Yolande Beekman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Yolande Beekman (Født 7. november 1911 i Paris – død 13. september 1944 i Dachau konsentrasjonsleir, Tyskland) var en spion under den andre verdenskrig.

Hun snakket flytende engelsk, tysk og fransk. Da andre verdenskrig brøt ut, ble hun med i Women's Auxiliary Air Force, hvor hun ble utdannet som radio-telegrafist. På grunn av hennes språkferdigheter og ekspertise som telegrafist, ble hun rekruttert til det britiske Special Operations Executive (SOE) for å utføre arbeid i det nazi-okkuperte Frankrike, offisielt ble hun med i SOE den 15. februar 1943.

I 1943 giftet Yolande seg med sersjant Jaap Beekman som var stasjonert i den nederlandske hæren, men kort tid etter at ekteskapet var inngått sa hun farvel til sin mann og ble fløyet inn bak fiendens linjer i Frankrike. Beekman ble sluppet i fallskjerm over Frankrike om natten mellom 17. og 18. september 1943.

Hun var en effektiv og verdsatt agent som, i tillegg til hennes mange svært viktige radiosendinger til London, tok hun ansvaret for fordelingen av militært materiell og våpen som ble sluppet fra allierte fly. Den 13. januar 1944 ble hun og hennes med-agent Gustave Bieler arrestert av Gestapo, mens de hadde et møte på Café Moulin Brulé. Ved Gestapo sitt franske hovedkvarter i Saint-Quentin de to agentene gjentatte ganger torturert, men de brøt aldri sammen.

Hun skilte lag med Gustave Bieler som senere ble henrettet og hun ble fraktet til et fengsel i Paris. Igjen ble hun brutalt avhørt flere ganger, og hun delte celle med Hedwig Müller (en sykepleier arrestert av Gestapo i 1944). I mai 1944 ble hun flyttet sammen med flere andre tilfangetatte SOE-agenter til et sivilt fengsel for kvinner i Karlsruhe i nazi-Tyskland.

Hun ble brått overført til Dachau konsentrasjonsleir med agentene Madeleine Damerment, Noor Inayat Khan og Eliane Plewman, den 11. september 1944, de kom frem til leiren dagen etter. Ved daggry den 13. september, dagen etter deres ankomst til Dachau, ble de fire unge kvinnene tatt med til en liten gårdsplass ved siden av krematoriet og tvunget til å knele på bakken. De ble så henrettet av et skudd gjennom bakhodet og kroppene ble senere kremert.