Yngvar Lundh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Yngvar Lundh
Yngvar Lundh.jpg
Foto: Gisle Hannemyr
Født19. mars 1932[1][2]Rediger på Wikidata
Død15. august 2020[1][2]Rediger på Wikidata (88 år)
Tolvsrød[1][2]Rediger på Wikidata
Gravlagt Vallø kirke[2]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Norges tekniske høgskole (1956–)[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse InformatikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av SiffergruppenRediger på Wikidata
Utmerkelser Rosing Hederspris (2010)[1]Rediger på Wikidata

Yngvar Gundro Lundh (født 19. mars 1932, død 15. august 2020 i Tolvsrød) var en norsk sivilingeniør og pioner innen teknologutvikling i Norge. Han er kjent for å ha brakt Internett til landet og for å ha utviklet noen av landets første datamaskiner.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lundh vokste opp ved Tønsberg (1932–1938) i Son (1938–1949) og i Råde, hvor han var odelsgutt til en slektsgård. Han tok eksamen i svakstrømteknikk ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim i 1956.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Lundh arbeidet som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI, 1957–1984) og var gjesteforsker ved Massachusetts Institute of Technology (1958) og Bell Labs (1970).

Han var sjefingeniør i Televerket/Telenor 1985-1996 og drev deretter eget konsulentselskap Vista Telematikk. Han var professor II i informatikk ved UiO fra 1980, og startet der undervisning i mikroelektronikk og i datanett.

Lundh samlet en gruppe på 8-10 nyutdannede forskere, kalt siffergruppen, ved FFI. Den gjennomførte flere nyskapende prosjekter med anvendelse av sifferteknikk (eng. digital techniques). Spesielt gjaldt det bruk av transistorer og trykte kretser i datamaskiner, og flere datamaskiner for simulering (SAM), signalbehandling (Lydia og Martinus) automatisk kontroll og telekom (Rasmus). Videre utviklet Lundh en ny form for distribuerte, digitale telefonsentraler, kalt knutepunktsteknikk. Den ble grunnlaget for produkter markedsført som Digimat og Tadkom. Flere av gruppens medlemmer var senere sentrale ved firmaer eller produkter som utgjorde en ny industrigren basert på datateknikk. (Norsk Data, AS Informasjonskontroll, Kongsberg Våpenfabrikks datadivisjon, Alcatel).

Lundh samarbeidet med ARPA om utvikling av teknikken for Internett i perioden 1972-1981. Han samlet etter hvert en gruppe på fem forskere på FFI for dette. Utviklingen benyttet et eksperimentelt nett – Arpanet – som laboratorium. En av forskerne, Pål Spilling, var senere aktivt til hjelp for universiteter og høyskoler med å koble seg til Internett. Interessen for Internett begynte å vokse, langsomt i begynnelsen, fra sist i 1980-årene. For å utnytte de nye muligheter tilbød Lundh i 1985 å utvikle elektronisk post til en offentlig tjeneste for Televerket. Det resulterte i firmaet Telepost, som vokste raskt, inntil midt i 1990-årene, da interessen for internett innhentet de tradisjonelle tekniske standardene.

Lundh var medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi. I 2008 ble han første prisvinner av Norges tekniske vitenskapsakademis ærespris.

Han var radioamatør fra før han ble student og hadde kallesignal LA7ZC.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e digi.no, «Yngvar Lundh – internett-pionér og skaperen av den første norske datamaskinen», forfatternavn Arild Haraldsen, verkets språk norsk, utgitt 31. august 2020, besøkt 31. august 2020
  2. ^ a b c d Våre Minnesider, «Yngvar Lundh», besøkt 21. august 2020
  3. ^ Sverre Lande: Yngvar Lundh - Minneord i Aftenposten 27. august 2020

Ekserne lenker[rediger | rediger kilde]