Yangmingismen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Yangmingismen, på kinesisk Yángmíngxué (陽明學) og på japansk Yōmeigaku[1] (陽明学), er en av hovedskoleretningene innen neokonfucianismen.

Den bygger på den neokonfucianske filosof Wang Yangmings tanker. Yangmingismen utviklet seg som den mest tungtveiende intellektuelle opposisjon mot Cheng-Zhu-skolen innen neokonfucianismen.[2]

Yangmingskolen anses som en del av den skolererning som var etablert av Lu Jiuyuan. Yangmingismen fremholder at mennesket kan finne det høyeste prinsipp (理) i sitt hjerte, uten å trenge å lete annetsteds. Det dreier seg om spontan inngivelse, eller medfødt viten.

Denne skoleretning innen neokonfucianismen er også blitt gitt merkelappen den idealistiske skole (i motsetning til den rasjonalistiske skole).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eddy Dufourmont: Confucianisme et conservatisme au Japon : La trajectoire intellectuelle de Yasuoka Masahiro (1898-1983), Presses Universitaires de Bordeaux, 2014.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Craig, Edward (1998), Routledge Encyclopedia of Philosophy, Volume 7, Taylor & Francis, ISBN 978-0-415-07310-3 
  2. ^ Mote, Frederick W. (2003), Imperial China 900-1800, Harvard University Press, ISBN 978-0-674-01212-7