Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 15, 2019

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Instrumenter brukt i barokken; Dreielire, gambe, lutt, fiolin, gitar og cembalo.

Barokken i europeisk musikkhistorie var en periode fra omtrent 1600 til rundt 1750. Perioden overtok for renessansen, og var et stort skille musikalsk. Allerede fra tidlig av kom nye musikkstiler som operaer, kantater, verdslige sonater, fuger og oratorier. I barokken ble musikken langt mer dominerende enn i renessansen, der den som oftest støttet opp om sang. Blant de mange utviklingene innen barokken var generalbass, det første tilfellet av en klar basslinje for å holde takten. Musikkstykkene utviklet seg og ble mer kompliserte, blant annet inneholdt de kontrapunkt for å skape kontrast mellom de forskjellige stemmene. I barokken gikk ledende komponister også over fra modale skalaer til tonale, det vil si over til dur og moll.

Barokken var også en tid der musikkinstrumentene utviklet seg. Blant strykere ble de bredskuldrede instrumentene i fiolinfamilien konkurrenter til de smalskuldrede i gambefamilien. Fiolin, bratsj og cello ble nye instrumenter. Treblåserinstrumenter som chalumeau og barokkobo var med på å forandre lybildet med større rekkevidde og høyere volum.

Blant komponistene i barokken, var det i begynnelsen særlig italienske som dominerte, blant dem var Claudio Monteverdi toneangivende fra tidlig av. Senere kom det komponister i flere land, og mot slutten dominerte tyske komponister som Bach, Händel og Telemann sammen med italienske som Vivaldi og Scarlatti.Les mer …