Wikipedia:Kandidatsider/Det gode samvitet

Det gode samvitet[rediger kilde]

Enda et ledd i arbeidet med å skrive artikler om alle bøkene til Duun. Jeg har lagt lista litt høyere denne gangen enn med Wikipedia:Kandidatsider/Hilderøya for 10-11 dager siden, og tror at dette skal være innenfor kravene. Jeg blir selvsagt glad hvis det er noen som oppdager svake punkter som må rettes opp. Jeg trodde jeg visste litt om Duuns forfatterskap før jeg begynte med dette prosjektet, men skjønner etterhvert hvor lite jeg faktisk visste - og nå lærer jeg noe nytt hver dag. M O Haugen (diskusjon) 5. jul. 2021 kl. 18:23 (CEST)[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

For M O Haugen (diskusjon) 5. jul. 2021 kl. 18:23 (CEST)[svar]
For --Kaitil (diskusjon) 6. jul. 2021 kl. 12:57 (CEST)[svar]
For --Kjersti L. (diskusjon) 6. jul. 2021 kl. 16:53 (CEST)[svar]
For --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jul. 2021 kl. 14:38 (CEST)[svar]
For --Mvh. Vasmar1 (diskusjon) 8. jul. 2021 kl. 12:24 (CEST)[svar]
For --Frankemann (diskusjon) 8. jul. 2021 kl. 21:12 (CEST)[svar]
For Ulflarsen (diskusjon) 11. jul. 2021 kl. 12:28 (CEST)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Denne kan trygt anbefales! Smakogbehag: flertallsformen moraler sliter språkfølelsen min med å akseptere. Bokmålsordboka bøyer ordet moral helt ut, så det er nok lov lell. Jeg er sikkert bare gammeldags, men foretrekker f.eks. moralsett. --Kaitil (diskusjon) 6. jul. 2021 kl. 13:06 (CEST)[svar]

Takk for god, kritisk lesning og hyggelige ord. Vi er jo vant til å tenke på moral som et abstrakt substantiv som ikke kan måles og telles - på samme måte som «optimisme», «lojalitet» og «luft». Men når det er flere moralsett som sammenlignes, så er jo flertallsformen grei å ha. Formuleringen er dertil et sitat fra kilden (Syed), som har setningen «Nils Kjell Grobakken vektlegger i en hovedoppgave at romanen handler om ulike moraler, med en særlig motsetning mellom en hedensk og en kristeninspirert.» Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. jul. 2021 kl. 09:12 (CEST)[svar]

Anbefales med god samvittighet. Jeg fikk lyst til å lese boken. --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jul. 2021 kl. 14:38 (CEST)[svar]

Kjersti L.-kommentarer

Artikkelen har utviklet og utvidet seg fra 5000 til nesten 16000 bytes i løpet av en ukes tid. Det er kanskje derfor det er litt uklart om ingressen er en ingress i det som er blitt en mer omfattende artikkel; om emnene kommer igjen med bredere omtale senere i brødteksten (ikke alle gjør det, ihvertfall. Jeg har bare sjekket et par) og om kildehenvisningene i så fall bør flyttes dit.
«Han hadde samtidig gitt ut ei ny bok hvert år siden debuten i 1907. I tillegg hadde han utgitt to barnebøker i 1912 og 1913.» Jeg er enig i at det ikke er naturlig/nødvendig å ramse opp titlene i en artikkel om én av bøkene, men ettersom barnebøker også er bøker, kan det kanskje være greit å utvide med en bisetning om novellesamling og romaner?
«Juvikfolket foregår innenfor dette universet, og Otto Hageberg omtaler det som «Duuns storroman»». Min utheving. Antar det er seks bind Juvikfolket det er snakk om, men det kan misforstås hvis man er vrang, ikke har lest Juvikfolke – og vet at man leser en artikkel om Det gode samvite. Kjersti L. (diskusjon) 6. jul. 2021 kl. 16:38 (CEST)[svar]
«Anna Lines er en av bifigurene i i den første bolken av romanen. Hun er den første av Duuns personer som blir gravid utenfor ekteskapet uten å føle skam over det». Det er den setningen som står om henne der. Hvem er hun – i slekta/familien? Hvorfor er hun ofret to egne setninger her? Hun er en bifigur. Er det kun pga svangerskapet?
Under tolkninger er Thesen, Vannebo og Syed nevnt bare med etternavn. (Thesen riktignok med fornavn senere i artikkelen). Jeg synes det interessant å lese hva fagfolk mener om bøker, det kan godt fremkomme at de er det. Og at de har et fornavn.
Interessant artikkel om en bok jeg ikke har lest! Tror sannelig jeg må lese den. Jeg får nok informasjon gjennom artikkelen til å lese den med velberådd hu, som dæm sei. Kjersti L. (diskusjon) 6. jul. 2021 kl. 16:53 (CEST)[svar]

@Kjersti Lie:. Takk for god, kritisk lesning og hyggelige ord. Jeg har flyttet noen setninger for å redusere inntrykket av referanseopphoping i ingressen. Samtidig er artikkelen så kort at jeg synes det er naturlig å beholde noen referanser i ingressen; de opplysningene som står der med referanse er viktige opplysninger, men det er ikke nødvendig/naturlig å gjenta den samme setningen lenger ned i artikkelen. Setningen om storromanen er omformulert og tydeliggjort. Anna har fått en tilføyelse som kobler henne til familien, og sitatet er tydeliggjort. Jeg vurderte det som relevant å nevne henne, fordi skam/skyldfølelse er romanens røde tråd, og dessuten for å balansere kvinne- og mannsperspektiv i beskrivelsen av romanen. Thesen, Vannebo, Syed, Hageborg og Gujord har fått fornavn og titler/roller. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. jul. 2021 kl. 09:12 (CEST)[svar]

Skal ikke artikkeltittel skrives i kursiv, når det er en boktittel? Kjersti L. (diskusjon) 7. jul. 2021 kl. 12:23 (CEST)[svar]

Fra Ulf Larsen

Har lagt til en lenke til en utgave på Nasjonalbiblioteket, kan muligens endre overskrift til kilde. Hva med et par passende bilder? Vi har vel en god del fra den tiden, krever riktignok noe graving, men dog. Kanskje Wolfmann kan klare å grave frem noe? Ellers slår det meg at dette synes å være den eneste utfyllende omtalen av boken på nett. Myndighetene bruker diverse hundretalls millioner i året for å spre norsk kultur, folkeopplysning osv. - men her er det altså, gratis - fra meg til deg. Det kan vel både hovedbidragsyter og andre være bekjent av - altså har vi en stakket stund det gode samvite... Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 11. jul. 2021 kl. 12:39 (CEST)[svar]

Takk for gode ord, Ulf. Men myndighetene er nok litt involvert i dette, i og med at Duun er en del av jobben min. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. jul. 2021 kl. 20:34 (CEST)[svar]

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. jul. 2021 kl. 20:34 (CEST)[svar]