Wikipedia:Kandidatsider/Trygve Gulbranssen

Trygve Gulbranssen[rediger kilde]

Trygve Gulbranssen er forfatteren som ble verdensberømt for én eneste trilogi, og siden aldri skrev flere bøker. Nå har Bruker:Bygdeknøl gjort en fin kjempejobb med en usedvanlig lang og detaljrik biografi. Det hele er skrevet forholdsvis fortellende. Det er nok endel småkorrektur igjen, og relevansen av noen avsnitt kan vurderes, men etter min vurdering er dette en klar UA. MHaugen 6. des 2010 kl. 20:02 (CET)

Anbefalt[rediger kilde]

For MHaugen 6. des 2010 kl. 20:02 (CET)
For Ranværing 8. des 2010 kl. 16:40 (CET)
For Kaitil 9. des 2010 kl. 09:10 (CET)

Utmerket[rediger kilde]

For MHaugen 6. des 2010 kl. 20:02 (CET)
For Ranværing 8. des 2010 kl. 16:40 (CET)
For, meget bra arbeid! --Kjetil_r 9. des 2010 kl. 10:46 (CET)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 16. des 2010 kl. 14:57 (CET)
For – Cocu (d) 18. des 2010 kl. 18:00 (CET)
For --PaulVIF 20. des 2010 kl. 13:57 (CET)

Nøytral Kaitil 9. des 2010 kl. 09:10 (CET) Se kommentarer

Kommentarer[rediger kilde]

Flott artikkel, med fint kildeoppsett. Jeg tror allikevel at artikkel kan bli enda bedre dersom man går over fra <ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'' s. 206]]</ref> til <ref>[[#refHoelGulbranssen1997|Hoel & Gulbranssen 1997]], s. 206</ref> i fotnotene, hvilket gir Hoel & Gulbranssen 1997, s. 206 istedenfor Gulbranssen, 1997 s. 206. Jeg vil si det er unødvendig å sette forfatternavn med årstall i kursiv og å legge inn sidereferansen i boklenken, men det kan det være delte meninger om. --Eisf b nore 6. des 2010 kl. 22:17 (CET)

Akkurat når det gjelder sidetall så er det helt greit for meg, men grunnen til at jeg har skilt mellom Hoel og Gulbranssen som forfatternavn i referanselisten er at boken er så tydelig delt i to deler at jeg trodde det ble mest riktig at den forfatteren som står bak de ulike opplysningene, sitatene osv. ble oppgitt. Men jeg er åpen for andres synspunkter. Vennlig hilsen --Bygdeknøl 7. des 2010 kl. 07:08 (CET)

Se f.eks. referanse 47 - 51. Slike bør trekkes sammen til en linje når de er identiske. Mvh KjellG 7. des 2010 kl. 16:02 (CET)

Det er jeg så absolutt enig i. Problemet er bare at jeg på nåværende tidspunkt ikke er helt stø på hvordan dette gjøres. Noen som kunne tenke å hjelpe meg? Vennlig hilsen --Bygdeknøl 17. des 2010 kl. 16:27 (CET)

Da har jeg forsøkt å bli litt støere, og etterkomme de fleste forespørslene som kom angående referanser. Jeg har satt sidetall utenfor lenken, og samlet de referansene som var identiske. Vennlig hilsen, --Bygdeknøl 18. des 2010 kl. 19:56 (CET)

Takk skal du ha, det med å sette sidetallet utenfor lenkesyntaksen var etter min mening det viktigste (!), da denne ikke er representativ for boken det lenkes til. Eisf b nore 19. des 2010 kl. 12:29 (CET)

Det ser ut til at det var Per som fant faren død, så denne setningen

Sønnen Per kom så fort han kunne, datteren Ragna var bortreist, og fant ham død i sengen.

blir vel lettere å lese slik?

Datteren Ragna var bortreist, men sønnen Per kom så fort han kunne og fant faren død i sengen.

Lar være å endre siden jeg ikke er 100% sikker på at det var Per. – Kaitil 6. des 2010 kl. 22:56 (CET)

Det var Per som fant ham død i sengen. Vennlig hilsen --Bygdeknøl 7. des 2010 kl. 07:08 (CET)

Jeg synes artikkelen er veldig innholdsrik og solid, ikke minst også mht bilder. Hovedforfatteren har gjort en kjempejobb. Jeg er imidlertid litt usikker med hensyn til språkbruken/vinklingen om den er balansert nok da den virker noe positivt ladet i Gulbranssens favør. Setninger som «Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut.» fra ingressen blir hengende litt i luften. Jeg vil lese igjennom en gang til når jeg får tid, men oppfordre alle til å se kritisk etter om framstillingen er nøktern nok, og på den layoutmessige flyten. Særlig blir avsnittet Inspirasjon rart på min maskin. --PaulVIF 7. des 2010 kl. 13:00 (CET)

Idretten

Setningen

Gulbranssen var begeistret over Borchgrevinks vilje til å fullføre løpet heller enn å måtte gi opp som eneste nordmann i det svenske løpet.

Var han den eneste nordmannene som startet eller ville han vært den eneste nordmannen som brøt? – Kaitil 7. des 2010 kl. 21:55 (CET)

Slik jeg forstår det var han den eneste nordmannen som deltok (startet) i det svenske løpet. Vennlig hilsen, --Bygdeknøl 8. des 2010 kl. 07:03 (CET)

Får ikke helt tak i hva som menes her (resten av setningen er grei):

Gulbranssen stod idretten selv nærmest... – Kaitil 7. des 2010 kl. 21:58 (CET)

Jeg hadde egentlig noen sitater her, men jeg skar det ned til ett sitat. Derfor ble det igjen noen skildringer av temaer han tok opp og var opptatt av. Med Gulbranssen stod idretten selv nærmest..., mener jeg vel at det var selve idrettsutøvelsen, og ikke alt som var bygget rundt den (organisasjoner, dommerere, forbund osv.), som han brydde seg om. Han lot derfor ikke være å kritisere nær sagt hvem det skulle være (dommere, forbund osv.), hvis han mente det ikke gagnet idrettsutøvelsen. Jeg vet ikke om dette gav noen mening, så vi får heller omformulere. Vennlig hilsen, --Bygdeknøl 8. des 2010 kl. 07:03 (CET)

Micael Blegen skal høyst sannsynlig være Michael Blegen, og i henhold til denne tabellen var han en av Norges beste hekkeløpere mellom 1915 og 1920, så i 1912/13 var han definitivt ikke en «tidligere» hekkeløper. Uansett, en gang hekkeløper, alltid hekkeløper, så vekk med «tidligere». I omtalen av begivenheter i 1918 og 1919 brukes navnet Oslo Idrettslag, mens navneskiftet skjedde i 1926 ihht denne artikkelen. Har på snedig vis fjernet den ene mulige feilen (bruker «klubben»), men Oslo Idrettslags Liga gjenstår. Rett skal være rett dere. «Gulbranssen brant...» er et greit ordspill, men passer ikke i en leksikontekst; erstattet med «ivret». Mvh Kaitil 9. des 2010 kl. 09:08 (CET)

Noen tanker

Bruker:Bygdeknøl har gjort en kjempejobb med å gjøre kunnskapen om denne halvglemte forfatteren tilgjengelig, IMHO en solid AA. Likevel har artikkelen noe forbedringspunkter som gjør at jeg stiller meg avventende til UA. Morten Haugen og PaulVIFs innvendinger stiller jeg meg bak. Noen av avsnittene kan med fordel strammes opp, for eksempel kunne alle æresbevisningene fra idretten flyttes til en liste nederst i artikkelen. Brødteksten er overlesset med veldig mye detaljer, dette kan lett rettes opp i ved å flytte opplysninger inn i referanser, for eksempel navn på artikler og hvilket nummer av Idrætsliv artikkelen sto i. For å illustrere hva jeg mener har jeg gjort det for omtalen av Eugen Borchrevink og den diskvalifiserte juniorløperen. Detaljene hører absolutt med, men mer som referanse og for spesielt interesserte. Kanskje er det for mye om Gulbranssens andre gjøremål, tross alt er det som forfatter han eventuelt vil bli husket. På den annen side fyller det ut bildet av en interessant personlighet... Det som står om forfatterskapet synes jeg er bra, men savner en nøktern vurdering av bøkene som hjemstavnsdikning, altså av kritikere som aksepterer sjangeren og vurderer bøkene på sjangerens egne premisser. Dette har ikke med denne artikkelen å gjøre: men jeg ikke helt sikker på om det er rett å la egenskrevne artikler gå rett til UA; av erfaring vet jeg at en egenskrevet AA-artikkel som man selv vet man kan forbedre til UA er en gulrot som blir stadig mer fristende når man med tiden får avstand til stoffet og begynner å se svakhetene selv. Kaitil 9. des 2010 kl. 09:08 (CET)

En detalj som bør fikses, det er to «røde lenker» i ingressen, Einar Staff og Nils Dahl, de to artiklene bør etableres før artikkelen kan passere som AA eller UA. Ellers ser dette veldig bra ut, langt, men er ingressen bra så er det intet hinder, syns jeg. De som leser ingressen får da en god oversikt og velger selv å gå videre. mvh - Ulf Larsen 15. des 2010 kl. 18:02 (CET)

Jeg har lett og lett, men finner ikke noen god kilde til informasjon om Einar Staff, ei heller om Nils Dahl, selv om artikkelen om en:Nils Dahl på Wikipedia på engelsk, kanskje kan være den riktige. Hva tror dere? Vennlig hilsen, --Bygdeknøl 18. des 2010 kl. 20:19 (CET)

En annen detalj; bilder synes konsekvent å ha faste størrelser, som 300 piksler. Ulempen ved dette er at det overstyrer brukernes mulighet til å selv velge størrelse og i våre retningslinjer for bilder frarådes det - hovedbidragsyter bør vurdere om det er nødvending, eller om det holder å angi mini for miniatyrbilder. mvh - Ulf Larsen 15. des 2010 kl. 18:39 (CET)

I utgangspunktet gjorde jeg det for at bildene skulle bli synligere og fylle mer plass hvis de dekket et helt tema alene. Jeg ser selvfølgelig at dette vil variere fra maskin til maskin, og er derfor åpen for at folk kan endre dette, for at artikkelen skal bli best mulig. --Bygdeknøl 15. des 2010 kl. 18:53 (CET)

Det er ikke noe absolutt forbud mot slike faste billedstørrelser, men det har altså sine klare negative sider og bør derfor vurderes, men om hovedbidragsyter synes det gjør seg best så blir det slik, dvs det blir stående. Så du får se på det og vurdere for og mot.

En annen sak, det er tatt med et dikt som Gulbranssen skrev til frigjøringen, har vi anledning til å gjengi det i sin helhet? Jeg vil tro at det er rettighetsbelagt og at det ikke er «falt i fri» ennå. mvh - Ulf Larsen 15. des 2010 kl. 19:44 (CET)

Nok en sak; for oss i dag er det jo en motsigelse at Gulbranssen levde av tobakk og var ivrig forkjemper for idrett, men til dels var jo tobakkens skadevirkninger også kjent den gang, som Antirøkebevegelsen i det nasjonalsosialistiske Tyskland viser så var det i Tyskland en sterk bevegelse mot tobakk og med sine reiser på kontinentet må jo Gulbranssen ha vært kjent med det. Om hovedbidragsyter er kjent med noen uttalelse fra Gulbranssen om dette så hadde det vært interessant å ha med, syns jeg. mvh - Ulf Larsen 15. des 2010 kl. 20:17 (CET)

Det nevnes en tysk politisk flyktning, Albert Theile - kan det være Albert Thiele - er eneste jeg finner når jeg søker Google. mvh - Ulf Larsen 16. des 2010 kl. 01:07 (CET)

Det virker som det konsekvent står England mht utgivelse, betyr det at bøkene til Gulbranssen ikke ble solgt i Wales, Skottland og Nord-Irland? Om det ikke er så, så bør vi vel endre det til Storbritannia. mvh - Ulf Larsen 16. des 2010 kl. 02:03 (CET)

Det er ganske hektisk her for tiden, så jeg tror jeg svarer litt i puljer på spørmålene dine. Jeg har endret bildestørrelsene til mini og synes det ser greit ut.

Når det gjelder diktet har jeg behandlet det som alle andret notater, på grunn av at det aldri har blitt publisert ei heller virker det som om det har fungert i noen annen form enn blant notatene. Når det gjelder Gulbranssen og helse og tobakk, har jeg ikke funnet noe direkte utsagn (antakeligvis hadde jeg nok kunne funnet dette hadde jeg kontaktet hans datter), men han var i ungdommen lidenskapelig opptatt av friluftsliv og fra denne tiden har han noen notater om hvordan kroppen bør holdes vedlike og han skriver bl.a. «[...] - og saa har man noget, der heter lunger, som skal luftes ut og øves for at holdes sterke [...]» (skal det brukes bør det kanskje utvides litt, han nevner også nerver og muskler i samme dikteriske form).

Jeg har lest over og det står altså Albert Theile, men jeg skal ikke påstå noe. Det står også konsekvent England, men jeg holder det ikke for umulig at denne betegnelsen har smittet over i senere verker, fordi det på Gulbranssens tid kanskje var nærmest synonymt med Storbritannia. Bøkene ble hvert fall utgitt i London, men jeg ser at en av anmeldelsene som er vurdert i avhandlingen om kritikken er fra Irland.

Om vi ikke har noe annet så går vi for Theile, derimot så synes jeg England bør endres til Storbritannia. Det var nok ganske vanlig i Norge før å si England når en egentlig mente Storbritannia, men det siste blir jo mest korrekt. mvh - Ulf Larsen 17. des 2010 kl. 16:35 (CET)

Da har jeg endret England til Storbritannia. Vennlig hilsen, --Bygdeknøl 18. des 2010 kl. 20:27 (CET)

I sitater er det ganske konsekvent brukt kursiv, det gir problemet at når en skal nevne navn på bøker så vises de ikke - ergo må de angis uten kursiv. Jeg foreslår at kursiv for sitater fjernes, det bør holde at de står i anførselstegn. mvh - Ulf Larsen 16. des 2010 kl. 02:07 (CET)

Det er ikke sikkert jeg helt forstod hva du mente, men jeg har prøvd å markere dem ved å oppheve kursiven for boktitler. Vennlig hilsen --Bygdeknøl 17. des 2010 kl. 16:27 (CET)

Bred artikkel (bokstavelig talt), av en eller annen grunn så er artikkelen så bred at scrollbar kommer frem, det bør fikses. Jeg har forsøkt å se gjennom hele artikkelen for å se hva som stikker ut, men har ikke funnet noe, fint om andre kan sjekke for samme. mvh - Ulf Larsen 16. des 2010 kl. 13:57 (CET)

En seksjon som stamtre er vel noe vi stort sett kun har ved artikler om kongelige. Jeg synes det blir litt i overkant, samtidig så var jo Gulbranssen svært opptatt av «slekters gang», så kanskje det her får bli unntaket som bekrefter regelen.

Når det gjelder Gulbranssens idrettsengasjement så var jo idretten i mellomkrigstiden delt mellom borgerlig idrett og arbeideridrett, det kunne vært interessant å fått en linje eller to på det mht hans standpunkt.

Idrettsmessig vet jeg ikke noe særlig om hans standpunket (burde jo selvsagt kontaktet datteren hans som sagt), men jeg er kjent med noen linjer han skrev som ung, hvor han sparket litt i begge ender (ikke i forbindelse med idrett) og fremhevet de som ikke le ofret så mange tanker. Vet selvfølgelig ikke om dette var tanker han tok med seg resten av livet, eller om det var tanker gjort med et markeringsbehov. Vennlig hilsen --Bygdeknøl 17. des 2010 kl. 16:27 (CET)

Selv om jeg synes artikkelen kanskje er litt i overkant positiv - vi skal jo ha en distanse - så velger jeg å stemme for utmerket. En skal jo ikke i all objektivitet og distanse se bort fra at det finnes individer som det ikke kan sies så mye negativt om... Gulbranssen var ellers ukjent for meg, bortsett fra at jeg jo har sett bøkene i ulike bokhyller (typisk hos mine besteforeldre), at historien om han kan legges frem så bredt er slikt som bidrar til å styrke oss, syns jeg, så stor takk til hovedbidragsyter! Regner med at det som er relevant av hva jeg har nevnt over blir innpasset i artikkelen. mvh - Ulf Larsen 16. des 2010 kl. 14:57 (CET)

Det ser ut som hovedbidragsyter har fulgt opp det meste, og vel så det, eneste jeg har å sette fingeren på nå er fysisk bredde på artikkelen, av en eller annen grunn så går den utover standard bredde. Jeg har en 15 tommer bærbar og her kommer altså sideveis scrollbar frem, antar det er enda mer på maskiner med mindre skjerm. Jeg har forsøkt å se hva det kan være, men har ikke funnet noe, om andre også kan sjekke for dette er fint. mvh - Ulf Larsen 20. des 2010 kl. 13:28 (CET)

Enig med Ulf. Men det er litt rart med henvisninger til kladd-artikler, som her:

Se også Gulbranssens stamtre for detaljert oversikt.

den bør vel i så fall få en egen artikkel. Men det er en henvisning til avsnitt senere i artikkelen også. Foreslår at henvisningen enten fjernes slik den står, eller at det vises til avsnittet nedenfor. Her tar imidlertid bildet av farmor Petrine litt stor plass på min maskin, slik at hele treet forskyves.--PaulVIF 20. des 2010 kl. 13:57 (CET)

Her ser jeg at jeg ikke var påpasselig nok da jeg overførte artikkelen fra kladdsiden. Jeg har nå endret henvisningen til stamtreet lenger nede i samme artikkel. Når det gjelder bildet ved stamtreet, hadde jeg i utgangspunktet ønsket å sette bildet ved siden av stamtreet og ikke over og til høyre slik det er nå. Dette fikk jeg ikke til, men hvis det er noen som vet hvordan dette gjøres er det flott om dere endrer det. Vennlig hilsen, --Bygdeknøl 20. des 2010 kl. 15:34 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 22. des 2010 kl. 13:59 (CET)