Wulfstan II av York
Wulfstan II av York | |||
---|---|---|---|
Død | 28. mai 1023[1] York | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest, skribent, statsviter, katolsk biskop (996–) | ||
Embete | |||
Gravlagt | Elykatedralen[1] |
Wulfstan (død 28. mai 1023) var erkebiskop av York fra 1003 til sin død. Han var den andre erkebiskop av York med dette navnet. Han er, sammen med Alfric av Eynsham, en av de fremste forfatterne i den benediktinske reformperioden i England.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Man antar at Wulfstan innledet sitt liv som kleriker som munk i benediktinerordenen.
Biskop av London
[rediger | rediger kilde]Han ble biskop av London i år 996.
Mens han var biskop der, skrev han en serie prekener som viser stor kyndighet i retorisk prosa. Han skrev i en rytmisk form med allitterasjon. Prekenene ble skrevet på gammelengelsk, selv om de er kjent under sine latinske navn.
Den mest kjente av dem er Sermo Lupi ad Angelos («Ulvens preken til anglerne»), hvor han fremstiller danene som en straff fra Gud for engelskmennenes synder: Han anklaget det engelske folk for umoral og dårlig disiplin. Wulfstan anså vara dette som årsaken til at Gud lot vikingene herje landet.
Sermo Lupi inneholder en svart liste over syndere, hekser og illgjerningsmenn, og blant dem nevnes blant annet waelcyrge - sammr ord som valkyrier, asaguden Odens kvinneliga vesen som velger ut de falne kjemparne på slagmarken og fører dem til Valhall.
Flere av hans prekener omhandler de siste ting og Antikrists komme.
Under Ethelred II den rådville og Knut den store var han ansvarlig for å skrive ned engelsk lov, både verdslig og kirkelig. Han ser ut til å ha hatt en viktig posisjon ved hoffet.
Erkebiskop av York
[rediger | rediger kilde]I år 1002 ble han valgt samtidig til biskop av Worcester og erkebiskop av York, og innehadde begge embedene til 1016, da han frasa seg Worcester, men forble som erkebiskop av York frem til sin død.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Barlow, Frank (1970). Edward the Confessor. Berkeley: University of California Press.
- Bethell, DL (1969). Bethell, DL (1969). "English Black Monks and Episcopal Elections in the 1120s" i The English Historical Review 84 (333): s. 673-694.
- Davidson, HR Ellis 1964. "Nordens gudar och myter" s. 61.