Wikipedia:Kandidatsider/Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)

Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)

Her er en interessant prest og naturforsker fra 200 år tilbake, solid og bredt framstilt så langt kildene rekker. Min interesse for denne biografien er at han tilhørte den siste generasjonen av opplysningstidens topografiske litteratur i Norge, mens jeg mistenker at hovedbidragsyteren Frankemann (diskusjon · bidrag) har oppdaget Sommerfelt ut fra en Saltdal-vinkling. M O Haugen (diskusjon) 28. des. 2023 kl. 15:57 (CET)

Anbefalt

For

1. For M O Haugen (diskusjon) 28. des. 2023 kl. 15:57 (CET)
2. For Znuddel (diskusjon) 28. des. 2023 kl. 16:06 (CET)
3. For Men se kommentarer nedenfor. --Hilsen Erik d.y. 28. des. 2023 kl. 22:50 (CET)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 28. des. 2023 kl. 23:13 (CET)
5. For Ivinlivin (diskusjon) 29. des. 2023 kl. 16:01 (CET)
6. For – Mvh. Wkee4ager 👨🏼‍💻 💬 29. des. 2023 kl. 17:33 (CET)
7. For Jeg synes at artikkelen er veldisponert. Det som forbauser meg er at ingen av de som har lest igjennom, herunder hovedforfatteren, har sett de åpenbare skrivefeilene som fantes. Slike forekommer ofte, også i mine artikler, men hvordan kan man bedømme en artikkel uten å bry seg om akkurat dette? --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. des. 2023 kl. 19:13 (CET)
8. For 90sveped (diskusjon) 31. des. 2023 kl. 19:03 (CET)
9. For --Trurl (diskusjon) 4. jan. 2024 kl. 15:50 (CET)

Mot

1. Imot – Dårlig norsk, f.eks. «gjorde omfattende kartlegging». Asav (diskusjon) 29. des. 2023 kl. 19:59 (CET)

Kommentarer

Alltid interessant å lese ting fra Frankemann (diskusjon · bidrag). Denne touchet dessuten bortpå en av mine ungdomssynder. Med tiden har jeg begynt eller forsøkt å skrive artiklene mer "analytiske" og mindre lineært fortellende. Dvs at jeg sorterer stoff mest mulig tematisk, ofte er liv og virke filtret sammen, men det er generelt lettere å lese dersom liv, familie, sykdom etc er samlet i en seksjon. Hilsen Erik d.y. 28. des. 2023 kl. 22:50 (CET)

Prestegjeringen

• «Selv om han arbeidet svært mye med botaniske observasjoner i Saltdal, var han også en dyktig prest» tåler en presisering. Det er kanskje det at han brukte mye tid på biologien det siktes til, ikke at biologikunnskapene skulle endre hans tro, eller noe sånt?--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. des. 2023 kl. 17:30 (CET)

Neida, kilden sier at han var en god prest og ikke lot prestegjerningen lide på grunn av syslene med det naturvitenskapelige. Har forsøkt en liten omskrivning/presisering. --Frankemann (diskusjon) 30. des. 2023 kl. 22:34 (CET)

Professorat

• «På Sommerfelts tid blir det opprettet et professorat i biologi, og Christen Smith (1785–1816) ble utnevnt til professor i «statsøkonomie og botanikk» i 1814». Er det tale om ett eller to professorater?--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. des. 2023 kl. 17:33 (CET)

Ett professorat. Det er nevnt kort, men ikke forklart særlig utfyllende i artikkelen om Christen Smith. Tydeligvis mente en på den tiden at statsøkonomi og botanikk meget vel kunne kombineres. Statsøkonomi var nok et fag i sin helt spede begynnelse for 200 år siden. Frankemann (diskusjon) 30. des. 2023 kl. 22:34 (CET)

• «En en trygg tilværelse som sogneprest i Ringebu». Det står uklar for meg hva du egentlig vil fortelle.--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. des. 2023 kl. 17:38 (CET)

Det var omtrent slik kilden formulerte det. Jeg ser for meg to forhold: 1) Sommerfelt hadde avfunnet seg med tilværelsen som sogneprest der oppe på Ringebu og gikk ikke i tanker om noen kamp for en akademisk stilling innenfor botanikk. 2) Universitetsadministrasjonen og myndighetene vet at Sommerfelt har til salt til maten, så fra den kanten kan de forvente vitenskapelige publikasjoner fra tid til annen uansett om en annen får en forskerstilling i botanikk. Jeg tenkte at denne litt løse forklaringen kunne siteres siden ingen vet sikkert hvorfor han ble forbigått. --Frankemann (diskusjon) 30. des. 2023 kl. 22:34 (CET)

Dersom jeg ikke forstår hva det betyr det som står, velger jeg det nok vanligvis bort. Men dersom du ønsker å sitere et verk for vise frem en viktig uklarhet, kan jo det være et selvstendig poeng. Men her gjør du det ikke tydelig for oss at du siterer. Dersom det er viktig nok og jeg ikke har misforstått, man jo skrive at «forfatter XX påpeker videre som et annet forhold at Sommerfelt hadde en trygg tilværelse som sogneprest i Ringebu, men uten å gå nærmere inn på hvilken av partene som la vekt på dette, Sommerfelt eller universitetet.» Men hvor viktig er dette egentlig?--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. des. 2023 kl. 13:37 (CET)

Bestemte meg for å fjerne denne diffuse antydningen. Leseren kan selv få noen tanker i hodet. Hilsen Frankemann (diskusjon) 1. jan. 2024 kl. 12:20 (CET)

Vitenskapelig arbeid

• «På denne tiden ble også sopp studert som 'lavere planter'» - heter det «studert som» eller «betraktet som»?--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. des. 2023 kl. 17:50 (CET)

Begge deler. Tror ikke nyansen mellom «studert» eller «betraktet» er viktig, men har satt inn begge ordene. --Frankemann (diskusjon) 30. des. 2023 kl. 22:34 (CET)

• «Det spesielle med Sommerfelt var at han kun fikk anledning til å sysle med sine vitenskapelige arbeider i ensomhet og i fristunder». Til nød for Sommerfelt, men setningen kan kanskje objektiviseres.--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. des. 2023 kl. 17:52 (CET)

Ja, har forsøkt med en mer leksikalsk formulering. --Frankemann (diskusjon) 30. des. 2023 kl. 22:34 (CET)

Høy og lav

• Jeg har rettet høy til høyerestående noen steder, i den forvissning at det ikke dreier seg om hoh, men utviklingstrinn, og håper det er riktig. Her bør artikkelforfatteren gå igjennom og kontrollere at meningen er korrekt de enkelte steder.--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. des. 2023 kl. 17:59 (CET)

Ja, har sett over og tenker at høyerestående er et bra ord i denne sammenhengen.

Ellers mange takk til Trygve Nodeland for nøye korrekturlesning! Jeg tror alle skrivefeilene skyldes at hjernen fokuserer på innhold og ignorerer ordfeil, til tross for at jeg og andre har forsøkt å lese over for at det skulle bli korrekt. Problemet tror jeg skyldes Transposed letter effect, det vil si at en med letthet leser en tekst som dette: «Aoccdrnig to a rscheearch at Cmabrigde Uinervtisy, it deosn’t mttaer in waht oredr the ltteers in a wrod are, the olny iprmoetnt tihng is taht the frist and lsat ltteer be at the rghit pclae. The rset can be a toatl mses and you can sitll raed it wouthit porbelm. Tihs is bcuseae the huamn mnid deos not raed ervey lteter by istlef, but the wrod as a wlohe.» Med vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 30. des. 2023 kl. 22:34 (CET)

Den som leser dette trenger ingen nyttårs-sjampanje! Trygve Nodeland (diskusjon) 31. des. 2023 kl. 13:40 (CET)

På vei mot avslutning.

Artikkelen har nå stått til vurdering i 1 uke. Forrige fredag la Asav (diskusjon · bidrag) inn en motstemme med begrunnelsen «Dårlig norsk». Siden har artikkelen blitt flikket og forbedret i flere redigeringer av flere bidragsytere. Her er diffen. Jeg ber om at Asav kommer tilbake til artikkelen og kandidatprosessen, enten for å endre sin vurdering, eller for å begrunne den tydeligere, slik at de manglene han ser, kan bli utbedret.

Jeg ber om dette med utgangspunkt i veiledningen for kandidatprosesser. Der står det at «De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, slik at artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjonen.» og «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.» Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. jan. 2024 kl. 22:03 (CET)

Fortsatt Imot. Fortsatt dårlig norsk. Man behøver ikke lese mer enn de to første setningene for å se det. Asav (diskusjon) 5. jan. 2024 kl. 00:55 (CET)

Jeg har nå sett over de første delene og ser ikke noen særlige problemer. Det bør naturligvis være mest mulug uten klare feil. Men det blir vanskelig dersom vi skal tilstrebe uspesifiserte stilkrav. Fint om @Asav gjør noen forbedringer så ser vi andre hva h*n mener er typiske problemer. Hilsen Erik d.y. 6. jan. 2024 kl. 23:12 (CET)

Jeg foretrekker å redigere og rette hvor jeg mener det er meningsfylt, og det omfatter ikke denne eller tilsvarende saker. Generelt vil jeg bemerke at det altfor mange, gjerne ukvalifiserte, artikler som blir nominert til opphevet status. Nå tror jeg ikke dette har noen betydning for vanlige brukere, men jeg mener de faste bidragsyderne har bedre ting å gjøre enn å forholde seg til en lavine av nominasjoner. Tvert imot burde man pløye gjennom de artiklene som allerede har anbefalt-status o.l. og gjennomgående fjerne den. Dersom noen kan påvise at slike artikler har betydelig flere lesere enn vanlige saker (betydelig siden de nødvendigvis blir lest av dem som rydder i dem, altså de faste bidragsyderne), lar jeg meg gjerne overbevise om at det ikke er bortkastet tid. (Det ser jo også ut til at det blir stemt for anbefaling nærmest i blinde av noen brukere.) Asav (diskusjon) 7. jan. 2024 kl. 17:11 (CET)

OK, det er en fair prioritering (selv mener jeg AA og UA er viktig tiltak for å heve kvaliteten på NOWP), men nå har jeg gått gjennom hele og synest ikke språket er en hindring for AA. Hilsen Erik d.y. 8. jan. 2024 kl. 00:29 (CET)

I lys av denne som kommer fram i denne deltråden, inkludert de reglene for kandidatprosesser som jeg siterte, avslutter jeg diskusjonen som vist nedenfor. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2024 kl. 18:42 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2024 kl. 18:42 (CET)

---