Wuchangopprøret

Wuchangopprøret (tradisjonell kinesisk: 武昌起義, pinyin: Wǔchāng qǐyì) den 10. oktober 1911 var – etter en lang rekke mislykkede opprør – det opprør som markerer statskuddet for den såkalte Xinhairevolusjonen, som styrtet keiserveldet i Kina.

Bakgrunn

I 1900 opprettet det herskende Qingdynastiet en modernisert hær som ble kalt «Den nye hær». På den tid var det byen Wuchang ved Yangtzefloden i provinsen Hubei som hadde landets mest avanserte moderne militærindustri. Her ble det produsert våpen og annet militært utstyr for Den nye hær. Sun Yat-sens revolusjonære tanker fikk etterhvert betydelig innpass blant denne hærens offiserer og soldater i Wuchang; mange sluttet seg til revolusjonære organisasjoner.

Forløp

Utbruddet av opprøret kom som følge av et uhell under forberedelsene. Først var det planlagt å gå til angrep på myndigghetene den 6. oktober, men planene ble utsatt og ny dato ble satt til 16. oktober. Revolusjonære i det nærliggende Hankous russiske konsesjon drev på med å lage bomber, og en av dem eksploderte ved et uhell den 9. oktober. Sun Wu, den revolusjonære som hadde arbeidet med bomben, ble såret. Eksplosjonen førte til politiutrykning. Politiet kom da over navnelister over medlemmer av det opposisjonelle «litteraturselskapet» innen Den nye hær. En rekke mistenkte, deriblant Sun Wu, ble arrestert. Guvernør Duan Zheng (1863–1915) av Huguang proklamerte portforbud.

Lederen for en «litteraturselskapet», Jiang Yiwu, skjønte at de risikerte en bølge av arrestasjoner og henrettelser, og bestemte seg for å utløse det planlagte opprøret. Han sendte budbringere til Den nye hærs lokale bataljoner, men selve kommandoposten hans ble oppdaget av Qingregimet og flere av de sammensvorne ble arrestert. Morgenen etter ble flere av de arresterte henrettet.

Artillerister fra opprørshæren bestemte seg for å slå til klokken 20 om kvelden den 10. oktober. Det førte til et videre opprør, som ble militært ledet av general Li Yuanhong. Opprørerne besatte raskt arsenalet i Chuwantai i Hanyang og massakrerte den fåtallige garnisonen med mandsjuiske styrker. Opprørere gikk også til angrep på guvernørens sete, og guvernøren ble nødt til å flykte hals over hode til Shanghai og så til Japan. Allerede den 11. oktober hadde opprørerne tatt kontroll over hele området, og de kunngjorde da at de hadde opprettet en republikansk militærregjering for Hubei.

Opprøret spredte seg raskt til de større byer i provinsene Hunan og Hubei. I Beijing mante regenten, Zaifeng, til motstand. Men opprøret lot seg ikke stanse, og etter enda noe tid hadde 15 provinser hadde erklært sin uavhengighet fra Qing-regjeringen. Under opprøret fant det sted en rekke massakrer på den sivile madsjubefolkningen i mange byer, blant annet i Xi'an, Hangzhou og Guangzhou. Det tok litt tid før de nye makthavere klarte å stanse dette.

Kulturminne

Militærregjeringens sete under Wuchangopprøret (武昌起義軍政府舊址, Wǔchāng qǐyì jūnzhèngfǔ jiùzhǐ) i Wuhan ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.

Litteratur

Thomas Weyrauch: Chinas unbeachtete Republik. 100 Jahre im Schatten der Weltgeschichte. Band 1: 1911 – 1949. Longtai, Giessen (i. e.) Heuchelheim 2009, ISBN 978-3-938946-14-5.

Autoritetsdata