Willem Pieter Mutsaerts
| Willem Pieter Mutsaerts | |||
|---|---|---|---|
_(cropped).jpg) | |||
| Født | Wilhelmus Petrus Adrianus Maria Mutsaerts 18. juni 1889[1][2]  Tilburg[1] | ||
| Død | 16. aug. 1964[3][2] (75 år) ’s-Hertogenbosch[3] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1914–), katolsk biskop (1942–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Gravlagt | Orthen Cemetery[4] | ||
Wilhelmus Petrus Adrianus Maria Mutsaerts (født 18. juni 1889 i Tilburg i Nederland, død 16. august 1964 i 's-Hertogenbosch) var en nederlandsk katolsk prelat som var biskop av bispedømmet 's-Hertogenbosch fra 1943 til 1960.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Willem Mutsaerts gikk på gutteseminar i Sint-Michielsgestel og presteseminar i Haaren. I 1914 ble han presteviet. Etter å ha virket som sekretær for bispedømmet Breda, ble han sogneprest i Tilburg i 1915.
Biskop[rediger | rediger kilde]
I 1942 ble Mutsaerts utnevnt til koadjutor-biskop av 's-Hertogenbosch, msgr. Arnold Frans Diepen. I mars 1943 etterfulgte han ham som ordinarie biskop. Etter Andre verdenskrig viet Wilhelmus Mutsaerts seg til restaureringer av de ødelagte kirker i bispedømmet, og få normalisert og fornyet det kirkelige liv. Msgr. Mutsaerts ble etterfulgt i 1960 av msgr. Wilhelmus Marinus Bekkers.
Da han ble innvilget aldersbetinget fratreden i 1960 ble Mutsaerts tildelt titulærerkebispedømmet Phulli, noe som betydde at han ville gå ned i historien som erkebiskop. Han døde fire år senere.
En del av nederlandsk historieskrivning om kirkelige forhold bærer preg av standpunkter formet under den sterkt polariserte situasjon i den nederlandske kirke i 1960- til 1980-årene. Kirkehistorikeren Ton van Schaik kaller Mutsaerts i sin biografi om kardinal Alfrink for «en Tilburg fabrikants sønn med mye brabansk bonhomie men få originale tanker».[5]. Biskopen skulle ikke ha hatt noen forståelse for leke intellektuelle som stod i spissen for katolsk amansipasjon og som ønsket å bryte seg løs fra de nære bånd til bispedømme og prestegård, slik som litteraten Anton van Duinkerken. Michel van der Plas siterer Mutsaerts om Van Duinkerkens handlinger: «Lekfolket snakker om frigjøring, men blir helt vilt».[6]. En nederlandsk granskning som ble presentert i 2018 om biskopers eventuelle svikt ved meldinger om og håndtering av seksuelle overgrep, kom det frem at biskop Mutsaerts skulle forflyttet en kapellan fra Grave til Tilburg i 1957, etter at han ble kjent med at presten hadde mishandlet en altergutt veldig ofte. Han sørget for at denne saken ikke ble offentliggjort.[7]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691)
- Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690
- Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691
- Biskop Johann Jakob von Mayr (1677–1749) *1719
- Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741
- Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766
- Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785
- Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795
- Biskop Cornelius Ludovicus van Wijkerslooth (1786–1851) *1833
- Erkebiskop Johannes Zwijsen (1794–1877) *1842
- Biskop Franciscus Jacobus van Vree (1807–1861) *1853
- Erkebiskop Andreas Ignatius Schaepman (1815–1882) *1860
- Erkebiskop Petrus Matthias Snickers (1816–1895) *1877
- Biskop Gaspard Josephus Martinus Bottemanne (1823–1903) *1883
- Erkebiskop Henricus van de Wetering (1850–1829) *1895
- Biskop Pieter Adriaan Willem Hopmans (1865-1951) *1914
- Erkebiskop Johannes de Jong (1885-1955 *1935
- Erkebiskop Willem Pieter Adriaan Maria Mutsaerts (1889–1964) *1942[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b fødselsattest[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Biografisch Portaal, oppført som Wilhelmus Petrus Adrianus Maria Mutsaerts, Biografisch Portaal number 30017885, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sterbeurkunde[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nederlands Bidprentjes Archief, bidprentjesarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ton H.M.van Schaik: Alfrink - een biografie, Amsterdam 1997, s. 271
- ^ Michel van der Plas, "Daarom mijnheer, noem ik mij katholiek. Biografie van Anton van Duinkerken", Amsterdam 2000, p. 413, Amsterdam 2000, s. 413
- ^ Ook in Nederland hielden bisschoppen en kardinalen misbruik in stand. NRC, 14. september 2018
- ^ www.catholic-hierarchy.org muts, lest 3. mars 2022