Wikipedia:Kandidatsider/Jan Karski

Jan Karski

En av mange interessante historier fra andre verdenskrig, en viktig del av historiene rundt Holocaust. Pent gjort av Erik den yngre (diskusjon · bidrag); artikkelen har passe omfang, berører emnet fra flere sider og bruker relevante kilder. M O Haugen (diskusjon) 9. mar. 2019 kl. 11:05 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 9. mar. 2019 kl. 11:05 (CET)
2. For -- NordboerBonde (diskusjon) 9. mar. 2019 kl. 12:27 (CET)
3. For Velskrevet, som vanlig. Kan anbefales! --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. mar. 2019 kl. 16:28 (CET)
4. For Haakon K (diskusjon) 11. mar. 2019 kl. 05:24 (CET)
5. For Bra! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. mar. 2019 kl. 20:11 (CET)

Ingressen

Ingressen bør fylles ut mer, ellers pent arbeid.-- NordboerBonde (diskusjon) 9. mar. 2019 kl. 12:27 (CET)

• Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. mar. 2019 kl. 12:49 (CET)

Sitater

Det finnes flere sitater i teksten, både fremhevet i bokser og ellers. Jeg synes det konsekvent burde foreligge en oversettelse til norsk parallelt med den i dette tilfellet engelske teksten. Det går an å skrive at det er en «meningsoversettelse». Når det gjelder boksene ville jeg foreslått at det knyttet til opphavsmannens navn også sto en dato, og til og med det sted der uttalelsen falt. Ellers må man lete etter sammenhengen, og da faller jeg litt av. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. mar. 2019 kl. 16:20 (CET)

• Fikset Dato er viktig fordi dette handler om de alliertes kunnskap om hva som foregikk og stadig pågående debatt om påståtte unnlatelsessynder. Håper OK nå. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. mar. 2019 kl. 16:36 (CET)

Den første sitatboksen mangler vel fortsatt datering for sitatet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2019 kl. 17:50 (CET)

Ja jeg har fundert litt på denne. Sitatboksen står i rett kontekst i artikkelen (det er relatert til Karskis rapportert til de allierte), men Laqueurs bok er litt upresis mht tid og sted. Av boken kan det virke som dette ble gjengitt muntlig i Laqueurs intervju med Karski på 1970-tallet, altså at det er rekonstruert fra hukommelsen, derfor ville jeg ikke være bastant mht tid og sted. Skal se om jeg finner ut av det. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mar. 2019 kl. 17:59 (CET)

Avsnitt

Jeg synes at hvert avsnitt ikke bør overstige 5-6 linjer, for at det ikke skal bli for tungt å lese. Ett avsnitt om gettoen er på 11 linjer og dermed etter min oppfatning for langt. Det må bli en temperamentssak hvor delingen skal foregå, men kanskje før «Mens jødiske...»?--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. mar. 2019 kl. 16:24 (CET)

• Fikset Enig. På skjerm er toleransen for lange avsnitt mindre enn på papir. Det eneste vi må passe på er et referansen følger med. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. mar. 2019 kl. 16:40 (CET)

Kjersti-kommentarer

Denne setningen er litt knapp og ikke helt god å forstå. Kanskje den kan deles opp og gjøres litt mer begripelig? «var en polsk motstandsmann under andre verdenskrig og amerikansk professor i Øst-Europa-studier.» Den er helt grei frem t.o.m. "andre verdenskrig". Foreslår et punktum der, og en fortsettelse à la.: "Etter krigen ble han amerikansk statsborger... noe om utdannelse? ihvertfall om professoratet hvor og i hva. Jeg har ikke lest at det var Øst-Europa-studier, men avisartiklene jeg var innom var kanskje upresise. Kjersti L. (diskusjon) 9. mar. 2019 kl. 18:03 (CET)

Tror det sto slik før jeg begynte å mekke. Avsnittet «Etter krigen» beskriver utdanning i USA, der står «internasjonale relasjoner» som fagfeltet han var professor i. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. mar. 2019 kl. 18:06 (CET)

Første setning følger ikke helt standarden slik den står nå. Mulig alternativ:

«Jan Karski (født Jan Romuald Kozielewski, 24. juni 1914 i Łódź, Polen, død 13. juli 2000 i Washington, D.C.) var en polskfødt amerikansk professor i internasjonale relasjoner og særlig kjent som motstandsmann i Polen under andre verdenskrig.»

--Vennlig hilsen Erik d.y. 9. mar. 2019 kl. 18:09 (CET)

Sikkert en bra mulighet. Jeg ville igjen delt opp. Punktum etter "relasjoner". "Han var særlig kjent ...", evt "Han er særlig kjent ..."

Hva er «svart propaganda»? Enten stryke det, eller forklare det? Det står jo hva han gjorde, med trykking av tyskspråklig materiale. Kjersti L. (diskusjon) 9. mar. 2019 kl. 18:13 (CET)

Fikset Tror det dreier seg om undergravende propaganda mot motpartens soldater. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. mar. 2019 kl. 19:42 (CET)

Hans eget universitet (Georgetown) skriver: «After the war, Karski earned his PhD at Georgetown University, where he served as a distinguished professor in the School of Foreign Service for forty years.» http://press.georgetown.edu/book/georgetown/story-secret-state --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. mar. 2019 kl. 18:21 (CET)

Det allierte rådet

Hva var «det allierte rådet»? Mvh. M14 (diskusjon) 15. mar. 2019 kl. 10:54 (CET)

«Det allierte råd» er brukt s. 258 i Lagueurs bok (Laqueur, Walter (1921-) (1991). Det ufattelige var sant: historien om hvordan Vesten fikk kjennskap til Endlösung. Oslo: Document. ISBN 8275190010. ). Det står ikke nærmere forklart, men jeg antok at dette var de alliertes beslutningsorgan. Jeg har dessverre ikke funnet noen nærmere redegjørelse for hvordan beslutningsgangen var blant de allierte. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2019 kl. 12:57 (CET)

«On December 17, 1942, the Allied Council (which included representatives of all Allied governments) unanimously passed...» (Abzug, R. H. (1987). The Liberation of the Nazi concentration camps 1945: eyewitness accounts of the liberators. United States Holocaust Memorial Council.) --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2019 kl. 13:02 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. mar. 2019 kl. 07:11 (CET)

---