 000
HovedkvarterChiyoda
Nettstedyomiuri.co.jp

Yomiuri Shimbun (japansk 読売新聞, i tittelen 讀賣新聞) er en japansk dagsavis med redaksjonslokaler i Tokyo. Det har blitt antatt at avisen har verdens største opplag.[1]

Avisen utkommer i en morgenutgave (opplag: ca. 8 337 000) og i en kveldsutgave (opplag: ca. 3 970 000).[2] Sammenlagt har avisen et opplag på om lag 26 214 000.[2]

Den engelsksproglige utgaven The Daily Yomiuri (nettutgave Daily Yomiuri Online) er avisen med størst opplag i Japan av sin type. Avisens forlag har siden 1949 årlig utgitt Yomiuri-litteraturprisen.

Politisk ståsted[rediger | rediger kilde]

Avisen er politisk konservativ. Blant annet applauderte Yomiuri Shimbun fjerningen av tekstpassasjer om tvangsprostituerte og Nanjingmassakren fra japanske skolebøker.[3]

Yomiuri Shimbun støtter åpent Det liberaldemokratiske parti.

Historie[rediger | rediger kilde]

Avisforlaget Nisshusha etablerte Yomiuri i 1876 som en liten dagsavis. I løpet av 1880- og 1890-årene ble avisen kjent for sine utgivelser av literære verker, som for eksempel fra forfatteren Ozaki Koyo. I 1924 tok Shoriki Matsutaro over som firmaets direktør. Han innførte sensasjonsjournalistikk og et fullsides radioprogram. Avisens tyngdepunkt ble flyttet i retning alminnelig reportasje, hovedsakelig for lesere bosatt i Tokyo. I 1941 hadde avisen det største opplaget av alle Tokyos aviser. I 1942 slo Yomiuri seg sammen med Hochi Shimbun og har siden den gang gått under navnet Yomiuri Hochi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Orville Schell, «Japan's war guilt revisited», The Nation, 1. januar 2007 (aksessert 6. juli 2012)
  2. ^ a b The Yomiuri Shimbun: Media Data 2006-2008
  3. ^ Norimitsu Onishi, «Asia Letter: Japan's reach for future runs up against the past», The New York Times, 7. april 2005 (aksessert 7. juli 2012)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]