Wikipedia:Kandidatsider/Juvikfolket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Juvikfolket[rediger kilde]

På samme måte som med Kandidatsider/Hilderøya i juni, Kandidatsider/Det gode samvitet i juli og Kandidatsider/Olsøygutane i oktober er dette en del av arbeidet med å skrive artikler om alle bøkene til Duun, og det ordnede målet er å gjøre Liste over bøker av Olav Duun til ei God liste. På vei til det målet, kom jeg rimeligvis ikke utenom Duuns hovedverk.

Jeg har forsøkt å balansere stoffet slik at det som gjelder hele seksbindsverket er samlet i denne artikkelen, mens detaljene er samlet i artiklene om de seks enkeltbøkene. Jeg har ikke forsøkt å skrive et uttømmende handlingsreferat eller fullstendige gjengivelser av alt som har blitt skrevet om bøkene, men jeg har forsøkt å gå innom det meste av mulige bok-kilder. På den måten tror jeg at alle som skal fordype seg i denne boka, vil være godt hjulpet av artikkelen og av de mange referanse-lenkene fra den. M O Haugen (diskusjon) 13. nov. 2021 kl. 16:10 (CET)[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 13. nov. 2021 kl. 16:10 (CET)[svar]
  2. For For Ulflarsen (diskusjon) 13. nov. 2021 kl. 17:47 (CET)[svar]
  3. For For Kjersti L. (diskusjon) 13. nov. 2021 kl. 19:52 (CET)[svar]
  4. For For --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. nov. 2021 kl. 18:41 (CET)[svar]
  5. For For Synes artikkelen ga meg ny innsikt, men mulig Nutez har rett i at det kunne stått litt mer om mottagelsen av verket. Frankemann (diskusjon) 15. nov. 2021 kl. 19:22 (CET)[svar]
  6. For For Kaitil (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 16:57 (CET)[svar]
  7. Nøytral Savner mer om mottakelse (utenom analyse). Nutez (diskusjon) 15. nov. 2021 kl. 03:34 (CET)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Kjersti-kommentarer
AA-ene er blitt kortere her inne, men når de er presise som denne, og dekker det som dekkes skal, er det vel bare en fordel!
«Disse elleve bøkene». Det har ikke vært nevnt tidligere at det var elleve bøker, det er kanskje heller ikke nødvendig?
PR-ene? Jeg vet ikke hva det er. Kanskje andre også lurer?
«selhevdelse»? Jeg antar det skal være selvhevdelse, men ettersom det er et sitat, rettet jeg ikke.
«Romanen tar utgangspunkt …» Det gjelder vel hele serien, altså «Romanserien tar utgangspunkt…»?
«intensjoner OM»? «intensjoner MED», vel? Kjersti L. (diskusjon) 13. nov. 2021 kl. 19:51 (CET)[svar]
@Kjersti Lie:. Jeg synes de elleve kan stå; selv om det ikke er viktig, så slipper leseren å telle selv. «Sel-hevdelsen» fant jeg ikke, men «selv-hevelsen» er opp-hevet. Romanen er rettet til Romanserien. Intensjonene er i mine språkører intensjoner om (å fremstille) Odin …, men det er ikke veldig viktig for meg. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. nov. 2021 kl. 20:24 (CET)[svar]
«PR-ene? Jeg vet ikke hva det er. Kanskje andre også lurer?». Lurer fortsatt. Kjersti L. (diskusjon) 14. nov. 2021 kl. 14:08 (CET)[svar]
@Kjersti Lie: «PR-ene» ble rettet opp i den samme redigeringen. Beklager at jeg glemte å nevne det. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. nov. 2021 kl. 15:44 (CET)[svar]
Språk

Viktig tema i norsk litteraturhistorie! Bøkene er vel skrevet på en slags blanding av nynorsk og dialekt. Dette burde vel artikkelen si noe om? --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. nov. 2021 kl. 20:13 (CET)[svar]

@Erik den yngre: absolutt. Jeg skal finne et passende setning eller to. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. nov. 2021 kl. 20:24 (CET)[svar]
Formattering

Det er et par lange tekstblokker etc uten oppdeling eller underoverskrifter. Kan det være en ide å legge inn noen flere for å lette lesingen? (På trengs mer oppdeling og overskrifter enn på papir.) Vennlig hilsen Erik d.y. 14. nov. 2021 kl. 18:40 (CET)[svar]

@Erik den yngre: Jeg har gjort det nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. nov. 2021 kl. 19:00 (CET)[svar]
Seks bøker

To relativt små spørsmål:

  • Det er seks bøker men gitt ut i to bind, det må vel bety at hver bok er relativt kort? Er du mulig å si noe om det.
  • Kanskje vanskeligere/mindre relevant spørsmål: Hver bok blir nevnt i resyme av innholdet, men er det aktuelt å knytte den enkelte bok enda bedre til seksjonen om tema og tolkning? --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. nov. 2021 kl. 18:46 (CET)[svar]
@Erik den yngre:. Det er vanskelig å gi et godt, objektivt svar på hva som er ei relativt kort bok. Vi kan observere at tidligere tiders romaner generelt var kortere enn dagens romaner. Men det er ikke lett å skrive noe leksikalsk om dette. Til det andre du spør om; jeg tenker at det er mest naturlig å skrive om tema og tolkning for de lange linjene i verket som helhet i denne oversiktsartikkelen. Artiklene om hver enkelt bok har mer om enkeltbøkenes tematikk. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. nov. 2021 kl. 19:00 (CET)[svar]
Ang lengde: Jeg tenkte mest på konkret antydning om antall sider... Vennlig hilsen Erik d.y. 14. nov. 2021 kl. 19:08 (CET)[svar]
@Erik den yngre: Ja, så klart :-) Jeg har lagt inn sidetall fra førsteutgavene i WD, slik at det står i infoboksene for hver bok. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. nov. 2021 kl. 22:27 (CET)[svar]
Om mottagelse

Jeg hadde egentlig tenkt å overse spørsmålet om mottagelse som kom ovenfor her. Det har ikke vært tema i de andre Duun-bok-kandidatvurderingene, dels er det en oppgave på UA-nivå å beskrive dette for et seksbindsverk, dels er det stoff som hører hjemme i omtalen av hver enkelt bok, og dels er utvalg av anmeldelser et område hvor det er stort rom for selektive utvalg og original forskning.

Men så kom jeg til å tenke på Nini Roll Ankers «Varsku her!»-artikkel fra 1923, som ofte blir sitert i Duun-litteraturen. Nå har jeg lagt inn en henvisning til den, og et sitat derfra. Og så har jeg sitert fra Willy Dahls litteraturhistorie, og dermed har jeg sitert fra alle de store norske litteraturhistoriene som er utgitt mellom 1920 og 2000: Winsnes, Beyer sr, Beyer jr/Rottem og Dahl. Det viktigste som må sies om mottagelsen av bøkene, er uansett allerede på plass i artikkelens tredje setning. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. nov. 2021 kl. 12:46 (CET)[svar]

Burde noen ord om mottakelsen verket fikk i nazi-Tyskland vært med? Og om samemotstand og rasetematikk? Se Var Olav Duun nazist? i Dagsavisen 2. august 2005. Selv om svaret på spørsmålet i avistittelen er et klart nei, tar Gujord opp noen interessante problemstillinger om Juvikfolke. --Kaitil (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 16:57 (CET)[svar]
@Kaitil: gode spørsmål, men nei. Det er legitimt å diskutere slikt i den løpende debatten om Duuns forfatterskap, men Gujord har fått mye motbør for sine forsøk på å lufte disse perspektivene, og det er vanskelig å se at det å trekke dette inn i et leksikon vil føre til større forståelse av Duuns forfatterskap generelt eller av disse bøkene. Gujords ymting kan minne om Bomann-Larsens forsøk på å spisse ting ved boklanseringer, eller på forsøkene på å koble Gustav Vigeland til nazismen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 18:19 (CET)[svar]
Dette var ukjent for meg, nå ble jeg veldig interessert! Jeg synes dette høres ut som et interessant stykke resepsjonshistorie, som gjerne kan inkluderes i artikkelen. Nutez (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 18:27 (CET)[svar]
Nei, det vil jeg motsette meg på det mest bestemte. Hvis en tysk/Blut und Boden/nazistisk tolkning/resepsjon av Duuns bøker generelt, eller av Juvikfolket spesielt, skal skrives inn i artikkelen, så må det for det første skrives inn med så mange nyanseringer og forbehold at det vil utgjøre en uproporsjonalt stor del av artikkelen. Og for det andre vil det være uproporsjonalt å bare skrive om den tyske resepsjonen av Duun uten å skrive om annen resepsjon av bøkene. Og igjen; da ønsker man seg en annen artikkel enn den som er til vurdering nå. M O Haugen (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 18:40 (CET)[svar]
Greit svar, men hadde dette vært en UA-kandidat ville du ikke sluppet unna :) For min del ble Duun straks mer interessant, nå jeg bare få lest disse bøkene. --Kaitil (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 19:16 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 20. nov. 2021 kl. 23:23 (CET)[svar]