Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-46

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Bruken av SE OGSÅ-seksjonen[rediger kilde]

I Tinget/arkiv/2009-37 står følgende: «Se også – En kort liste med interne lenker til bestemte artikler om samme eller tilstøtende emne. «Se også»-seksjonen plasserer artikkelen i kontekst med andre, og er en nyttig tilføyelse til lenker i artikkelteksten» Utmerket! Slik synes jeg det burde være, men slik er det vanligvis ikke.

Det jeg har lært av drevne wikipedanter, er at de relevante ordene som jeg ikke naturlig får innlemmet i artikkelens “brødtekst” (med internlenke), settes under SE OGSÅ. De mest relevante ordene får man som regel plassert i artikkelteksten. SE OGSÅ-seksjonen blir dermed en slags rest-liste, ikke en liste med artikler man har valgt ut som spesielt interessante og som «plasserer artikkelen i kontekst med andre», om samme eller beslektede emner.

Jeg har tre grunner til hvorfor jeg synes bruken av ”Se også” nederst i en artikkel skal revurderes, hvis det praktiseres slik jeg har lært – eller det bør innskjerpes hvis det egentlig skal være slik det står i Tingets arkiv (se øverste avsnitt).

Grunn 1: OVERLENKING. Mange wp-artikler er overlenket, dvs forfatterne har ikke fulgt oppfordringen om bare å lenke (til) relevante ord. Den som leser en slik artikkel eller flere, blir lei av ikke å komme til det man tror, ved å klikke på et blått ord. Fordi det er slik, er det ikke gitt at folk skjønner at noen av lenkene er meget relevante for artikkelens emne, mens andre kanskje bare er lenke til et årstall – og alt som skjedde da (kan selvsagt være aktuelt i noen sammenhenger). Når man leser wp-artikler PÅ NETT, kan man bli lei av å klikke på lenker – og gjør det til slutt ikke.

Grunn 2: SKRIVER MAN UT den samme artikkelen, ser man ikke hvilke ord som var lenket. (i hvert fall ikke på min skriver – ikke engang om jeg bruker farger. Ingen blå ord). Når man da heller ikke har de mest aktuelle beslektede ordene i en SE OGSÅ-seksjon – mister man denne informasjonen.

Grunn 3: LESING PÅ NETT: Wikipedia har mange lange artikler. Ved å satse på at de mest relevante, beslektede ordene bare står i artikkelteksten, forutsetter man at folk leser på samme måte på nett som når man leser papirbøker, dvs fra begynnelse til slutt – og det gjør vi vel stort sett ikke, iflg det jeg har lest om saken. For kjappe lesere, som vil se om denne artikkelen er den mest relevante om emnet, kan en innholdsfortegnelse – og en SE OGSÅ-seksjon, som faktisk inneholder de mest relevante beslektede artiklene, ikke bare dem man ikke fikk med i artikkelteksten, være en fordel. Jeg viser ikke til noe eksempel. Det er så fort gjort å henge seg opp i akkurat dét. Kanskje får jeg noen gode argumenter nå, for ikke å mene det jeg mener. Kanskje må jeg bare ha et håp om at folk lar "SE OGSÅ"-ene stå, når man faktisk ønsker å ha dem der, fordi de «plasserer artikkelen i kontekst med andre» om samme eller tilstøtende emne. NAPkjersti 8. nov 2010 kl. 19:33 (CET)

Jeg syns bruker NAPkjersti har lagt frem flere gode grunner til å ha Se også seksjoner i artikler, selv når lenkene er i hovedteksten. mvh - Ulf Larsen 8. nov 2010 kl. 19:59 (CET)
Som hovedregel bruker vi ikke «se også», vi skal ha lenking i teksten. Seksjonen brukes når vi har relaterte artikler som ikke naturlig omtales i teksten. Typisk er da artiklene små og det er enklere å sette inn en seksjon med «se også» enn å skrive en mer omfattende tekst. Seksjonen settes også ofte inn av brukere som bare vil vise til at annet stoff må omtales, men som ikke har tid til å skrive en fullverdig tekst selv. Det er mulig å si at en «se også» -seksjon skal inneholde de mest relevante beslektede artiklene, men i praksis er det veldig vanskelig å formulere entydige krav til hva som er relevant for artikkelen. Det er mye enklere å si at man skal lenke opp det som er relevant lokalt i teksten. — Jeblad 9. nov 2010 kl. 07:49 (CET)
Jeg har sett hva som er hovedregel. Det var den jeg hadde noen argumenter imot, men du synes altså ikke de har noe for seg? hilsen NAPkjersti 9. nov 2010 kl. 08:34 (CET)
For å ta punktene dine: 1 - Vi lenker i teksten fordi det er dette som har vist seg å fungere best over nokså mange år. Hovedproblemet med å gjøre det på noe annet vis er at det begrenser konnektiviteten i artikkelmassen. Skal vi lage lenkebokser med tilsvarende mengder lenker så blir de helt uhåndterlige. Hvis noen trenger lenker som formateres annerledes så finnes det egne løsninger de kan bruke. (Dvs dette er for de som skal gjenbruke materiale, da kan de bruke funksjoner i APIet.) 2 - Vi lager et leksikon som skal brukes i mange sammenhenger, og noen av disse er sterkt avvikende. Mange av disse kan håndtere lenker, noen kan ikke det. Papir er av de formatene som det legges nokså lite arbeid i å få til å fungere utover bok-verktøyet. 3 - Hva som er den eller de mest relevante artikkelen/artikler er et veldig trøblete konsept. Hvis jeg leser en artikkel om hasj, en narkoman leser en artikkel om hasj og en lege leser en artikkel om hasj så kan det være tre vidt forskjellige oppfatninger av hva som er relevant. Hvis lenker skal skilles ut som relevante for artikkelen så er det hva som er felles for disse tre brukerne som må angis. Hvis vi lenker i teksten så er det hva som er relevant lokalt i teksten som er kriteriet. Lokal relevans er mye enklere å tolke enn global relevans.
Når det er sagt så kan vi lage alternative og utvidete presentasjonsformer. Ulempen er at vi da ender opp med den vanskelige relevansproblematikken og ikke minst problemer knyttet til last på serverene. Vi forsøkte tidligere å få satt opp utvidelsen mw:Extension:Intersection, men det ble ikke noe av fordi lasten på systemet ble større. Denne utvidelsen kan brukes til å lage smarte innholdsfortegnelser, dog ikke oversikter som tilpasses hva som er relevant for den enkelte brukeren. Hovedsakelig ville den kunne brukes til å lage smarte navigasjonsmaler.
Jeg må innrømme at jeg mange ganger har tatt meg i å bruke «se også», men da hovedsakelig når jeg lenker ut til andre språk på Wikipedia. Det er også noen av oss som har diskutert en del rundt «se også», «litteratur», «eksterne lenker», «referanser» og «kilder» uten å ha blitt enige. Selv tror jeg disse hører inn i en seksjon og at vi egentlig snakker om forskjeller i roller og presentasjonsform, men det er meg og de andre er ikke enige. — Jeblad 9. nov 2010 kl. 10:14 (CET)
Det slår meg at dette innlegget gir nok en grunn til å finne ut mer om hvordan de som leser Wikipedia faktisk benytter det. Vi vet hvordan vi vil at det skal brukes - men blir det brukt slik? Om brukerne f.eks er lei av å klikke på lenker som ikke har relevans til teksten, så er det kanskje en ide å samle de mest relevante lenkene i en Se også seksjon? At det skal være noe større problem å velge ut lenker til den seksjonen enn tekst til resten av artikkelen ser jeg ikke, sannsynligvis er det et mindre problem. Så jeg er åpen for en utvidet bruk av Se også - men først og fremst er jeg for at vi forsøker å finne mer ut av hvordan Wikipedia faktisk brukes, da det vil gi et grunnlag for å forbedre oss. Ulf Larsen 10. nov 2010 kl. 16:16 (CET)
Mitt syn på lenkene "Se også" er helt sammenfallende med NAPkjersti sitt syn. Jeg bruker denne lenkeplassen konsekvent for å lenke til viktige artikler som har et slektskap til hovedartikkelen, som omtaler aspekter av samme fenomen, eller som gir oversikt over temaet. For eksempel kan det være "se også" til en liste over fyrtårn i artikkelen om et enkelt fyrtårn, osv. Eller for eksempel i artiklen om fagbegrep innen et emne kan det vvære lenking til de andre fagbegrepene innen emnet. Jeg har inntrykk av at svært mange bruker "Se også"-rommet slik. Det er etter mitt syn den beste og mest oversiktelige bruken fra et leserperspektiv. Mvh, Bjoertvedt 11. nov 2010 kl. 02:13 (CET)
Jeg brukte «Se også» nettopp i en artikkel. Jeg var innom Khalkedon for ente gang for å få med meg korrekt skrivemåte, og fant til sist ut at jeg vil utvide den spede stubben. Khalkedon er en oldtidsby, men min årsak til havne der er Konsilet i Khalkedon, en historisk viktig referanse. Jeg plasserte den under «Se også» da den ellers ikke er nevnt i artikkelen. Om det senere kommer en skribent og finner ut at en egen seksjon i artikkelen trengs for konsilet (kirkemøtet) er det enkelt å fjerne «Se også». Dette er vel et slikt fyrtårn som Bjoertvedt nevnte? --Finn Bjørklid 15. nov 2010 kl. 09:47 (CET)
Som «bruker» hender det at jeg leser artikler, f.eks. om land, der enkelte avsnitt er utstyrt med en henvisningstag om hovedartikkel. Da får man inntrykk av at det følgende er kortversjonen, og der er mere stoff annetsteds. - - Gid det alltid var så vel! Noen ganger er artikkelen tom (rød lenke, altså ikke påbegynt). Andre er bare overkopiert fra det jeg allerede kan lese - og noen er jaggu kortere og dermed mere faktafattige.
Unntakene er selvsagt også i høy grad til stede, men slike særegenheter går igjen til og med i deWP, som ellers er ganske så ryddig.
Det som kanskje er greiest, er å sørge for at de noen ganger ganske omfattende kortversjonene blir flyttet (kopiert) til der de trengs mest og gjerne utvides der, mens de som skal være korte, gjøres korte.
«Se også» bør kunne brukes slik Bjoertvedt m.fl. nevner, og som jeg vel har forsøkt å holde meg til i de få tilfellene jeg har brukt løsningen. Jeg tror det er i tråd med hva leserne vil kunne ha nytte av. Som bruker vet jeg mindre om emnet enn skribenten, og tips er derfor av verdi - det var derfor jeg søkte på emnet. Bjørn som tegner 15. nov 2010 kl. 11:08 (CET)

Åpne offentlige rådata[rediger kilde]

Det er blitt fornyet oppmerksomhet om frigjøring av offentlige rådata. Oppslaget Digi: Frigjør offentlige rådata skisserer hva som er status for øyeblikket og gir noen lenker videre. Det er også omtale av dette på FAD sin blogg; Tilgjengeliggjøring av rådata i 2011. Mye av dette er data som er dynamiske og dermed lite tilgjengelige for oss. Det er reist krav om maskinlesbare formater (Se punkt 5 i Fellesføringer i tildelingsbrevene for 2011, P 5/2010) og det kan gjøre det mulig for oss å bruke de om vi får de nødvendige støttesystemene. Skal vi få til gjenbruk så henger dette dermed på om vi klarer å få til maskinlesing av de aktuelle datakildene på en transparent og effektiv måte. Det er flere aktuelle datakilder og mange av dem er publisert på den norske utgaven av Comprehensive Knowledge Archive Network. Et problem som vi kan støte på er knyttet til lisensiering, hvor vi nok kan ønske oss at de i størst mulig grad bruker lisenser fra Creative Commons og da spesielt slike som er kompatible med vår bruk av dem. — Jeblad 17. nov 2010 kl. 13:26 (CET)

Fornyingsdepartementet har ennå ikke fastlagt hvilke standardvilkår som skal gjelde for offentlige rådata. Vi får spille inn at standardlisensene som minimum bør være kompatible med minstekravene i for gjenbruk i Wikipedia. Oppdraget med å formulere standardlisens er satt ut. H@r@ld 17. nov 2010 kl. 15:46 (CET)
Lurer på om det ville vært fornuftig å få til en demonstrator for automatisk gjenbruk på Wikipedia. Hvis vi kan gjenbruke stoff så er det også aktuelt for andre. Kanskje vi burde funnet ut hva vi faktisk bruker av data fra åpne kilder. — Jeblad 17. nov 2010 kl. 20:11 (CET)

Request for help in pronunciation[rediger kilde]

Hej, I would like to ask you kindly for a little help. There is a long discussion on Bulgarian Wikipedia about the pronunciation of the name of the famous Norwegian skier Kjetil André Aamodt. We and other non-norwegian speakers would appreciate a sound file with the correct native pronunciation. I am not sure what that could be though. Since he is born in Oslo, I suppose his dominant Norwegian is Bokmål, so that is why I am writing in your general discussion page. However, any additional details and considerations will be welcomed. Please let us ressolve the current dispute and most of all excuse me writing in English (det andra språk-alternativ är svenska). BloodIce 18. nov 2010 kl. 11:44 (CET)

Until you get an answer in phonetic transcription, you can get a good idea by listening to Norwegian sport comments, as in this YouTube clip from the 2006 Olympics, where Kjetil André Aamodt won the downhill gold medal. His name is pronounced in full several times, at 1.11 - 1.39 - 1.50 - 2.38 - 2.58 -and 3.17 . Good luck! BTW, name Aamodt derives from a place name "where two rivers meet". TorSch 18. nov 2010 kl. 13:12 (CET)
I was thinking of a sound file, similar to those in Commons. This will ease up any following discussions. Is there a difference between bokmål and nynorsk pronunciation of his name (or any of the local dialects from which Østlandsk or more specifically Vikværsk will be appropriate I guess)? BloodIce 18. nov 2010 kl. 14:03 (CET)
not Commons, but you could put it under External links (Външни препратки)? Paaln 18. nov 2010 kl. 14:49 (CET)
That link is already in the discussion on the Bulgarian wikipedia. If there is nothing better it could be used but it is external site and so on. I see that you are from Oslo. Any idea about the local dialect? BloodIce 18. nov 2010 kl. 14:56 (CET)
[çeːtɪl ɑndɾeː oːmɔt]. Jon Harald Søby 18. nov 2010 kl. 15:59 (CET)
And here is the sound file. :-) Jon Harald Søby 18. nov 2010 kl. 16:10 (CET)
That is extremely valuable help. Thank you so much for the right piece of information. You helped to solve a discussion lasting for 3 years, which could be done only by native Norwegian. Thanks again. :-) BloodIce 18. nov 2010 kl. 16:33 (CET)
There is another tricky detail about the Norwegian language though: A punctuation mark may slightly influence the last word of a spoken sentence. A trained ear - a Norwegian ear - may hear the difference between last words in sentences ended with a comma, a full stop/point, a question mark or an exclamation mark. This said, John Harald Søby's new .ogg file is perfect for listing modus, like reading a list of names separated by commas. Now again, the difference is highly marginal, but I just want you to be aware that there may be audible differences to a trained linguist. TorSch 18. nov 2010 kl. 16:46 (CET)
What will be changed in case we have comma (full stop)? Despite of the intonation is there a change in the sounds? BloodIce 18. nov 2010 kl. 17:08 (CET)
Sorry if I was confusing you, but before a comma or a questionmark, last syllable tends to raise (– /) rather than stay unchanged (– –) before an exclamation mark or full stop. TorSch 18. nov 2010 kl. 17:34 (CET)
The intonation definitely is changed no doubt, and from my experience that could dramatically change the sense of the whole sentence. The question is if any sounds are changed. For example is it possible that the last sound of his name will ever be approximated to the letter "d", or it always will be as it is in the file - close to "t"? Is it possible that his first sound "Kj" (ç) changes to something else because of the overall change in the intonation? BloodIce 18. nov 2010 kl. 18:30 (CET)
No, there are no changes in pronounciation of the word itself. The vowels themselves do not change, and 'dt' still sounds the same, like 't', as the d is not heard in either way. I hope you now got the answer you need, and I feel somewhat embarrased by bringing in details that could rather confuse you than enlighten you. TorSch 18. nov 2010 kl. 18:44 (CET)
No, TorSch you did not confuse me, thank you for your patience. I think I got the information I need and I appreciated the help from all of you. Please do not regard my words as rough, but lets end this discussion on "Tinget". If there are more details or any additional information, I would be more than happy to see them on my bulgarian or english talk page. BloodIce 18. nov 2010 kl. 18:52 (CET)

Norsk Nettleksikon[rediger kilde]

Arvtageren til Store Norske Leksikon skal hete Norsk Nettleksikon. Driften er sikret for tre år med et budsjett på 31,5 millioner kroner. Staten bidrar via Nasjonalbiblioteket med servere og teknisk utforming og drift. Kulturministeren hevder at staten skal komme med en samordnet økonomisk støtte til alle norske leksikon medregnet Wikipedia. --SOA 3. nov 2010 kl. 09:25 (CET)

Dette er ikke norsk Wikipedia, men Wikipedia på norsk het det seg på Tinget i gamle dager. Det spørs om en slik definisjon kvalifiserer til støtte, hvis den da ikke er omgjort...155.55.60.110 3. nov 2010 kl. 09:44 (CET)
Wikimedia Norge tar seg av administrasjon av wpnn og wpno, slik at statlig støtte kan benyttes til prosjekter til beste for Wikipedia. --SOA 3. nov 2010 kl. 09:46 (CET)
"Administrasjon av wpnn og wpno", jeg blir nysgjerrig - hvem og hva er det som administreres? 155.55.60.110 3. nov 2010 kl. 09:56 (CET)
Gå inn i høyremargen og klikk på Wikimedia Norge så ser du hvilke prosjekter det jobbes med på Wikipedia på bokmål, nynorsk og samisk. --SOA 3. nov 2010 kl. 10:03 (CET)
Jeg finner faktisk ikke strengen «admin» noe sted på WMNOs hovedside. Derimot står det: «Wikimedia Norge er en nasjonal uavhengig organisasjon stiftet for å understøtte og profilere Wikimedia Foundations prosjekt på bokmål, nynorsk og samisk.» (Min utheving – ikke riktig det samme som å administrere.) — the Sidhekin (d) 3. nov 2010 kl. 10:14 (CET)
WMNO er registrert som ideell organisasjon. Statlig støtte til Wikipedia på norsk er dermed pålagt revisor-kontroll og rapportering slik at prosjektmidlene kvalitetssikres. --SOA 3. nov 2010 kl. 10:20 (CET)
Det er helt avhengig av hvordan den statlige støtten gis, og om WMNO er mottager av den (støtte i form av frikjøp av bilder fra museum er f.eks. en støtte til Wikipedia som ikke gir direkte penger i regnskapet til WMNO). Og som Sidhekin nevner, WMNOs oppgave er å være en interesseorganisasjon for å understøtte og profilere. Dette er det viktig at alle Wikipedianere vet, for det øyeblikket WMNO får, eller folk tror at WMNO har, administrativt/juridisk/redaktøransvar for Wikipedia på bokmål/nynorsk/samisk, så vil organisasjonen få endel problemer juridisk... Laaknor 3. nov 2010 kl. 10:27 (CET)
Hvor finner vi en referanse til kulturministerens uttalelse om at det kan komme økonomisk støtte til Wikipedia? Haros 3. nov 2010 kl. 10:42 (CET)

Utdanning.no har et oppslag, samme har Computerworld men staten er ikke inne i bildet. 30 millioner er neppe nok til å få SNL opp og gå - trenger minst 300 millioner for å komme på høyde med oss, men uansett lykke til. Ulf Larsen 3. nov 2010 kl. 10:51 (CET)

Begrunnelsen til Anniken Huitfeldt sitt avslag til Store Norske Leksikon var at staten ikke kan støtte én aktør, og hun la til at statlig støtte til alle norske leksika vil komme. Dette har hun gjentatt i alle intervjuer og også i forbindelse med lanseringen av Norsk Nettleksikon. Se f. eks. reportasjen til NRK. --SOA 3. nov 2010 kl. 10:55 (CET)
Det ser nesten ut som om Fritt Ord ikke ønsker å bidra til Fri og God Kunnskap, men heller til å sementere fordommer som eksisterer ifht. wikipedia. Hva er det som gjør at disse gamle menn ikke klarer slippe dem og isteden gå inn for å forbedre? 80.239.70.13 3. nov 2010 kl. 11:23 (CET)
At vi fortsatt vil ha en konkurrent er bra for oss så jeg er positiv til dette. 30 millioner er imidlertid ikke særlig mye penger, slik SNL driver og de har en gigantisk jobb foran seg. Legg til at dette er Norsk nettleksikon - mens vi har over 200 språkversjoner. SNLs plassering hos Alexa er i dag 436 i Norge, mens vi er nummer 9 - og vi kommer ikke til å sitte stille og vente på at de tar oss igjen... :-)
Samtidig som det er bra for oss å ha en konkurrent, så er det merkelig at ikke det norske samfunnet (offentlig og privat) på en bedre måte spiller på den ressursen Wikipedia er. Med relativt beskjedne midler til 2-4 ansatte som kan drive interne og eksterne kurs så kunne vi både fått flere bidragsytere og fått skolert opp de vi har, så vi hadde fått en høyere kvalitet på arbeidet. Ulf Larsen 3. nov 2010 kl. 11:34 (CET)
Anniken Huitfeldt har såvidt jeg husker ikke sagt at statlig støtte vil komme til alle norske leksikon, hun har sagt at det ikke er mulig å støtte ett enkelt leksikon. Det siste impliserer ikke det første. — Jeblad 3. nov 2010 kl. 11:42 (CET)
Jeg vil også understreke at det er bra for wp-no å ha det korrektivet som et redaksjons-styrt leksikon vil innebære. Haros 3. nov 2010 kl. 12:00 (CET)
Jeg har sett at hun sier at hun ikke kan støtte SNL ensidig, men har aldri sett henne si at det vil komme støtte til alle. Tvert imot forstår jeg henne slik at noen slik støtte ikke vil komme. Imidlertid kan jeg jo godt ha missforstått henne, så hvis det finnes en lenke til et sted hvor hun er sitert på at det vil komme støtte vil jeg svært gjerne se det. Haros 3. nov 2010 kl. 11:53 (CET)
Wikimedia Norge administrerer ikke Wikipedia på noe språk, det er en lokal medlemsorganisasjon som opptrer som et lokalt chapter for Norge. Wikipedia er et prosjekt drevet av Wikimedia Foundation. Wikimedia Norge er en selvstendig organisasjon som har som formål å fremme de samme formål som Wikimedia Foundation, men uten å ha noe lokalt rettsansvar for Wikimedia Foundation eller noen av prosjektene – inklusive men ikke begrenset til Wikipedia. Uklarheter rundt dette var forøvrig det som skapte problemer når organisasjonen ble stiftet, vi måtte ha et nytt årsmøte for å få orden på vedtektene. — Jeblad 3. nov 2010 kl. 11:36 (CET)
Oppslagene om «Norsk nettleksikon»

I oppslaget hos Kampanje står følgende «Nettleksikonet skal kobles opp mot Nasjonalbibliotekets baser av digitaliserte originalmanus, filmsnutter og bilder.». Det er svært interessant for oss, dersom Nasjonalbiblioteket gir slik tilgang til en aktør, så må vi kunne kreve det samme. Altså vil vi gjennom forsøket på revitalisering av SNL få tilgang på stoff vi har slitt lenge for å få, svært gledelig! I en tilsvarende artikkel hos NRK så står følgende: «Staten vil ikke støtte "Norsk Nettleksikon" med penger utover å drifte serverne ved Nasjonalbiblioteket som i utgangspunktet skal huse leksikonet.»

Nasjonalbiblioteket skal altså drifte serverne og det koster penger. Vi bør kunne kreve det samme, dvs midler til drift av servere. I praksis vil det si en rimelig andel av det totale driftsbudsjette for Wikimedia Foundation, eventuelt at Nasjonalbiblioteket etablerer en eller flere servere for Wikipedia i Norge. Dersom vi får avslag på det så bør det kunne innklages til konkurransetilsynet. Ulf Larsen 3. nov 2010 kl. 12:11 (CET)

Det er et lokalt speil i Amsterdam, og såvidt jeg har forstått ikke noe ønske om å etablere flere. Derimot finnes det sikkert tekniske prosjekter som bør kunne få samme støtte som drift av servere for «Norsk nettleksikon», for eksempel støtte til samarbeidsprosjektet «Toolserver Governance». Men selvfølgelig, jeg er useriøs og skjønner ingenting… — Jeblad 3. nov 2010 kl. 12:25 (CET)
Tror ikke jeg ville krevd penger til WMF (krav om at norske skattekroner skal brukes i utlandet blir nok ikke godt mottatt, og jeg tviler på at USA kvalifiserer til uhjelp), og jeg tror WMF kommer til å nekte å etablere noen serverpark i Norge. De holder på å sette opp sitt tredje datasenter nå (har fra før en i Florida og en i Nederland, kommer en til i USA), og hvis de skal begynne å planlegge ennå ett nytt datasenter, vil jeg tippe at det havner i India hvor WMF nå har/skal få ansatte. Laaknor 3. nov 2010 kl. 12:27 (CET)
Anniken Huitfeldt sa at Wikipedia og andre "må få mulighet til å søke på like vilkår". Hun er dermed nå sitt ansvar bevisst om Kunnskap, Informasjon og Kultur i det norske samfunn. --SOA 3. nov 2010 kl. 12:57 (CET)
Ditt sitat er for snaut til at jeg ut fra det kan tolke hva Huitfeldt egentlig mener. Jeg ser din tolkning, men uten videre kontekst kan jeg godt tolke henne i motsatt retning. Derfor spør jeg atter engang - har du en lenke til et sted hvor jeg kan lese hva hun selv uttaler, ikke tolket gjennom ett eller flere ledd? Haros 3. nov 2010 kl. 15:21 (CET)
Når det gjelder fysisk plassering av serverne så må de jo så gjerne stå i en fjellhall i Mo i Rana, det er jo ikke noe problem for oss. Vi trenger heller ikke benytte de til generelle servere, toolservere osv er vel like relevant, eller for å ha totale kopier av hele vårt datasett, meg bekjent er dette et prosjekt WMF jobber med. Prinsippet jeg mener vi bør stå hardt på er likebehandling, og der bør vi ha gode argumenter når det offentlige bruker penger på en konkurrent. Ulf Larsen 3. nov 2010 kl. 14:46 (CET)
Det blir ikke nasjonale servere hvis det ikke er en veldig god grunn for det, uansett hvor fine fjellhallene i Mo i Rana er. Nedlasting av kopier av databasen til bokmålsutgaven gjør du enklest fra download.wikimedia.org. Enkleste (og billigste) måte å få god overlevelsesevne på dataene er å legge et datasett på et USB-minne og legge den i kjøleskapet, og legge et datasett på et USB-minne du henger på nøkkelknippet. Det er det samme WMF gjør når de har flere datasentere, bare i litt større skala. — Jeblad 4. nov 2010 kl. 08:43 (CET)

Nok en mulighet mht lik behandling er at det søkes om tilsvarende støtte til Wikipedia fra Fritt ord, neste søknadsfrist er 5. november og det bør vi benytte. Fritt ord har gitt 15 millioner over 3 år til dette prosjektet, for oss så vil halvparten være svært bra, så vi bør søke om 2,5 millioner kroner i 3 år fremover, det bør kunne gi oss 3 stillinger + mulighet for å drive kurs og informasjon om Wikipedia. Ulf Larsen 3. nov 2010 kl. 13:37 (CET)

Slike søknader krever omfattende dokumentasjon. Den kan ikke formuleres i løpet av tre dager. WMNO har ikke engang klart å bli enig med seg selv hva som er formålet med organisasjonen. Diskusjonen havner stadig på servere og lønn til ansatte. Prosjektmidler skal være konkrete oppgaver som bidrar til å styrke kultur, informasjon og kunnskap i Norge.--SOA 3. nov 2010 kl. 15:04 (CET)
Når det gjelder Wikipedia så har vi allerede vist vår nytte, vi er 9. mest brukte nettsted i Norge. En slik søknad om midler til ansatte og kurs er etter min mening tilnærmet selvdokumenterende, og stillingstagen til den går på politisk vilje. Det vil si at vi kan bruke et år på å sette opp en prosjektsøknad på noen hundre sider hvor tilnærmet alt er spesifisert - om ikke viljen er der fra Fritt ord, så kan vi glemme det. Hva er det de nettopp har gjort med SNL? Jo - de tror at dette blir bra - mens alle data hittil viser at det går den veien høna sparker. Så det er ingen grunn til å ikke nytte høvet og bruke en time på å søke 2,5 millioner for tre år - ingen bør være i tvil om at vi kan bruke halvparten av midlene minst dobbelt så bra som SNL, Norsk nettleksikon eller hva som blir det neste navnet. Om ikke andre gjør det så gjør jeg det selv. Ulf Larsen 3. nov 2010 kl. 16:00 (CET)
Det tar nok litt lengre tid enn en time å skrive en god prosjektsøknad, men det vet du sikkert.
Litt mer kilent enn å skrive en søknad er at Fritt Ord stiller krav til søkere, samtidig har de gått nokså langt utenfor sine ordinære grenser med støtte til Store Norske. Jeg tviler på om de vil gi støtte til virksomhet som konkurrerer med det de selv er involvert i, så skal en få midler fra dem så må ikke utgangspunktet være «vi vil åsså ha penger». En søknad må være forankret i et veldefinert prosjekt som er innenfor Fritt Ord sine ordinære grenser for støtte. Dette er definert som «Institusjonen Fritt Ord forvalter midler til prosjekter innenfor programområdene Medier og demokrati, Informasjon og offentlig debatt, Stipend og undervisning og Kunst og kultur.»[1] Sentralt for Fritt Ord er ytringsfrihet og offentlig debatt, selv om de snakker om slikt som «Kunst og kultur» så er det ytringsfrihet innenfor kunst og kultur – ikke digitaliseringsprosjekter. Hvis det kan skapes prosjekter som understøtter ytringsfrihet og offentlig debatt så er sjansen mye større for å få støtte, men dette impliserer veldig fort at en skal påvirke Wikipedias interne prosesser og det er fy. Samtidig er det vanskelig å formulere et prosjekt som impliserer støtte til Wikipedia og som ikke også kan brukes på Store Norske. Derved vil alltid et velformulert prosjekt kunne brukes hos konkurrenten selv om «vi» (hvem nå det måtte være) får et avslag.
Ytringsfrihet og offentlig debatt forutsetter at noen skal gi uttrykk for sine meninger. På Wikipedia skal en ikke gi uttrykk for egne meninger, en skal formidle felles kunnskap. I de aller fleste tilfeller betyr dermed at støtte fra Fritt Ord vil komme i direkte konflikt med våre krav om nøytralt ståsted. Det betyr ikke at det er umulig å formulere en søknad, bare at det er litt tricky.
Det er et par områder som vi kanskje kan få til noe, og det er på kunstneres mulighet til å komme til uttrykk og bli hørt. Det forutsetter at vi har et noe tilbakelent forhold til kunstneres relevans, men jeg personlig har vel ikke så veldig stor tro på at det vil skje. Hvis vi kan få til noe slikt så vil vi kunne få en arena for samtidskunstnere uavhengig av kunstkritikeres meninger om hva som er hipt til enhver tid. Men altså, jeg har ikke stor tro på at noe slikt vil skje. Stipend og undervisning er knyttet opp mot ytringsfrihet, og der ser jeg ikke at vi har så mye for igjen får vi problemer med nøytralt ståsted. Informasjon for å skape offentlig debatt er interessant, og det er et område hvor Store Norske har kastet inn håndkleet. Skal vi få noe slikt til å fungere så må vi i langt større grad enn nå (og nå er vi flinke) klare å fange opp nyheter og omskrive de til fakta. Vi må ha en leksikonoppføring minutter etter at noe er i nyhetene, helst før de overhodet er i nyhetene. Noe som ble diskutert ifjor og vi hadde noen runder med NTB. medier og demokrati er et annet interessant felt. Vi vet at medier bruker oss, men vi tilrettelegger i liten grad for at det vi produserer kan gjenbrukes. Vi har en slogan om at vi kan gjenbrukes, men dels blir vi overrasket når noen faktisk gjør det og dels er vi mer opptatt av å kjefte på de som har gjort det når vi mener at krediteringen er for dårlig. Hvis medekanaler kan hente faktainformasjon rett fra oss i et format de kan gjenbruke effektivt så produserer de billigere og kan bruke mer ressurser på gravejournalistikk. — Jeblad 4. nov 2010 kl. 09:13 (CET)
Vi trenger ingen god prosjektsøknad her - fordi den med 99,9 prosent sannsynlighet uansett blir avslått. Det sittende styre i WMNO har levert en slik solid fundert søknad, og den ble avslått. Du har korrekt observert at Fritt Ord og Sparebankstiftelsen har gått langt utenfor sine grenser, og for oss betyr det at det er penger å hente - om de vil, på et politisk grunnlag. Så jeg oppfordrer WMNO til å søke, men ikke bruk mer enn en times tid (en får med det vesentligste/nødvendige i en søknad på den tiden), noe mer er bortkastet tid som heller kan brukes til å forbedre artikler på Wikipedia. Ulf Larsen 4. nov 2010 kl. 11:10 (CET)
Hva er det de to stiftelsene har gitt penger til? Et prosjekt med en stadig minskende brukermasse og med en håpløs 436. plass på Alexa's rating over mest besøkte nettsteder i Norge så er det svært lite grunn til å tro at de kan snu dette rundt, spesielt fordi de har forsøkt flere ganger og ikke lykkes. Denne gjengen har altså fått 30 millioner. Det er å kaste gode penger etter dårlige, og derfor bør vi også legge inn en rask søknad - fordi vi har et konsept som fungerer og det er all grunn til å tro at det kan bli enda bedre med et par faste ansatte som kan drive kurs, internt og eksternt. Ulf Larsen 4. nov 2010 kl. 11:10 (CET)
Hvis de får inn noen som vet hva de gjør så er de oppe på førstesidene til Google nokså fort. Brukermassen er der selv om den er vesentlig mindre enn på bokmålspedia. Alexa har en måte å regne rating som har en nokså stor treghet, derfor ville ikke jeg legge for mye vekt på den. Jeg ble veldig overrasket over problemene de fikk sist vinter, jeg hadde ikke forventet det, men de kjørte seg opp i et uføre ved å skulle konkurrere på hyppighet i oppdateringer. Nå fokuserer de på de tyngre fagartiklene, det er nok lurt og der klarer ikke vi å følge dem. Hvis de klarer å etablere fungerende kvalitetssikringsprosesser så får vi enda større problemer. Det eneste reelle problemet de har er om de klarer å oppnå synlighet, men de skal gjøre veldig mye galt om de ikke posisjonerer seg rett etter bokmålsutgaven om tre år. — Jeblad 4. nov 2010 kl. 11:18 (CET)
Norsk Nettleksikon er svært forskjellig fra Wikipedia. Hovedformålet med det nye fagleksikonet er mer kvalitet enn antall treff som kan måles med Alexa. Dette var en av de store blødmene som Anniken Huitfeldt ikke hadde forstått. Norsk Nettleksikon har Store Medisinske Leksikon og Norsk Biografisk Leksikon. Målet må være oppdatering og utvidelse til flere fagfelter for å komme på høyde med Nationalencyclopedin. Fagmiljøene som inngår i Norsk Nettleksikon, sitter på ressurser til å gjennomføre dette. Spesielt på universitetene er det mye daukjøtt, og mange fagområder har ikke i dag tidsskrift eller andre media til å nå ut med sin forskning. --SOA 4. nov 2010 kl. 11:47 (CET)
Et grunnleggende spørsmål er hvor langt støtten rekker. Norsk biografisk leksikon fikk omkring like mye støtte som det som er lovet til Norsk Nettleksikon (hhv 27 mill 2005kr/vs 31 mill 2010 kr, ser bort fra boktrykking). Det rakk til 5800 (gode!) artikler. Men å skrive biografier om de 5000 mest kjente nordmenn er en begrenset oppgave, mens å skrive et generelt nettleksikon omhandler alt. Er artikkelskriving og redigeringsarbeid som tilsvarer 5000 artikkler noek til å dekke alle fagområder? Enn hvis redaksjonen er 2 ganger, 3 ganger ... 10 ganger så produktive som redaksjonen i NBL2, vil 10 000, 15 000 eller 50 000 artikler være nok til å bli noe annet enn en skygge av Wikipedia? Eller vil ambisjonsnivået måtte jekkes ned til noe som minner om Allkunne *10 , altså en essaysamling om et lite knippe emner med leksikon som navn. H@r@ld 4. nov 2010 kl. 20:22 (CET)
Gode poenger - jeg tror de undervurderer arbeidet, samtidig som de overvurderer hvor bra det de har fra SNL er. At de gode artiklene i NBL er signerte har forøvrig den ironiske bivirkningen at de ikke uten videre kan oppdateres. Om redaksjonen oppdaterte dem, var det jo ikke lenger det verket som den navngitte forfatteren har skrevet. Således står det da også i omtalen av disse artiklene i SNL at de ikke vil bli oppdatert. Haros 4. nov 2010 kl. 20:50 (CET)

I gårsdagens utgave av Finansavisen hadde Trygve Hegnar en leder hvor han skrev om NN (Norsk Nettleksikon) og Kulturdepartementets avgjørelse om å ikke støtte SNL/NN, et avslag han støtter, hvorpå han skriver at «De 30 millionene Fritt Ord og Sparebankstiftelsen legger i potten, vil få ben å gå på». NN skal hente seg inn fra en svært dårlig posisjon og integrere tre leksikon i ett, samtidig som konkurrenten, dvs vi - ikke sitter og venter.

Han avslutter med følgende: «Likevel våger vi allerede nå den prognose at staten får NN i fanget om tre år, og oddsene for at NN skal bli det store brukeralternativet til Wikipedia og andre, anser vi som små.» Det er en vurdering jeg tror vil stå seg bra. Ulf Larsen 5. nov 2010 kl. 08:35 (CET)

Hegnar har rett i at 30 millioner ikke holder lenge. Han har drevet Finansavisen i alle år uten pressestøtte, så det vet han. Trygve er en realistisk og i utgangspunktet skeptisk mann. Likevel har han dratt i land store risiko-prosjekter bl.a. innen shipping som har gjort ham til milliardær.
Nå er det slik at leksika vil få statlig støtte. Dessuten må vi regne med annonseinntekter på 10 millioner i året, og mesteparten av bidragene legges inn gratis akkurat som på Wikipedia. Norsk Nettleksikon har dessuten universitetene og Nasjonalbiblioteket i ryggen. Så Trygve har bare halvveis rett - staten må bidra men nettleksikonet vil leve videre og vokse seg stort.--SOA 5. nov 2010 kl. 11:15 (CET)
Jeg håper framtida vil bekrefte dine forhåpninger, som jeg deler! Men optimismen har hittil stort sett kommet fra prosjektet selv, jeg har hittil til gode å se ene eneste nøytral observatør som tror prosjektet vil lykkes. Men som du sier - det vil blant annet avhenge av mer penger og en god modell. Jeg håper Wikipedia ikke får monopol her i Norge, selv om det allerede i flere år har vært det mesterealistiske framtidsbildet. Mvh, Bjoertvedt 5. nov 2010 kl. 16:49 (CET)
Nå kan vi være optimister i tre år. Norsk Nettleksikon får ny teknologi, platform, administrasjon, redaksjon og modell. Alt blir nytt. Wikipedia kan dermed fortsette å vokse og være størst i antall treff på sidene sine med god faglig dekning i andre fagportaler.--SOA 6. nov 2010 kl. 12:30 (CET)
Jeg har prøvd å følge med i denne diskusjonen og har med stigende forundring sett hvilken opphisselse ordet "penger" forårsaker i wikipediasamfunnet. Men hva i all verden skal man med dem? Hva skal de brukes til? Jeg skjønner at Wikimedia kan nyttiggjøre seg noe midler, men det er ikke de helt store beløpene det er behov for. Wikipedia er et dugnadsprosjekt. Den dagen det ikke lenger er det og penger blandes inn, tror jeg det skal bli atskillig vanskelig å holde liv i prosjektet. Jeg personlig er glad for at Store Norske får et forlenget liv, gjerne under et nytt navn. Det gjør Wikipedia enda viktigere som et alternativ. --Frode Inge Helland 7. nov 2010 kl. 17:40 (CET)
Hør, hør! — the Sidhekin (d) 7. nov 2010 kl. 19:53 (CET)
Det er også interessant å vite hva pengene skal gå til. Ender det opp med at noen medlemmer får betalt, mens det store flertall er ubetalt. Penger kan bli en kilde til konflikt.Ezzex 7. nov 2010 kl. 20:13 (CET)
Penger er selvsagt ikke et mål i seg selv. I snever forstand er Wikipedia ingen bedrift som skal gå med overskudd. Derimot kan også Wikipedia nyttegjøre seg av økonomiske midler hvis vi hadde dem, og det til flere gode formål; reisekasse, opplysningsmateriell, kurs- og møter, kjøpe fri fotografier og kart, etc. Men det er selvsagt ikke et være eller ikke være for oss. --Finn Bjørklid 9. nov 2010 kl. 03:09 (CET)
Det kommer stadig kommentarer om at «penger» ikke passer i Wikipedia fordi det er et «dunadsprosjekt». Dette er en feilslutning. Wikipedia er et prosjekt for å produsere et leksikon med fritt innhold som kan gjenbrukes av alle. For å få til dette brukes det en produksjonsmodell hvor alle kan bidra i en dugnad på et åpent nettsted. Målet er et fritt leksikon, målet er ikke produksjonsprosessen. Hvis «penger» er et middel til å understøtte eller bedre produksjonsprosessen så er det helt uproblematisk. Hvis «penger» gir føringer for innhold eller hvorvidt dette er «fritt innhold» så er det problematisk. — Jeblad 9. nov 2010 kl. 07:20 (CET)

At det er en feilslutning er bare en løs påstand. Mot den taler fakta. Wikipedia har hittil vært en formidabel suksess. Målet er ikke lenger å skape et fritt leksikon. Det målet er nådd - uten penger. Vi har et fritt leksikon. Målet er dets fortsatte liv og utvikling. Ingenting tyder på at dette ikke kan skje på samme måten som hittil. At noen kan tenke seg å reise litt endrer ikke dette. Penger til Wikipedia vil dra med seg fundraising, administrasjon og ledelse, regnskap og revisjon. Og jeg tør ikke tenke på den uproduktive aktiviteten dette vil utløse på Tinget. --Frode Inge Helland 15. nov 2010 kl. 08:52 (CET)

Før vi avslutter denne diskusjonen, bør vi vel tenke litt over hva vi legger i begrepet «penger». Storkna sveitte, sa Ivar Aasen visstnok - men det er vel bare en del av historien i dag. Penger kan være et smøremiddel for at ting skal gli lettere. Av og til er de conditio sine qua non. De kan være motivasjon for noen (jfr. Gulen-dugnaden) - men også et uttrykk for anerkjennelse eller suksessmål (meglerhonorarer i Oljefondet). Flere sider kommer jeg ikke på i farta.
I og med at WP-staben består av så mange forskjellige mennesker, er der naturligvis forskjell på betraktningsmåtene omkring dette. Jeg tror vi kan enes om at det ville være ødeleggende for WP-konseptet dersom der plutselig dukket opp en gigastor lottogevinst som basisfond. Det ville ganske raskt ha utviklet seg til en sugerørskonkurranse, der artikkelkvalitet ble sekundærvare og kontantstrøm til egen lomme ble primærvare for en betydelig del av skribentene - med en sterkere splittelse internt, fordi noen ikke ville være med. Slike ting bør enten forberedes grundig, eller skys som pesten.
Litt «småpenger» derimot, til prosjekter m.m. vil både uttrykke anerkjennelse og gi smøring for å få ting på skinner. Men da må det være bedre fundamentert enn at noen tenker at vi søker først og tenker etterpå. Inntil videre er jeg ikke blitt presentert for noe jeg kan støtte konkret, siden Ulf allerede har gjort det meste av jobben med å skape kursmateriale (forbedringer på den sektoren kan komme til å koste noe, dersom eksterne krefter må leies inn). Jeg etterlyser en drøfting av helt konkret: Hva vil vi i detalj at eventuelle beløp ut over en viss størrelsesorden (drift av WMN) skal brukes til? Uten konkretisering, blir dette tomhet og jag etter vind, som en vis mann en gang sa. Bjørn som tegner 15. nov 2010 kl. 11:59 (CET)
Jeg ville vært svært forsiktig med å begynne med å "smøre" maskineriet med penger. Annen bruk som er foreslått (penger til kursing, frikjøp av bilder etc) er sikkert fornuftig, men min erfaring er at folk ikke vil arbeide gratis for noe andre får penger for. Ingenting av det jeg har sett på wikipedia antyder at dette ikke gjelder her også.--Petter Bøckman 15. nov 2010 kl. 14:27 (CET)
Det er en del personer som er lønnet internasjonalt, og alt fungerer fortsatt så skuta går nok ikke under. Det er nok viktigere med kriterier for hva vi kan bruke penger på enn hvorvidt penger er roten til alt ondt. Om nokså kort tid går årets fundraiser av stabelen og hold dere fast, den skal faktisk brukes både på utstyr og lønn av fast ansatte. Det ble faktisk sagt ifjor at det ikke er noe problem å få inn penger, problemet er å kanalisere pengene til noe fornuftig. Samtidig er ikke fundraiseren bare får å få penger til den daglige driften, et poeng med den er at de som vil bidra på dette viset får en mulighet i tillegg til å skrive. Internasjonalt er det faktisk tre ganger så mange som bidrar økonomisk som litterært. Det er noe å tenke på. Fundraiseren er vår største mulighet til å engasjere flere i bidragsprosessen. — Jeblad 15. nov 2010 kl. 14:39 (CET)
Kloke ord kommer. Den tyske Wikipedia fikk offentlig støtte for noen år siden, og det har vært flere kommersielle prosjekter med bakgrunn fra Wikipedia. I Norge har bidragsytere måttet betale selv for å være med på møter og konferanser, så et budsjett er helt nødvendig for å drive dette videre. --SOA 16. nov 2010 kl. 11:37 (CET)

Til Frode Inge Helland, Petter Bøckman og Bjørn som tegner: Jeg er enig i det meste dere skriver mht penger; vi har nådd dit vi er i dag i Norge tilnærmet uten eksterne tilskudd (50 tusen til Wikipedia på nynorsk og 350 tusen til Wikipedia på samisk) og det som har fått oss hit er massiv innsats av mange frivillige. Slik vil det også bli fremover, det synes ikke være mulig å bygge og vedlikeholde et leksikon av vår type idag uten frivillig innsats og/eller bidrag fra det offentlige og eller stiftelser, som SNL/NN får.

Selv om vi får penger - så må vi være svært forsiktig, det er all grunn til å tro at feil bruk av penger kan være skadelig for den frivillige innsatsen. Et internt eksempel på det er Googles donasjon som bidro til artikkelskriving for betaling for å utvide Wikipedia på Swahili, det virker som det har fungert kortsiktig, men har vært negativt på lengre sikt. Direkte betaling for å skrive artikler er jeg derfor mot, derimot er det en rekke tiltak vi kan bruke penger på som vil underbygge de mange frivilliges innsats. Ta en sak som interne kurs - vi har holdt på med dette nå i snart ti år, uten så mye som et dagskurs internt. Jeg tror vi som bidrar hadde hatt mye å hente ved å kunne få faglig påfyll. Skal noe slikt forberedes og holdes så tror jeg vi er avhengig av en person i fast stilling, og dette er bare en av mange bra prosjekter som kan bidra til å underbygge de frivilliges innsats.

I og med at vi har Wikimedia Norge så kan vi også - om WMNO får midler - holde det separat fra selve artikkelskrivingen. På samme måte som ingen i dag stiller spørsmålstegn ved at Wikimedia Foundation har ansatte som drifter servere, tar seg av juridiske saker m.m. - så tror jeg flertallet vil se forskjellen mellom en ansatt i WMNO som arbeider med intern og ekstern kursing m.m. og en frivillig som bidrar til å skrive og vedlikeholde artikler på sin fritid. mvh - Ulf Larsen 19. nov 2010 kl. 08:29 (CET)

Problemet som Wikipwdia på Swahili opplevde var knyttet til hvilken brukergrupper som det var snakk om at skulle skrive mot betaling. Folk involvert i prosjektet mente man skulle rette seg mot et nivå tilsvarende våre videregående skoler, men av en eller annen grunn ble det rettet mot universitetsnivå. Swahili brukes ikke på universitetsnivå, det høyeste nivået hvor språket brukes aktivt er på videregående. En forklaringsmodell som gitt er at swahili er oppfattet som et lavstatusspråk og at det derfor ikke blir brukt i høyere utdanningsinstitusjoner. Antakelig vil en observere samme problem på andre språk. Det finnes et nivå hvor språket forsvinner som akseptabelt språk for de som ikke har det som studiefag. Jeg mistenker at det samme er tilfelle for samisk, utover som studiefag så er det ikke i bruk på norske høyskoler og universiteter så skal vi få noen til å skrive på samisk så finner vi dem på samiskspråklige videregående skoler. — Jeblad 19. nov 2010 kl. 13:18 (CET)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-46&oldid=15845366»