Wikipedia:Kandidatsider/Tilbakekoblingsmekanisme (klima)

Tilbakekoblingsmekanisme (klima)

En ryddig presentasjon av tung naturvitenskaplig stoff. Godt gjennomført i tråd med våre regler for kildebruk, skrivestil og oppsett. jeg tror det er den 49. kandidatartikkelen hvor Frankemann (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter. M O Haugen (diskusjon) 25. sep. 2019 kl. 22:46 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 25. sep. 2019 kl. 22:46 (CEST)
2. For Erik F. 2. okt. 2019 kl. 06:06 (CEST)
3. For Ranværing 13. okt. 2019 kl. 09:01 (CEST)
4. For Mewasul (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 14:10 (CEST)
5. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. okt. 2019 kl. 16:35 (CEST)
6. Imot Feil navn. [får se om det blir stående] — Jeblad 9. okt. 2019 kl. 11:19 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 25. sep. 2019 kl. 22:46 (CEST)
2. For Denne burde flere bryne seg på. Artikkelen er, som Haugen skriver, tungt naturvitenskapelig stoff, og således langt unna mine fagområder, så det viktigste for meg å vurdere, er om jeg forstår hva jeg leser. Artikkelen er, som vanlig av Frankemann, velskrevet og pedagogisk i sin fremstilling, så man som leser blir utstyrt med de definisjonene man trenger, hvis man leser forfra. Tommel opp fra meg. Erik F. 2. okt. 2019 kl. 06:06 (CEST)
3. For – 4ing (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 10:09 (CEST)
4. For Haakon K (diskusjon) 8. okt. 2019 kl. 03:04 (CEST)
5. For Har fremdeles noe igjen å lese, men stemmer for, ingen tvil om at dette holder til UA. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 00:04 (CEST)
6. For Solid faglig artikkel. Frokor (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 23:09 (CEST)
7. For Ranværing 13. okt. 2019 kl. 09:01 (CEST)
8. For Mewasul (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 14:10 (CEST)

1. Imot Feil navn. [får se om det blir stående] — Jeblad 9. okt. 2019 kl. 11:19 (CEST)

Artikkelens tittel

Tittelen bør vel endres? Når jeg hører ordet tilbakekobling, tenker jeg på reguleringsteknikk og forsterkere. «Tilbakekoblingsmekanismer ved klimaendringer» er mer presist. --Trurl (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 16:25 (CEST)

Ja, delvis enig med Trurl, men ville kanskje likt bedre det kompakte ordet «Klimatilbakekobling». Imidlertid valgte jeg dette ordet på bakgrunn av denne termlisten: Språkrådet - Tilbakekoblingsmekanisme. Ta også en titt på snl.no: SNL - Klimaendringer, som du ser bruker de også dette ordet. Test med Google viser også mange treff på «tilbakekoblingsmekanisme». I arbeidet med artikkelen støtte jeg heler ikke på andre ord brukt på norsk, selv om jeg var på jakt etter nettopp det. Tror ikke det er så veldig stort problem at en får assosiasjoner til reguleringsteknikk og forsterkere, dette er jo samme fenomen vi har å gjøre med her (i verdens mest kompliserte reguleringssystem). Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 21:39 (CEST)

Signerer Trurl: Artikkelens navn, Tilbakekoblingsmekanisme er lite passende. Tilsvarende artikkel i engelskspråklig Wikipedia heter Climate change feedback. Nåværende navn er farlig nær Tilbakekobling. Hvis vi gjør som i tilsvarende artikkel i engelskspråklig Wikipedia så kan det bli noe slik som Tilbakekobling ved klimaendringer. Dette kan synes som en detalj, og er på ett vis det, men samtidig innsnevrer dagens tittel egentlig emnet for artikkelen og er derved misvisende for innholdet.

Når det gjelder Store norske leksikons artikkel så er det i artikkelen om klimaendringer, de har tydeligvis ingen egen artikkel om dette.

Når det gjelder Språkrådets liste over termer mener jeg det blir samme forhold der, dvs. at når dette nevnes innenfor området klimaendringer så er det greit at det står slik det står, men da er det avgrenset, vi vet allerede at det ikke dreier seg om regulering av en dampmaskin. Med andre ord betyr det at begrepet kan stå slik det står gjennom artikkelen, bare vi endrer selve artikkelens navn, da innsnevrer vi rammen for hvordan vi forstår det. Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 21:06 (CEST)

Kommentar til Ulf Larsen: Forsøk et søk på ordet Tilbakekoblingsmekanisme med Google. Der vil du se at det er først og fremst artikler innenfor klima og global oppvarming som dukker opp. Men kan se ut til at det innenfor biologi en sjelden gang benyttes. Innenfor teknologi er begrepet veldig mye brukt, men der føyer en ikke til endelsen mekanisme. Hva om vi endrer artikkelnavnet til Tilbakekoblingsmekanisme (klima), det er jo en mye brukt form. Samme er brukt for artikkelen Vippepunkt (klima). Hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 09:18 (CEST)

M.h.p. ovenstående diskusjon; tldr.

Artikkelen handler om faktorer i klimamodeller. Hvis den skulle omtale tilbakekobling så ville den måtte ta opp slike ting som komplekse tall, stabilitet, og ikke minst problemet med ustabilitet i høyre halvplan. Videre måtte den ta opp forskjellen på dynamiske systemer med kontinuerlig og diskontinuerlig respons. En litt grundigere gjennomgang ville også måtte ta opp fenomenene observerbarhet og kontrollerbarhet.

Jeg tror det enkleste er å justere tittelen slik at artikkelen ikke legger opp til å være noe den ikke er. Den engelske Climate change feedback er langt bedre. — Jeblad 5. okt. 2019 kl. 10:30 (CEST)

Jeg synes også at det engelske begrepet Climate change feedback er et bedre ord. Problemet er bare at om det oversettes til norsk (klimatilbakekobling), så oppstår et ord som i mye mindre grad brukes på norsk. Google gir 104 treff på klimatilbakekobling og Tilbakekoblingsmekanisme gir 2 840 treff (flere av disse 104 og 2 840 treffene gjelder denne artikkelen på WP). Når verden for noen tiår siden har blitt enig med seg selv om at tilbakekoblingsmekanisme skal brukes på norsk, og i samme betydning som Climate change feedback, så blir det merkelig om WP skal velge anderledes. Imidlertid er det helt greit at vi i artikkelen opplyser om at klimatilbakekobling også benyttes. Også greit at vi lager en pekerside med denne tittelen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 14:05 (CEST)

Når Google sier at «Tilbakekoblingsmekanisme» gir 2 840 treff så er det resultatet av en sannsynlighetsberegning. Det virkelige resultatet er 78 treff, mens det virkelige resultatet for «klimatilbakekobling» er 35 treff. Ingen av de er såpass mye brukt at det gir mening å velge dem.

Det kan være greit å prøve noen søk, og så se hva folk har søkt på. Ved å være litt kreativ kan en finne titler som dekker de aktuelle søkeordene. I dette tilfellet er «faktorer klima endring» vanlige, men selv dette gir kun 108 treff selv om anslaget er 434 000 treff. — Jeblad 5. okt. 2019 kl. 20:18 (CEST)

I dette tilfellet er det liten tvil om at Tilbakekoblingsmekanisme er den korrekte termen, så meget mer som ordet er anbefalt av Faggruppe for klimaordbok. Hvis man vil endre tittelen på artikkelen, eller stemme imot AA/UA-status på grunn av navnet, bør man enten a) komme opp med et kildebelagt alternativ til begrepet, eller b) sannsynliggjøre ved kildebruk at artikkelen ikke handler om det som ligger i Meteorologisk Leksikon' definisjon. M O Haugen (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 08:44 (CEST)

Dette er noen faktorer for tilbakekobling i en klimamodell, ikke tilbakekobling generelt. Jeg tror igrunnen jeg har såvidt mange fag som sentrerer rundt tilbakekobling at jeg helt greit og uten referanser vil hevde at denne artikkelen ligger på feil oppslag. (Ellers kan jo Morten lese [1]) Dette er ikke noen generell omtale av tilbakekobling. — Jeblad 10. okt. 2019 kl. 13:23 (CEST)

Tilbakekoblingsmekanisme eller bare tilbakekobling er riktig fagterminologi for det denne artikkelen handler om. Men det er også riktig at tilbakekoblingsmekanismer generelt kan gjelde andre forhold enn i klimasammenheng, så det bør nok spesifiseres i tittelen. Men jeg ville absolutt ha beholdt begrepet i artikkelnavnet. Hilsen en meteorolog. --Frokor (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 22:37 (CEST)

Beklager, men her er jeg helt uenig. Hovedoppslaget skal alltid være den generelle betydningen om denne finnes. Det er greit nok at noen i en fagdisiplin bruker en term, men det trumfer ikke termens generelle innhold. Den generelle betydningen er her en mekanisme for tilbakekobling i et dynamisk system. En klimamodell er en instans av et dynamisk system. Den er ikke definisjonen på et dynamisk system og heller ikke definisjonen på tilbakekobling i et dynamisk system. Tror nok jeg beholder min motstemme. Hilsen en matematiker. — Jeblad 11. okt. 2019 kl. 07:32 (CEST)

Så selv etter at artikkelen er flyttet til et nytt navn, beholder (dvs opprettholder) Jeblad sin motstemme. M O Haugen (diskusjon) 11. okt. 2019 kl. 08:10 (CEST)

Til Jeblad: I utgangspunktet (som vist av diskusjonen over) er jeg enig i at «Tilbakekoblingsmekanismer ved klimaendringer» synes mer presist. Samtidig har da den norske termen, av Språkrådet, blitt satt til «Tilbakekoblingsmekanisme». For meg synes det som vi får et brukbart kompromiss ved å gå for «Tilbakekoblingsmekanisme (klima)», slik det står nå. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 21:21 (CEST)

Vi har tidligere diskutert slike domenespesifikke termer. Jeg mener hovedoppslaget skal være det generelle tilfellet, og så gis særtilfellene et domene i parentes. Såvidt jeg har forstått har vi ingen konsensus, og dermed må tittelen skrives ut. Får se på dette senere. Ping meg gjerne når artikkelen er ferdig, den er ikke på overvåking. — Jeblad 15. okt. 2019 kl. 00:11 (CEST)

Kommentarer fra Ulf Larsen

Diagram for tilbakekobling

Bør vi ikke få oversatt diagrammene for tilbakekobling? Hva vil korrekt oversettelse eventuelt være? Data inn, Data ut og Tilbakekobling? Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 21:59 (CEST)

Kan forsøke å endre til norsk. Tror beste oversettelser vil være Inputs - Inngang, Outputs - Utgang og Feedbak - tilbakekobling. Men tipper at selv disse engelske ordene er nokså vanlig å bruke på norsk, helt fra yrkesskole til universitet. På den andre siden kjemper vi for bruken av norsk i alle sammenhenger. --Frankemann (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 09:18 (CEST)

Har oversatt bildeteksten. Usikker på hvor nødvendig det er, og tror ikke vi har god oversettelse for «input» og «output», og i mine krester er de engelske begrepene ganske så innarbeidet. Si ifra hvis dere vil ha noe justert på det. Telaneo (Diskusjonsside) 7. okt. 2019 kl. 02:35 (CEST)

Diagram for tilbakekobling med norske tekster

Hei Telaneo, hva mener du? Jeg har laget en figur allerede, se illustrasjon til høyre. Har du også laget en figur nå? Beklager i så fall om vi har missforstått hverandre. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. okt. 2019 kl. 19:11 (CEST)

Denne setningen: « I hovedsak representerer tilbakekoblinger de interne prosessene i systemet.», er den ikke overflødig, gitt at foregående setning sier dette: «Per definisjon er et pådriv eksternt i forhold til klimasystemet, mens tilbakekoblinger er interne.»? Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 22:16 (CEST)

Tja mulig, når jeg gransker meg selv ser jeg at det er teksten «Climate scientists often separate influences on climate change into forcings and feedbacks. Climate forcings are changes that initiate outside of the naturally evolving climate system, and can be either natural or human-caused (See Table 1.1). Processes in the climate system that can either amplify or damp the system’s response to changed forcings are known as feedbacks. Feedbacks are interactions in the climate system between the variables defining the state of the atmosphere, ocean, and land surface», jeg har bygget på. Men teksten fra den engelskspråklige WP-artikkelen er nok også brukt: «By definition, forcings are external to the climate system while feedbacks are internal; in essence, feedbacks represent the internal processes of the system.» Nå ble jeg også skeptisk til den setningen. Kunne det vært en ide å skiftet den ut med: «Tilbakekoblinger er interaksjoner i klimasystemet mellom de variablene som definerer tilstanden for atmosfæren, havet og landjorden»? --Frankemann (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 09:18 (CEST)

Denne overskriften - Matematisk definisjon av tilbakekoblingsmekanisme - stusser jeg på. Hvis den er hva den sier, så bør den flyttes i sin helhet til artikkel om det generelle fenomenet Tilbakekobling, da alt som er gjengs for alle typer tilbakekobling bør behandles der. Hvis ikke, bør tittelen endres. Såvidt jeg kan se diskuteres forhold knyttet kun til tilbakekobling i klima, følgelig bør vi velge en tittel som viser det. Hva med Definisjon av tilbakekobling i klimasystem, eller Matematisk beskrivelse av tilbakekobling i klimasystem? Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2019 kl. 22:52 (CEST)

Ja, god ide. Har endret nå. --Frankemann (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 09:18 (CEST)

Denne setningen: «På den andre siden kan slike modeller gi nyttig innsikt og forståelse.», synes så generell og selvsagt at jeg mener den kan sløyfes, den er et haleheng i et avsnitt som vel står godt uten den. Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2019 kl. 23:06 (CEST)

Delvis enig, har fjernet. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:10 (CEST)

Denne setningen: «Vanndamp representerer en tilbakekoblingsmekanisme som primært har betydning for styrken av tilbakekobling.», er ikke slutten smør på flesk? Holder det å korte det inn slik: «Vanndamp representerer en tilbakekoblingsmekanisme som primært har betydning for styrken.»? Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2019 kl. 23:13 (CEST)

Ja, selvsakt smör på flesk. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:10 (CEST)

Denne setningen: «Tilbakekoblingsmekanisme relatert til biokjemiske prosesser og karbon representerer tilbakekoblingsmekanismer som primært har betydning for styrken av tilbakekoblinger.», kan den f.eks kortes ned til dette:

«Tilbakekoblingsmekanisme relatert til biokjemiske prosesser og karbon har primært betydning for styrken.»? Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2019 kl. 23:28 (CEST) Jo, enig. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:10 (CEST) De eksterne lenkene bør beskrives bedre, f.eks den første bør angis at den er fra UiB, hva den inneholder og hvem som har skrevet den osv. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 00:00 (CEST)

Tror det er i orden nå? --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:10 (CEST)

Denne setningen: «Tilbakekoblingsmekanisme relatert til karbonsyklusen representerer tilbakekoblingsmekanismer som primært har betydning for styrken av tilbakekoblinger.», blir tre ganger tilbakekobling i en kort setning, er det mulig å fjerne minst én av dem? Hva med f.eks dette: «Tilbakekoblingsmekanisme relatert til karbonsyklusen har primært betydning for styrken.». Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 23:42 (CEST)

Ha, ha, ja helt merkelig setning. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:10 (CEST)

Tilsvarende setning: «Tilbakekoblingsmekanismen relatert til temperaturfall oppover i atmosfæren representerer tilbakekoblingsmekanismer som primært har betydning for styrken av tilbakekoblinger.» - dvs. 3 X tilbakekobling. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 23:56 (CEST)

Endrett på samme måte som for de andre setningene. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:10 (CEST)

Tilsvarende: «Tilbakekoblingsmekanisme relatert til biokjemiske prosesser representerer tilbakekoblingsmekanismer som primært har betydning for styrken av tilbakekoblinger.» - 3 X tilbakekobling. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 23:58 (CEST)

Endrett på samme måte som for de andre setningene. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:10 (CEST)

Avsluttende kommentar: Meget viktig og god artikkel av Frankemann! Det er én rød lenke i ingressen, den bør enten fjernes, eller dekkes med underliggende artikkel. Når det gjelder artikkelens tittel mener jeg det må være greit å endre det til å ha (klima) i parentes. Ulf Larsen (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 00:29 (CEST) Takk for fine ord! Det du påpeker er nå endret. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:10 (CEST)

Enig med Ulf Larsen at vi lar artikkelen få navnet Tilbakekoblingsmekanisme (klima). Da er det ingen tvil om hva artikkelen gjelder. Kan Morten Olsen Haugen være snill og foreta denne flyttingen/endringen? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 17:09 (CEST)

Kommentarer fra Mewasul

Sånn med tanke på detaljer ...

• Avsnittet «Klimasystemet er komplekst med en rekke koblinger mellom forskjellige mekanismer. Noen av disse tilbakekoblingsmekanismene er positive [...]» gjentar en del av det som allerede er skrevet i innledningen. Det er litt andre eksempler, men det føles likevel repetativt. Trenger det skrives i såpass generelle former begge steder? Mewasul (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 14:14 (CEST)

Ja, men nei, altså når vi har en regel om ikke å ha fotnoter i ingressen så blir vi jo nødt til å repetere i selve artikkelen (der referansene kommer). Men mulig summen av alle gangen dette forklares på forskjellige måter blir for mye repetisjon? Først har vi altså ingressen, så har vi avsnittet som starter med «Klimasystemet er komplekst med en rekke...», så «Tilbakekobling oppstår når utgangen (resulterende virkning, signal) fra et system» og enda mer i avsnittet «Positiv tilbakemelding er en prosess som». På den annen side har jeg vel hatt i tankene de som aldri har befattet seg med begrepet tilbakekobling. Mulig dette burde komprimeres? --Frankemann (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 19:01 (CEST)

Til Mewasul: For at ingressen skal fungere som en oppsummering, uten referanser, så må nødvendigvis ulike forhold gjentas i selve hovedteksten. Ulf Larsen (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 22:56 (CEST)

Det jeg mente, var at det kanskje er en unødvendig tredeling – altså først én intro helt øverst, så generell beskrivelse i dette avsnittet, så enda en gjennomgang i den matematiske delen. Det føles som om både første og andre er ment som en intro til del tre. Mewasul (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 09:06 (CEST)

Jeg Har kanskje ikke lenger evnen til å se artikkelen med nye öyne lenger. Kan en måte å unngå så mye repetisjon väre å ta vekk avsnittet som begynner med: «Klimasystemet er komplekst med en rekke koblinger...» Hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 10:33 (CEST)

• «Det betyr at A produserer mer av B som igjen produserer mer av A. Et negativt system med negativ tilbakekobling har den motsatte virkningen, der en endring av A produserer mindre av B som igjen produserer mindre av A.» – hva er A og B her? Mewasul (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 15:22 (CEST)

Hva med å slette disse to setningene med A og B? Eller å forklare at disse er parametre i prosessen? Hva sier andre lesere som ikke har hatt reguleringsteknikk på pensumlisten? Ulf Larsen, hva mener du? Trengs det såpass mye utdypning av fenomenet tilbakekobling? Har du forslag til hva som kan tas vekk? --Frankemann (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 19:01 (CEST)

Minner om denne @Frankemann. Å bare si hva A og B er burde holde tror jeg :) Mewasul (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 14:10 (CEST)

Utført, se artikkelen og vurder om det ble bra. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 19:41 (CEST)

• Artikkelen veksler mellom å skrive kjemiske forbindelser helt ut («karbondioksid», «metan»), eller bruke den kjemiske formelen (CO₂, CH₄). Her bør en vel velge én form og holde seg til den. Mewasul (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 15:24 (CEST)

Her har jeg nok vært inkonsekvent. Mener at det beste er å skrive «...karbondioksid (CO₂)», og alle ganger etter dette bare CO₂. --Frankemann (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 19:01 (CEST)

• Jeg klarer ikke helt følge utledelsen av taylorrekken. Vanligvis skriver man taylorrekker som f.eks. $T_{\Delta R}(T_{s},\alpha )=...$ og disse variablene er fortsatt variabler i taylorrekka – hva vil funksjonen som blir definert variere over her? Jeg klarer heller ikke se om dette skal være en første- eller andreordens utvikling? Mewasul (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 16:15 (CEST)

Mener at referansene [17][22][23] er gjengitt korrekt og at utdypende forklaring står der. Jeg brukte papir og blyant sommeren 2018 for å se at det ble i overensstemmelse med det kildene oppga (ingen av kildene skrev rekkeutviklingen presis på den formen som står i artikkelen). Kan jeg ha skrevet noe feil i setningene rett over selve rekkeutviklingen? Er det ikke en andreordens utvikling? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 19:01 (CEST)

Hvis det er en andreordens utvikling mangler den en faktor på ${\frac {1}{2^{n}2^{k}}}$ tror jeg? Jeg er ikke sikker. Det er litt uvant å ta taylorutvikling av to vektorer, vanligvis snakker man bare om én vektor og behander det som en rekke skalarer. Se f.eks. en:Taylor_series#Taylor_series_in_several_variables. Er det en taylorutvikling gitt ved $T_{\Delta R}(T_{s},\alpha )$, altså med $T_{s}$ og $\alpha$ som variable? Eller bare av $T_{s}$? Mewasul (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 09:06 (CEST)

Ja, nei jeg tror ikke det er en annenordens utvikling. Se denne artikkelen (side 3474) som jeg tror forklarer dette best: How Well Do We Understand and Evaluate Climate Change Feedback Processes?. Har lagt den til som fotnote for utviklingen av rekken. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 17:22 (CEST)

Jeg gikk til en annen kilde, og da ga det litt mer mening – dette virker ikke å være selve taylorutviklingen, bare utledet ved hjelp av den :) Mewasul (diskusjon) 11. okt. 2019 kl. 18:19 (CEST)

Fint at du brukte så mye energi på å komme til buns i dette. Du skriver «en annen kilde», mener du en av de som allerede er brukt i artiklen? Har du funnet enda en kilde som er god burde du kanskje inkludert den i artikkelen?--Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 10:33 (CEST)

En av de andre som du allerede har inkludert (nr 2 tror jeg). Url gitt i redigeringsforklaringen :) Mewasul (diskusjon) 13. okt. 2019 kl. 13:43 (CEST)

• «Det finnes en lang rekke positive tilbakekoblinger i jordsystemet, mange er spesielt virksomme på grunn av deres temperaturavhengighet.» – litt småpirk, men det at mange er spesielt virksomme – de du nevner i artikkelen er vel med nettopp fordi de er virksomme? Er det som er viktig her at de sannsynligvis blir sterkere ved høyere temperatur? (Gjetning – bare lurer på om det går an å omformulere dette litt.) Mewasul (diskusjon) 11. okt. 2019 kl. 18:19 (CEST)

Ja, det er nok det som er tilfelle, de öker ikke jevnt med ökende temperatur. Mener at setningene rett etter utdypper dette noe mer. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 10:33 (CEST)

Tror det kan spesifiseres – hva tenker du om denne formuleringen? Mewasul (diskusjon) 13. okt. 2019 kl. 13:43 (CEST)

Ja, likte denne, takk for bra omskrivning. --Frankemann (diskusjon) 13. okt. 2019 kl. 21:39 (CEST)

• «Derimot er utslipp fra metanklatrat estimert til å spille en liten rolle.» – i forhold til tining av permafrost, eller i forhold til alle faktorer?

Mewasul (diskusjon) 11. okt. 2019 kl. 18:41 (CEST)

Altså i forhold til utslipp fra permafrost. Har omformulert dette. (Beklager svenske bokstaver, men slik ble det denne helgen.) Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 10:33 (CEST)

• Da er jeg vel ved veis ende, og det var ikke så veldig mye som trengte korrektur her! :) En siste kommentar, lenkene i «Se også» – er alle like relevante? Og der det ikke åpenbart viktig å fremheve akkurat disse, er det mulig å nevne de løpende i teksten istedenfor? Mewasul (diskusjon) 13. okt. 2019 kl. 15:29 (CEST)

Takker for innsatsen! Når det gjelder lenkene i «Se også» er det bare seksjonen «Eksterne lenker» som jeg synes er like vanskelig å vurdere hva som er relevant og interessant nok å nevne. Tenker fortsatt at disse ikke var så relevante i den øvrige teksten, da er det vel mer spørsmål om de er relevante i det hele tatt. Nå la jeg imidlertid til Fysiske konsekvenser av global oppvarming som etter mitt skjønn er mest relevant under «Se også» for denne artikkelen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. okt. 2019 kl. 21:39 (CEST)

At dette er vanskelig å vurdere skjønner jeg godt :) Overlater helt til deg å bestemme dette tror jeg. Mewasul (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 14:10 (CEST)

Til Frankemann: Når det gjelder seksjonen Se også, viser det seg at alle lenkene (bortsett fra EarthClim) også vises i bunnmalen. Jeg synes vi bør være forsiktig med å vise disse dobbelt, og følgelig synes jeg du bør vurdere om de fjernes, så kun EarthClim gjenstår. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 21:13 (CEST)

Åja, ser poenget ditt Ulf Larsen og har fjernet alle unntatt EarthClim. Om du videre har noen tanker om de eksterne lenkene så kom gjerne med dem. Kanskje noen av de som er satt inn er for korte og små? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 21:32 (CEST)

Til Frankemann: Hvis mulig så hadde det vært bra med flere relevante lenker på norsk. Den siste lenken er jeg usikker på («Climate Feedback», nettsted for kritisk vurdering av nyheter om klima (engelsk)), tilsynelatende er den knyttet direkte til dette, mens den er til et nettsted med kritisk vurdering av alle nyheter om klima. Så lenken i seg selv er bra, men kanskje ikke til denne artikkelen, mulig den passer bedre til den generelle artikkelen om global oppvarming. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 21:39 (CEST)

Enig Ulf Larsen, det skulle vært noen flere lenker til norske sider som forklarer fenomenet tilbakekoblingsmekanismer innenfor klima, men jeg har problemer med å finne flere. Men sett gjerne inn lenke om du skulle komme over noe, men ikke bruk mye tid på å lete, tror sjansen er liten. Har flyttet «Climate Feedback», nettsted for kritisk vurdering av nyheter om klima (engelsk) til Global oppvarming der den hører bedre hjemme. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. okt. 2019 kl. 22:00 (CEST)

Kommentarer fra Frokor

• Jeg har ikke gått gjennom språket, men har lest hele artikkelen og her er mye bra.

Takker! Språket er det flere andre nå som har filt på. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:39 (CEST)

• "...global gjennomsnittlig kortbølget stråling fra solen mot jorden som er på 341 W/m2". Det er helt riktig, men du kunne kanskje presisert at det er solstrålingen fordelt over hele den roterende jordkulen. Solinnstrålingen ved atmosfærens ytterpunkt, normalt på solstrålene, er rundt 1366 W/m2 (solarkonstanten), men fordelt på en roterende kule blir det solarkonstanten delt på fire (341).

Ja, greit å presisere. Har satt inn dette. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:39 (CEST)

• Hvorfor faller temperaturen med høyden? Kanskje nevne at det er fordi lufttrykket faller eller at luften utvider seg/blir tynnere med høyden?

Ok, har satt det inn. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:39 (CEST)

• Når du skriver om metan kunne du kanskje nevnt at metangass er ca. 30 ganger mer effektiv til å fange varme enn karbondioksid. --Frokor (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 23:09 (CEST)

Jo, men finner ut at mentan er så komplisert når en skal si hvor mye det egentlig bidrar. Jeg får overhale artikklene Klimagass og sörge for at disse forholdene blir forklart der. --Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 11:39 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 23. okt. 2019 kl. 21:39 (CEST)

---