Wikipedia:Kandidatsider/Kristian Birkeland

Kristian Birkeland

En omfattende, grundig og fint fortellende biografi om en viktig nordmann; pent taimet inn til 150-årsdag 13. desember. M O Haugen (diskusjon) 26. nov. 2017 kl. 19:57 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 26. nov. 2017 kl. 19:57 (CET)
2. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 21:54 (CET)
3. For Ranværing (d) 28. nov. 2017 kl. 15:14 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 26. nov. 2017 kl. 19:57 (CET)
2. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 21:54 (CET)
3. For Ranværing (d) 28. nov. 2017 kl. 15:14 (CET)
4. For Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 12:09 (CET)
5. For --Kjersti L. (diskusjon) 6. des. 2017 kl. 14:42 (CET)

Kommentarer

Kjersti Ls kommentarer

Gleder meg til å lese! Første kommentar: Ingressen er svært lang, rene artikkelen i seg selv. Den kan vel forkortes endel, og fortsatt fungere som et sammendrag av artikkelteksten? Kjersti L. (diskusjon) 26. nov. 2017 kl. 21:50 (CET)

Hei Kjersti L., jo mulig at ingressen er for lang. Ulf Larsen har tatt på seg å vurdere en innkorting, men du må gjerne komme med forslag. Et forslag fra min side er å ta vekk de to setningene om den elektriske kanonen. Her er denne informasjonen del av et narrativ, men kanskje ikke vesentlig informasjon. På den annen side: Kanonhistorien er veldig kjent. Jeg synes slike innkortinger av ingresser er vrient. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 18:08 (CET)

Infoboksen

Lurer på om ikke infoboksen er litt vel kortfattet? Anne-Sophie Ofrim er dette noe som fikses via Wikidata? Det er en verden jeg ikke er kjent med, men kanskje du kan se på det? Eller er det noen måte for å legge inn ekstra informasjon i selve artikkelen? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 18:54 (CET)

@Frankemann: Mulig at du heller bør bruke infoboks forsker i stedet for infoboks biografi. Det står i artikkelen at han var kommandør av St. Olavs Orden, jeg har lagt det til på WD. Det kan også legges til hvor han ble utdannet og hvor han var ansatt. Jeg kan godt gjøre det, men fint om du da kan si meg hvor/når. Jeg har sett etter hos NBLs artikkel hos Store norske for å se hva som sto om utmerkelser og medlemsskap i akademier, men der står bare Det Norske Videnskaps-Akademi. Det er mulig å opprette egne elementer på ektefelle og foreldre. Jeg har hoppet litt frem og tilbake i artikkelen og sett at det står at Birkeland var gift i noen år. Såvidt jeg kan se hadde de ikke noen barn? At B. ble nominert til Nobelprisen kan være noe å ha med i infoboksen, men jeg tror det må legges inn manuelt. Jeg kan gjerne gjøre det om du vil.--Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 21:38 (CET)

@Anne-Sophie Ofrim: Ja, selvsakt er nok infoboks forsker mer fornuftig her. Jeg bare lott den gamle stå, så det var litt bevisstløst av meg. Takk for innspill! Skal se på dette i morgen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 22:13 (CET)

@Anne-Sophie Ofrim: Har utvidet infoboksen kraftig. Så vidt jeg kan se av mine tre bøker var han ikke medlem av noen flere akademier enn det som er nevnt. Jeg har bare en kilde til at han var kommandør av St. Olavs Orden, men det er også den mest solide kilden slik som jeg ser det. Forsøker å undersøke på siden til St. Olavs Orden, men tror ikke den listen er utfyllende. Foreldre får jeg ikke til å legge inn. Ekteskapet var så kort at jeg tenker det ikke er så viktig. Kan heller ikke se at det finnes noen parametre for nominasjon for nobelprisen, men det er kanskje heller ikke så viktig? Når det gjelder «Influerer» og «Influert av» har jeg forsøkt å gjøre et kvalifisert utvalg. Har du noen flere kommentarer så er jeg luter øre. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2017 kl. 19:14 (CET)

Trygve Nodelands kommentarer

Et meget imponerende arbeid, og et er lett å forstå at det kan oppstå skrivefeil, som jeg har rettet noen av. Jeg har latt noen spor etter meg om uklarheter etc., mest for å vise hvor jeg er i tvil om innholdet. Men hvor mange nobelpriser ble han innstilt til egentlig? Regnes den i 1917? SNL sier sju, vi sier åtte. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 21:35 (CET)

Ad ingress, - til overveielse: Han var ingen «aktiv og allsidig forsker», han var Birkeland! Det er ment spøkefullt, men det blir liksom litt smått å karakterisere ham slik. La heller faktum tale, så sparer vi litt plass i ingressen også. Antallet utgitte verker, kan fjernes fra ingressen mener jeg, likeledes hvilket språk det er utgitt på. Kortslutningen er morsom, men det spørs om det er stoff for ingressen? Alle ekspedisjonsstedene ville jeg erstattet med «nordkalotten». Så heter det vel «de såkalte birkelandstrømmene», altså bestemt form? Vi kan kanskje spare oss å forklare dem i ingressen, heller da en egen artikkel, om noen orker? Nest siste avsnitt kan kortes ned, eller fjernes. At hans assistenter ble professorer er bra, men kanskje ikke så uvanlig for de som får lov til å stå nær et geni? Kan fjernes. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 21:53 (CET)

@Trygve W Nodeland: Takk for hyggelige ord, og takk for gode innspill om ingressen! Takk også for grundig korrekturlesing, dette er du effektiv på! Jeg er for eksempel enig i at det er en veldig teit frase: «aktiv og allsidig forsker». Jeg har også lakt merke til at de innspille du hadde rundt om i teksten var formuleringer der settingslogikken sviktet.

Når det gjelder antall nomineringer til nobelprisen har jeg lagt merke til at enten syv og åtte er nevnt i kildene. Jeg valgte å holde med til den kilden der årstall og hvem som kom opp med nomineringen. Altså A. Egeland og W. J. Burke. Skal se på alt dette i morgen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 22:13 (CET)

@Trygve W Nodeland: Nå har jeg endret en del på ingressen. Enig i at antall verker er unødvendig, det samme med kortslutningen av kanonen. Men jeg synes nå det er kult å nevne at han fikk utført observasjoner på så utilgjengelige og fjerne steder. Ser at det flere steder omtales som birkelandstrømmer (Google), altså ubestemt form. Når det gjelder små forklaringer av fenomener har Ulf Larsen og jeg diskutert dette en del ganger. Vi mener i alle fall at korte forklaringer er et gode, men med måte og kortfattet. Jeg synes også det er relevant å nevne at Birkeland faktisk hadde betydning for at nordlysforskningen fortsatte etter ham. Hørte astrofysikeren Pål Brekke snakke om Birkeland på radioen, og på de få minuttene han hadde til rådighet var dette et av hans viktige poenger. Se gjerne over ingressen en gang til om du orker. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2017 kl. 19:14 (CET)

@Trygve W Nodeland: Du hadde noen setninger som du har markert med «klargjør». Flere har jeg korrigert uten videre seremoni, men se gjerne over om de er forståelig nå. Men denne: «I slutten av februar ble risikoselskapet...» vet jeg ikke hvilket annet ord enn «risikoselskapet» jeg skal bruke. Det var kilden som brukte ordet. Mulig det er det samme som aksjeselskap? Så lurer du på dette: «Vegard ble professor innenfor nordlysforsking», selv om dette er et vanlig fornavn hett denne herremannen altså Vegard til etternavn. Og fult navn skal jo bare nevnes en gang, deretter bare etternavn. Vennlig hilsen--Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2017 kl. 19:53 (CET)

Ingressen er det vanskeligste av alt, for artikkelen er blitt ens egen, og man vil gjerne gjøre et ekstrakt av alt. Jeg synes dette er veldig bra, og for meg kan det stå, bortsett fra at det mangler et ord i tredje avsnitt som du sikkert finner ut av. Men la meg, siden det ikke er «min» ingress si noe mer. I SNLs forfatterveiledning står det blant annet følgende:

1. Den første setningen skal definere oppslagsordet og gi leseren en visshet om at de har kommet til rett sted.
2. Setningen skal fortelle oss hvorfor denne artikkelen står i leksikonet.
3. Setningen skal ikke inneholde vanskelige ord og fagbegreper.
4. Den første setningen skal vanligvis inneholde de viktigste temaordene for artikkelen, som «forfatter», «grunnstoff» eller «Danmark».
5. Alle temaordene skal ha internlenker.

I SNL innledes artikkelen slik: «Kristian Birkeland var en norsk fysiker som er særlig kjent for sine studier av nordlyset, og som ble nominert til Nobelprisen hele sju ganger.» Det er jeg uenig i. Hans navn er ihvertfall i almenheten knyttet til Hydro, ikke nordlyset. I vitenskapskretser derimot, kanskje noe annet. Dersom noen skulle bedt meg om å skrive det absolutt helt nødvendige i en slik ingress, ville jeg skrevet dette:

Birkeland er alment kjent for sammen med finansmannen Sam Eyde å ha utviklet en prosess for fremstilling av salpeter til bruk som kunstgjødsel. Denne industriutviklingen dannet grunnlaget for Norsk Hydro. Vitenskapelig ga han viktige bidrag til forståelsen av nordlyset, og utførte i den forbindelse flere krevende ekspedisjoner på nordkalotten. Hans teorier om de såkalte birkelandsstrømmene ble bekreftet etter hans levetid. Birkeland ble nominert fire ganger til Nobelprisen i kjemi, og fire ganger til Nobelprisen i fysikk. Han presset seg til det ytterste i sitt arbeid, og førte samtidig et usunt levesett. Kristian Birkeland døde i Tokio bare 49 år gammel, forøvrig under uklare omstendigheter.

Det er svært kort, men det beskriver hva jeg mener, håper jeg. I den nåværende ingress er det etter mitt syn for mange forklarende setninger. At Birkelandstrømmer er svært kraftige strømmer over jordens polområder, skal vi ikke få vite i ingressen, det kommer siden. Men som sagt dette er mer enn godt nok.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. nov. 2017 kl. 20:36 (CET)

@Trygve W Nodeland:Vel, jeg likte SNLs instruks for ingress, men vi har en tradisjon for lengre ingresser. Det står vel egentlig også i vår stilmanual? Jeg er enig i flere/mange av dine innvendinger om ingressen, men nå kan andre se på den også. Imidlertid er jeg usikker på folk flest virkelig kjenner Birkeland først og fremst for fremstilling av salpeter til bruk som kunstgjødsel. Husk at han har vært på 200 kr-sedelen i 20 år nå, og på den er det kun nordlysforskningen som er illustrert. Uansett jeg setter pris på ditt engasjement for ingressen. Spesielt bruker Ulf Larsen mye tid på disse, noe jeg tror er veldig fornuftig anvendt tid. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2017 kl. 21:19 (CET)

Kjetil rs kommentarer

• « I januar 1893 ble Birkeland ansatt ved universitet som stipendiat». Hvilken universitet, Kgl. Frederiks? Enten bruk bestemt form (hvis det er veldig åpenbart hvilket universitet det er), eller presiser. Hilsen Kjetil_r 28. nov. 2017 kl. 15:35 (CET)

@Kjetil r: Kgl. Frederiks, har rettet opp. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2017 kl. 19:21 (CET)

Haakon Ks kommentarer

Noen kommentarer etter en kjapp gjennomlesing:

Takk Haakon K for noen kjappe kommentarer! Svar følger nedenfor.

• «Da faren Reinerts forretninger begynte å gå dårlig, ble han svært deprimert, og etter dette hadde han liten kontakt med familien.» Her forstår jeg ikke om «han» viser til faren eller til Kristian.

Har byttet ut «han» med faren i andre delsetning, tror det ble bedre nå.

• «Senere i livet fikk Kristian hjelp av Richard til å beregne Saturns ringer.» Her ble jeg nysgjerrig på nøyaktig hva han beregna. Størrelsen på ringene, eller antallet?

Tja, det sier ikke mine kilder noe om. Heller ikke artikkelen om Richard Birkeland gir oss mange spor.

• «Mellom 1882 og 1883 ble tolv stasjoner i Arktisk og to i Antarktisk bemannet». Er det Arktis og Antarktis det er snakk om her?

Det er selvsakt Arktis og Antarktis som omtales, typisk feilstaving fra min side.

• «Boken ble skrevet på engelsk istedenfor fransk, som de fleste av hans tidligere publikasjoner.» Stemmer det at de fleste tidligere publikasjonene hans også ble skrevet på engelsk? Av bibliografien å dømme skreiv han mest på fransk før dette.

Haakon K (diskusjon) 1. des. 2017 kl. 07:00 (CET)

Ja, riktig, han skrev det meste på fransk. Men går det ikke frem av setningen at han skrev mest på fransk? Jeg ser i alle fall ikke hvordan setningen kan omformuleres og samtidig være kompakt. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:21 (CET)

Ulf Larsens kommentarer

I seksjonen Verdensrommet i vakuumkammer står følgende: «Birkeland bestemte seg nå for alvor om å bygge en stor modell av verdensrommet for å gjenskape nordlys i laboratoriet.», mens noe lenger ned står det: «For å gjøre eksperimentet fikk Birkeland og Dietrichson laget en liten kule som skulle representere jorden.». For meg synes det som eksperimentet involverte en modell av jordkloden, og at det blir feil å skrive modell av verdensrommet. Håper hovedbidragsyter Frankemann kan ta en titt på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. des. 2017 kl. 13:33 (CET)

@Ulflarsen: Vel, jeg sjekket kilden som er Pål Brekkes bok og han skriver «verdensrommet». Det er nok ikke så rart fordi Birkeland omtalte selv de store vakuumkamerene han benyttet for «verdensrommet». Han gjør jo eksperimenter som skal simulere solen, komethaler, Saturn, etc, altså ikke bare isolerte fenomener, men også prosesser mellom solen og planetene. --Frankemann (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:41 (CET)

Denne setningen: «Birkeland brukte ordet «aurora polaris» (polarlys) istedenfor det mer vanlige «aurora borealis» (nordlys) for å understreke at fonometeret oppstår på begge polene.». Hva er fonometeret? Menes det fenomenet? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. des. 2017 kl. 13:39 (CET)

@Ulflarsen: Ja, det menes «fenomenet». Typisk feilskriving fra min side, men det pussige var at korrekturverktøyet for Firefox foreslo dette merkelige ordet. --Frankemann (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:41 (CET)

Så langt ser jeg kun ett argument mot denne artikkelen som UA, manglende oversettelse av Birkelandstrømmer. Om hovedbidragsyter i første omgang tar ingressen, så holder det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. des. 2017 kl. 13:42 (CET)

@Ulflarsen: Jo, du har vel rett i at denne artiklene bør komme inn snarest. Pussig at med så mange utmerkede astronomiartikler så mangler denne. Uansett, du får ha tusen takk for grundig korrekturlesning! Forresten har jeg mange interessante bilder jeg skal legge til artikkelen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:41 (CET)

Denne setningen: «Hensikten var å utvikle elektrokjemisk industri med vannkraft som billig råstoff.»? Kan vi si at vannkraft er et råstoff når det gjelder elektrisk produksjon? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 3. des. 2017 kl. 19:26 (CET)

@Ulflarsen:Tja, med en god dæsj godvilje så kanskje? Klinger det bedre med «...vannkraft som billig innsatsfaktor»? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. des. 2017 kl. 19:58 (CET)

Høres bedre ut. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 08:19 (CET)

Under seksjonen hedersbevisninger har jeg forsøkt å finne artikler til de som nominerte han til nobelprisen, men flere mangler, blant de J. H. Vogt og O. Pauersson. Disse stusser jeg ved, da jeg ikke finner noen omtale av de. Kan navnene være feilskrevet? Fint om hovedbidragsyter sjekker det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 09:46 (CET)

@Ulflarsen: Slår opp i boken som danner kilde, og ser at jeg har stavet navnene deres riktig. Men dessverre oppgir ikke boken fornavnene deres. Ergerlig, men denne karen Jørgen Herman Vogt kan være vår J. H. Vogt, men tittelen oberst passer ikke helt. For O. Pauersson finner jeg ikke noen som passer når jeg googler. Men det er vel ikke umulig at disse professorene har etterlatt seg få elektroniske spor? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 18:10 (CET)

Denne setningen: «magnetosfæriske inverterte-V strukturer og flukstråder», er det etablerte termer på norsk? Hva tror Phidus? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 11:20 (CET)

Hei Ulf Larsen, disse termene kan være brukt på norsk i spesielle fagmiljø, men neppe særlig etablerte. Det er jo direkte omskrivninger av engelske termer som heller ikke er særlig kjente. Phidus (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 12:21 (CET)

@Ulflarsen, Phidus: Min håntering av slike spesielle ord er å google, får jeg få eller ingen treff så skriver jeg en fotnote. Så er det i alle fall lett for ettertiden å sette inn riktig ord, og se hvordan jeg kom opp med oversettingen. Problemet er nok at mye foregår på engelsk i dagens akademiske verden. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 18:10 (CET)

Under seksjonen Bibliografi bør det angis sidenummber - altså ikke 417–424. - men s. 417–424. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 12:03 (CET)

@Ulflarsen: Ja, enig. Her glapp det nok. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 18:10 (CET)

Denne oppføringen under Bibliografi bør sjekkes/oversettes: 1913 «Om verdnernes tilblivelse», Contributions i Aftenposten, 1. februar - Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 12:16 (CET)

@Ulflarsen: Ok, rettet nå. Du skal ha tusen takk for iherdig korrekturlesning! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 18:10 (CET)

Du må ha lagt ned en anseelig mengde arbeide i denne artikkelen, da er det hyggelig å kunne bidra litt. Vil anta den får mange lesere nå i desember, slik sett sannsynligvis også vel anvendt tid. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 20:11 (CET)

Kjersti-kommentarer: Jeg hadde ikke tid til å lese lengre enn til seksjonen «En ny forskningsekspedisjon», men skal prøve å få gjort det i morgen. Endel redigeringer tok jeg underveis. Her kommer noen punkter/spørsmål:

• Spennende artikkel! Utrolig fyr! Noe av grunnen til at artikkelen er blitt så lang, er formen. Noen avsnitt/seksjoner er riktignok kortfattede og nærmest oppramsende, mens andre er nær det man forventer i en biografi, kanskje ikke i et leksikon, MEN det gjør artikkelen levende, og mulig også for oss legfolk å lese videre, og det gir oss et bedre bilde av herr Birkeland enn om alt var kortfattet og bare gjaldt fag. (Eks.: «Han var en bygutt med lite kontakt med slektningene ute på landet»). Det er vanskelig å gå inn i andres språk, men jeg har noen spørsmål, der jeg var usikker på hva som var ment:

@Kjersti Lie: Ja, som andre har kommentert har artikkelen en fortellende stil. En mulig at jeg får til å skrive mer iht. stilmanualen, men har så lite lyst til å skrive i en stil som jeg selv har problemer med å oppfatte. Den mer fortellende stilen skaper bilder i hodet slik at stoffet blir husket. Endrer og kommenterer fortløpende under. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 17:13 (CET)

• Det er brukt både ligning og likning i artikkelen. Jeg rettet ikke, visste ikke hva hovedforfatter foretrakk.

Foretrekker ligning, har endret. --Frankemann (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 17:13 (CET)

• I ingressen står det "påvirkning av været". Skal det være "påvirkning på været"? Er det været som påvirker nordlyset – eller omvendt? (Ja, jeg leste det lengre ute i artikkelen, men det er bra om det er helt klart i ingressen også).

Ja, kan misforsås, endret til «mulig innvirkning på været». --Frankemann (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 17:13 (CET)

• Ang. rekkefølgen på fornavnene: Jeg ser det er vist til en artikkel, men den kom jeg ikke inn i, så jeg vet ikke hva det sto der. Hva er historien bak at navnene kommer i ulik rekkefølge?

Mener du i kapittelet «Familiebakgrunn og skolegang»? Her er det litt av hvert, men et grep må jo gjøres når flere heter Birkeland. Tror nok at de tidligere korrekturleserne har brukt en del tid på dette. --Frankemann (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 17:13 (CET)

Jeg hadde ikke tenkt å kommentere kommentarene til kommentarene, men her stiller du et spørsmål, så jeg svarer. I starten av artikkelen har fornavnene denne rekkefølgen: Kristian Olaf Bernhard Birkeland. Under «Familiebakgrunn og skolegang» er rekkefølgen denne: Olaf Kristian Bernhard Birkeland. Faktorenes orden … Jeg vet ikke om tidligere korrekturlesere har brukt endel tid på dette. Det er uansett forvirrende. Kjersti L. (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 19:23 (CET)

@Kjersti Lie: Takk for at du forklarte dette. Her har det tydeligvis glippet for meg og de andre korrekturleserne. Pinlig feil dette. Nå er den rettet opp iht. kildene. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 19:19 (CET)

• Moren Inger måtte sørge for inntekter. Ved å gjøre hva?

Kilden er ikke veldig spesifikk, men det ser ut til å dreie seg om mannens forretning/butikk. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 19:19 (CET)

• Han anbefalte unge vitenskapsfolk å dra ut og studere "ved andre universiteter". Andre enn ...? Ikke alle vitenskapspersoner er ansatt ved UiO, ikke engang ved et universitet. Skrive om litt?

Endret til «...studieopphold i utlandet.»--Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 19:19 (CET)

• Han fikk stortingets støtte for forskningen. Antar han fikk penger, men det var noe med formuleringen som gjorde meg (litt) usikker.

Endret til «...økonomisk støtte.»--Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 19:19 (CET)

• Det brukes "teori FOR nordlyset" et par steder, bl.a. i en overskrift. Er det ikke mer vanlig med "teori OM nordlyset"?

Du har rett, har endret til «teori OM nordlyset».--Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 19:19 (CET)

• I en parentes står det (x-, y- z-retning). Mangler et komma eller et "og" mellom y- og z-?

Skal være «x-, y- og z-retning». --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 19:19 (CET)

• Hva slags utfordringer hadde herr direktøren med elektriske brytere?

Har skrevet «spesielt ulykker når bryterne skulle bryte store strømmer.» Enkleste forklaring jeg kunne gi basert på kildenes meget korte forklaring.--Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 19:19 (CET)

Så langt kom jeg i dag. Fantastisk hvilket arbeid som er nedlagt i denne artikkelen! Imponert. Kjersti L. (diskusjon) 5. des. 2017 kl. 20:50 (CET)

Hei Kjersti Lie, takk for fine ord! Ja, jeg har arbeidet intenst i flere uker, og blant annet pløyd gjennom fire bøker. Utrolig at du skulle greie å finne alle disse tingene etter å ha lest bare rundt 1/5. Og det etter at så mange skarpskodde korrekturlesere som nå har lest gjennom. Tusen takk! Skal se over og kommentere dine innspill, men har ikke tid nå. Trolig får jeg ikke tid før på fredag kveld. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. des. 2017 kl. 22:08 (CET)

Kjersti L-kommentarer del 3 av 3: Jeg ble bedt av Frankemann om å delta i kandidatprosessen, og har nå brukt et par timer eller mer igjen. Det tok tid å lese gjennom, ikke bare pga at fagområdet er fjernt, men fordi språket ofte "lugger" litt, og lysten til å prøve å forenkle/"forklare" stadig dukket opp. Ifølge kriteriene for en utmerket artikkel skal den «ha et feilfritt språk, med god flyt». I denne artikkelen er det endel setninger som både kunne ha vært klarere og bedre formulert, men, som før nevnt, det er vanskelig å gå inn i en annens (flere andres) språk og prøve å forbedre, særlig når man er usikker på om meningen forandres. Jeg endte med å snu rundt på noen få setninger, og ellers rette ordfeil o.l., og har nok en gang noen punkter og spørsmål, før jeg gir meg og – selvsagt – stemmer for «utmerket». Jeg antar at antall røde lenker skal ned, der det er viktig for forståelsen av emnet.

@Kjersti Lie: Altså jeg prøver og prøver, men feilfri og språk med god flyt er utfordrende. Broren min korrekturleser en del, og han sier at jeg i alle fall blir bedre med årene. Om jeg blir reinkarnert håper jeg det blir som norsklektor. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

Når man skriver en så omfattende artikkel og ordner den tematisk, som selvsagt er det naturlige, blir av og til kronologien litt vanskelig å få tak i. Vi leser om utkastelse fra Norsk Hydro lenge før vi har lest om at han var involvert, f.eks. Det var også noe med at Veronal ble nevnt lenge før han begynte å ta det. Jeg tok meg ikke tid til å se på om noen av disse uklarhetene kunne gjøres noe med. Jeg har satt inn noen flere fornavn ned gjennom artikkelen. Jeg hadde forlengst glemt hvem den ene og den andre var, da de bare ble presentert med etternavn.

@Kjersti Lie: Ja, det er utfordrende. Jago har prøvd seg på en hybrid mellom kronologisk og tematisk biografi. Egeland og Burke mener at hans liv og virke var så vekslende at bare en tematisk fremstilling kan gi noen som helst oversikt. Tror bare tematisk disponering kan fungere, og at leseren må godta at f.eks. utkastelse fra Norsk Hydro kommer lenge før vi har lest om at han var involvert.

Når det gjelder navn på personer mener jeg at stilmanualen er fulgt konsekvent, altså fult navn bare første gang, etter det bare etternavn. Unntaket blir de personene som har samme fornavn som brødrene Devik og slektningene til Birkeland. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• Hvilken Devik skrev han til om at Karl skulle komme til Tokyo? Karl, antar jeg, så jeg skrev det, men det kan også ha vært Olaf?

Mener at jeg nå har fått kontroll over brødrene Devik, har laget en regel, samt kontrollert kildene. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• Setningen om at han hadde en rolig tid etter 1906 sto helt likt formulert i to ulike seksjoner av artikkelen, oppdaget jeg, etter at jeg hadde snudd litt rundt på den første. Droppe den den andre gangen?

Jeg tenker det er greit fordi det nevnes en gang under nordlysforskningen og neste gang under industriutviklingen. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• Da faren ble deprimert, hadde han liten kontakt med familien. Hvilken? Sin egen kjernefamilie, eller familien på landet?

Omformulert til «...kontakt med Kristian og resten av familien.» --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• «øst vest rettede» er det noe unødvendig særskriving her?

Nei, feilformulering fra min side. Ser at noen har korrigert. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• hadde med seg metrologiske instrumenter, slik det står, eller var det meteorologiske, slik jeg tror?

Typisk feilskriving som jeg gjør. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• «Han begynte å fundere over om det kunne være mulig å studere nordlys mer inngående, i et laboratorium.[97] Det skulle senere vise seg at også målingene denne gangen ble forstyrret av ekstreme værforhold». Her har det vært såpass mye tekst etter at ekspedisjonen var nevnt, at det hadde gjort seg med en omformulering, så det ikke ser ut som det er i laboratoriet målingene blir forstyrret av ekstreme værforhold. "også" bør forøvrig flyttes til etter "målingene", ser jeg nå.

Liten omformulering og tilføyelse av setningen: «Under kontrollerte forhold innendørs kunne slike problemer unngås.» --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• heter det «bariumplationaoksid», eller er det en feilskriving? Det ser ut som det er en o for mye.

Ordet er «bariumplatinaoksid». --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• «Birkeland hadde forutsatt denne typen vinder mer enn 60 år tidligere». Menes det at han hadde forutsEtt denne typen vinder?

Omformulert til «Birkeland hadde forutsett denne typen partikler i verdensrommet...» --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• «En komité som han ledet for å utvikle en slik bryter, …» Skjønner ikke. Skulle bryteren utvikles av en komité?! Uvanlig fremgangsmåte?

Har konsultert kilden og omformulert: «En komité som han ledet for å finne løsninger på utfordringer i forbindelse med kraftproduksjon...» --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• «Birkeland fikk her flere tilbud om kjøp av rettighetene». Han fikk vel tilbud om salg av dem, ikke kjøp?

Ordet er «salg»! --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• «Birkeland gjorde påtrykk for å få etablert et teknisk universitet i Norge». Å «øve påtrykk» er et hyggelig gammelt uttrykk, men å gjøre påtrykk har jeg aldri sett før. Riktig? Omformuleres like godt?

Vedder på at selv Kåre Willoch har gjort noen feil med slike standardfraser. Nå er det rettet opp. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• «Virkemåten til ovnen var at den skulle tilknyttes 50 Hz vekselstrøm.» Det er vel ingen virkemåte? Jeg antar virkemåten beskrives i de påfølgende setningene. Kanskje bedre hvis det står «Virkemåten til ovnen var at den skulle tilknyttes 50 Hz vekselstrøm, for deretter ...» eller noe lignende. Heng sammen første setning med resten på en måte.

Du har så rett. Endret til «...for å få en hurtig varierende lysbue».--Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

• «opptredener av birkelandstrømmer» så litt rart ut. Kanskje "opptredener av" kan droppes?

Vel, altså det har å gjøre med statistisk forekomst, så da er det et bedr ord enn «opptredener av». --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

• terrellaen ble kalt så til ære for Gilbert?! Det bør kanskje nevnes at han også hadde utviklet en terrella, hvis han hadde det.

Jepp, har skrevet «...lignende eksperimenter med en modell av jordklode 300 år tidligere som han kalte «terrella».» --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

• Hvorfor "Birkeland hadde også på seg en Fez …" Den setningen kom uansett litt brått på, men også-et gjør at det ser ut som det har noe direkte med setningene foran å gjøre.

Tja, i tillegg til det overraskende overfylte kontoret hadde han et svært uvanlig hodeplagg. Har omformulert. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

• «Han forberedte seg til å reise til Egypt med å informere sine kolleger på Halddeobservatoriet om at han skulle sende et telegram med instruksjoner til dem når han kom frem». Endres til «Før han reiste til Egypt informerte han sine kolleger …»? Det så litt rart ut som forberedelse til reise.

Ja, din formulering er bedre. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

• «Sammen med Devik opprettet de senere et geofysisk institutt». Jeg antar det er Karl, men ettersom begge brødrene har vært nevnt, er det greit å presisere.

Presisert dette nå. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

• «Veronal frembrakte søvn og dempet depresjon. Imidlertid inntok Birkeland medisinen sammen med whisky.» så ...? Den siste setningen ble litt rar, men det er kanskje nok å droppe "imidlertid". «Birkeland inntok medisinen sammen med whisky», evt med et tillegg som sier noe om hvor lurt det var?

Neppe lurt, men tror ikke kildene utdyper konsekvensen av å blande disse sakene. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

• «Endelig ble det vurdert samarbeid om den tekniske utviklingen.» Endelig i hvilken betydning? Hadde de strevd lenge med å få det til?

Tror dette er et helt overflødig «endelig» --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

• Gir meg. Resten blir pirk, som at jeg ikke liker setninger som starter med "Dette for at …" Har fjernet én. :) Kjersti L. (diskusjon) 6. des. 2017 kl. 14:41 (CET)

Nei, sikkert en del slike standardformuleringer jeg har lagt meg til som blir irriterende om de oppstår mange ganger. Men ser at denne frasen nå opptrer totalt bare to ganger, det må være lov. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

Vel Kjersti L, du utmerker deg som en av de mest hardbarkede korrekturlesere som er på norsk WP! De andre som har lest teksten er også gode korrekturlesere, men har nok gått litt i metning, mengden feilformuleringer og feilstavelser har selvsagt vært mye større før du startet. Du får ha tusen takk! Og ikke nøl med å spørre meg om å lese på dine tekster i 2018. God helg, hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

Takk! Kjersti L. (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 21:41 (CET)

Da har vi vel fått pusset såpass på denne fra før meget gode artikkelen at den kan få stjerne som utmerket. Om nominasjonsperioden avsluttes i dag, så kan vi få den på forsiden kommende uke, hvor det er 150 år siden han ble født. Antar M O Haugen for det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 12:47 (CET)

@Ulflarsen: det har vært pen innsats fra mange. Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 50, 2017 har vært klar ei uke allerede, men denne kandidatprosessen må være åpen fram til kl 20 i kveld. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 13:05 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 22:15 (CET)

---