Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 31, 2019

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Konstantin den store innførte kristendommen i imperiet og flyttet romerrikets hovedstad fra Roma til den byen som fikk hans navn – Konstantinopel – i 330.

Liste over østromerske keisere begynner med at Konstantin den store ga byen Konstantinopel status som romerrikets hovedstad i 330. Keiserne fra 330 til 395 styrte hele Romerriket derfra. I 395 døde keiser Theodosius og imperiet ble permanent delt i to med Theodosius' to sønner som keiser i hvert sitt rike, Vestromerriket og Østromerriket. Vestromerriket gikk til grunne under de store folkevandringene på 400-tallet.

Selv om det katolske Vest-Europa anerkjente Østromerriket som Romerrikets arvtaker i flere århundrer, kom et brudd etter kroningen av keiserinne Irene i Østromerriket. Etter pavekirkens mening kunne ikke en kvinne være berettiget til keisertronen. Det endelige bruddet mellom den katolske kirke og den ortodokse kirken kom med det store skisma i 1054.

I perioden 1204 til 1261 var Konstantinopel okkupert av styrker fra Det fjerde korstog og riket ble betegnet som Det latinske riket. Det oppsto da tre statsdannelser, Nikea, Epirus og Trapezunt-riket, som alle hevdet å være Østromerrikets arvtaker. I 1261 inntok Nikeas keiser Mikael VIII Konstantinopel og imperiet var gjenopprettet. I 1453 ble Konstantinopel erobret av Det osmanske rike, og Østromerriket ble aldri gjenopprettet. Les mer …