Wilhelm Herrmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Wilhelm Herrmann
Født 6. desember 1846
Melkow, Tyskland
Død 2. januar 1922
Marburg, Tyskland
Yrke Teolog
Nasjonalitet Tyskland

Wilhelm Herrmann (født 6. desember 1846 i Melkow i Tyskland, død 2. januar 1922 i Marburg i Tyskland) var en tysk protestantisk systematisk teolog. Herrmann var elev av Albrect Ritschl, og en ledende eksponent for liberal teologi ved begynnelsen av 1900-tallet.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Wilhelm Herrmann (den yngre) var sønn av en luthersk pastor. Etter studier i Halle 1866—1870 ble han i 1874 privatdosent samme sted. I 1879 ble han utnevnt til ordentlig professor i systematisk teologi ved universitetet i Marburg, hvor han trass i smigrende tilbud fra andre universiteter forble til han i 1916 trakk seg tilbake fra sin lærergjerning.

Han var en av de betydeligste representanter for «den ritschlske skole», og hans selvstendige utforming av mesterens tanker skulle i høy grad bidrag til å skaffe disse utbredelse både innen og utenfor Tysklands grenser.

Mest kjent er hans varme skrift: Der Verkehr des Christen mit Gott (5.-6. opplag 1908) og hans Ethik (5. opplag 1914). Av hans tallrike andre verker kan nevnes Römische und evangelische Sittlichkeit (3. opplag 1903), Die sittlichen Weisungen Jesu (2. opplag 1907), Offenbarung und Wunder (1908) samt hans Olaus-Petri-forelesninger: Religion och historia i den evangeliska kristendomen (1912). Fra 1907 utgav han sammen med Martin Rade «Zeitschrift für Theologie und Kirche».

Kilder[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)