Wikipedia:Kandidatsider/Hajj (andre nominasjon)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Hajj[rediger kilde]

Se også Wikipedia:Kandidatsider/Hajj fra 2007

Dette er en slags prøveballong igjen, på om det er mulig å skrive korte, poengterte AA-artikler om avgrensede emner. Jeg mener det bør være det, og at dette er et greit eksempel. Det første nominasjonen av artikkelen, i 2007 var ikke mye å snakke om, men dagens artikkel har flere kilder, bedre ref-bruk, og et bredere perspektiv på emnet. M O Haugen (diskusjon) 23. nov. 2018 kl. 00:22 (CET)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 23. nov. 2018 kl. 00:22 (CET)
  2. For For 3s (diskusjon) 23. nov. 2018 kl. 09:32 (CET)
  3. For For --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. nov. 2018 kl. 17:59 (CET)
  4. For For --Kjersti L. (diskusjon) 28. nov. 2018 kl. 14:55 (CET)
  5. For For Ulf Larsen (diskusjon) 29. nov. 2018 kl. 14:36 (CET)
  6. For For Frankemann (diskusjon) 30. nov. 2018 kl. 18:16 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Dette synes jeg var en flott artikkel om et særdeles sentralt tema. Jeg synes slike kortere og poengterte AA-artikler er svært bra. Her får man det man trenger å vite, uten så mye mer. Det er bra. Jeg er ikke så godt inne i islam at jeg umiddelbart kan vurdere kvaliteten godt her, men det er ikke noe jeg opplever at skurrer med det jeg kan fra før, artikkelen forklarer ting jeg har lurt på, gir god bakrunnsinformasjon og har godt språk. En klar AA fra meg. Jeg har to korte kommentarer:

  1. I ingressen står det følgende: "i Koranens sure 2:192 står det «Fullføre pilegrimsreisen og besøket for Gud.»" Det er sikkert det som står, men står det noe mer ala "den troende skal", "derfor skal du" eller noe slikt? Jeg har ikke Koranen for hånden, men kan forsøke å se på det i ettermiddag. Uansett kan det kanskje løses med at vi formulerer det noe i retning av "..., og er begrunnet med sure 2:192 i Koranen der det står at muslimer skal «Fullføre pilegrimsreisen og besøket for Gud.»" om det ikke passer helt å gjøre sitatet fra Koranen lengre. Dette er ikke en stor sak, jeg bare liker sitater som glir mer sømløst inn i omgivelsene.
  2. Jeg forandret tallet på nordmenn på hajj til et nyere tall. Det er stort sett likt, men fra 2015. Isolert sett er dette bra, men med å gjøre dette fjernet jeg en bedre kilde i Vogts bok om Islam og erstattet det med en NTB-melding gjengitt i Dagen. Det er ikke noen grunn til å tvile på at den er rett, men Kari Vogt er selvsagt en mye sterkere autoritet enn NTB. Så om noen mener det er bedre med et eldre tall med bedre faglig kilde kan man vurdere å gjøre om min endring. Alt fra Vogt ligger i skjult tekst. Mvh 3s (diskusjon) 23. nov. 2018 kl. 09:32 (CET)

@3s: Pkt 1 er Pictogram voting keep-green.svg Gjort Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. nov. 2018 kl. 09:37 (CET)

Facebook like thumb.pngLiker 3s (diskusjon) 23. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)

Til punkt 2 har jeg nå funnet 2017 tall fra en vitenskaplig artikkel av Gerd Marie Ådna. Det er en god kilde til et oppdatert tall. 3s (diskusjon) 23. nov. 2018 kl. 10:24 (CET)

Interessant og takk & pris at den ikke var lengre! Det var krevende nok å forholde seg til alle (for meg) ukjente begreper og navn. Jeg korrigerte endel direkte, og har i tillegg noen spørsmål/kommentarer:
  1. Konsekvens i stor eller liten forbokstav i hajj
  2. Hva med arabisk skrivemåte – og oversettelse, helt i starten?
  3. Ka'baen og Kaba (uten apostrof) i samme setning.
  4. "… en avstand som er innebygget i …" Omformuleres? Det ser rart ut at en avstand kan være innebygget.
  5. Femsifrede tall er skrevet på ulike vis, dels med <nowiki> </nowiki, og dels (bl.a. for sykepleiere og soldater) bare med et punktum etter andre siffer.
  6. Ikke viktig, men jeg tror det er inkonsekvens i måten navn skrives på, med/uten kursiv. Kjersti L. (diskusjon) 23. nov. 2018 kl. 14:34 (CET)

@Kjersti Lie: Pkt 1, 2, 3 og 4 er Pictogram voting keep-green.svg Gjort Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. nov. 2018 kl. 18:09 (CET)

Kort til pkt. 2 om arabisk skrivemåte: på arabisk har man ikke store og små bokstaver. Ordet "hajj" har to bokstaver (se arabisk Wikipedia-artikkel): حج (den arabiske artikkelen har med bestemt artikkel "al" i tittelen). Man leser fra høyre mot venstre: det er først en sterk H og deretter bokstaven "djim". (Det ser p.t. ut som jeg fjernet arabisk-språklig tittel i parentes i min seneste redigering; det var ikke en viljestyrt handling, jeg skjønner ikke hvordan det skjedde, som jeg opplyser nederst på denne prosjektsiden.) Det er feil det som står (stod, men det arabiske bør naturligvis settes inn igjen) om at det er en lang a-lyd i "hajj" på arabisk: "Hajj (arabisk: حَجّ‎; også hadj, hadjj eller hadsj)". Men jeg vil tro at det er en lang/dobbel "dsj-lyd"; i så fall står det et spesielt diakritisk tegn (nærmere bestemt en liten "w" som kalles "shedda") over konsonanten "djim"; det vil si - de diakritiske tegnene finner man i ordbøker (jeg har ikke min tilgjengelig akkurat nå), men man bruker dem vanligvis ikke i artikler og bøker. Annelingua (diskusjon) 24. nov. 2018 kl. 00:54 (CET)
Og for å supplere: grunnen til at man kan se at ordet ikke skal uttales med en lang A-lyd på arabisk, er at man ikke skriver ordet med den lange vokalen som kalles "alif". Uttalen av ordet vil variere fra dialekt til dialekt, så både "hadj", "hadjj" og "hadsj" kan være gangbare transkripsjoner. "hajj" gir mening som transkripsjon fordi man da får en pekepinn om at det skal være "lang konsonant" til slutt - sammenlign gjerne med doble konsonanter på finsk. (Jeg kan overhodet ikke finsk, men jeg har lært meg litt om prinsippene for uttale av ord/navn som er skrevet på finsk.) Annelingua (diskusjon) 24. nov. 2018 kl. 01:00 (CET)

Korte og gode artikler er fint det. Kjapt søk på Scholar Google gir helse og sikkerhetsproblemer som typiske tema. Kanskje tilføye noe om farene ved den store trengselen? Så vidt jeg erindrer ble et stort antall tråkket i hjel for noen år siden. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. nov. 2018 kl. 18:10 (CET)

Noen momenter fra Lancet som muligens kan gjengis i kortform:

«Annually, millions of Muslims embark on a religious pilgrimage called the “Hajj” to Mecca in Saudi Arabia. The mass migration during the Hajj is unparalleled in scale, and pilgrims face numerous health hazards. This mass migration (figure 3) entails some of the world's most important public-health and infection-control problems.1 Although distances are small, the congestion of the Hajj (figure 4) poses high physical, environmental, and health-care demands. Not only that, the Hajj is marked on a lunar calendar, which is 10 days shorter than the Gregorian one. This continuous seasonal movement has implications for the spread of disease and other health risks, challenging public-health policy planners further. The severe congestion of people means that emerging infectious diseases have the potential to quickly turn into epidemics. With each Hajj, authorities refine the management of Hajj health procedures.»

Vennlig hilsen Erik d.y. 23. nov. 2018 kl. 18:15 (CET)

Momenter fra PNAS som er verdt å henvise til:

«The annual Hajj, or pilgrimage to Mecca (also called Makkah) in Saudi Arabia, is one of the world’s largest mass gatherings. The official number of pilgrims who attended in 2012, for example, was over 3 million. The safety of pilgrims has long been a concern to those organizing and attending the Hajj. The Hajj involves rituals at specified spiritual locations during a certain 5-d period each year. Given the number of people seeking to be in the same locations at the same time, therefore, one possible threat to crowd safety is the level of crowd density. The link between crowd density and risk to crowd safety has been suggested in a number of accounts (see, for example, refs. 1 and 2). High-density flows are said to be a proximal cause of crushing disasters at the Hajj (3). Thus, this was one explanation for the disaster in 2006 when 346 pilgrims died as they attempted to “stone the devil” (4). Furthermore, the period in which the number of pilgrims attending the Hajj doubled from 1 million to 2 million (i.e., 1982–2010) also saw a large number of major crowd disasters (1994, 1998, 2001, and 2004), which again suggests a link between crowd density and risk to crowd safety.»

Vennlig hilsen Erik d.y. 23. nov. 2018 kl. 18:18 (CET)

Jeg synes en av styrkene i artikkelen er nettopp at den ikke går inn i denne, og tilsvarende problemstillinger. Om man skal begynne å ta for seg slikt er det veldig mye å ta tak i, og det er jo heller ikke dette som er hajj. Slike risikoer kommer ikke som en følge av hajj, men som en følge av at mange folk er samlet, på samme måte som alle andre steder mange folk er samlet. Så jeg setter i alle fall pris på at akkurat dette ikke er med, men det kan selvsagt bare være meg.... Mvh 3s (diskusjon) 23. nov. 2018 kl. 23:15 (CET)
Helt OK med stram linje som 3s antyder, men antallet (omfanget) bør nevnes og det er jo nevnt så da er det i boks. --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. nov. 2018 kl. 14:50 (CET)

Hva skjedde her, Annelingua? Mvh 3s (diskusjon) 24. nov. 2018 kl. 00:23 (CET)

Oi - der skjedde litt av hvert! - ser jeg nå. Jeg merket at siden "hoppet" da jeg lagret en redigering i sted - men oppdaget ikke før du stilte spørsmålet her, at det dels ble lagret endringer som jeg har gjort med vitende og vilje - men også endringer som jeg slett ikke har hatt til hensikt å gjøre. Bare for å ta et par eksempler: jeg endret ingen referanser - og gjorde ingen endringer vedr. siterte surer. Jeg har ikke endret "er bundet" til "en forpliktet". Dette er ekstremt merkelig! Er det mulig at to personer trykker på "Publiser endringene" nøyaktig samtidig, og at begges redigeringer går i kræsj mens bare den enes (min) bruker "krediteres" for redigeringene? (Ja, det høres sprøtt ut. Men dét er den eneste forklaringen jeg kan finne.) Annelingua (diskusjon) 24. nov. 2018 kl. 00:41 (CET)
@Annelingua: Av og til er kanskje den sprø forklaringen den beste. Det var i alle fall ikke en redigering som passet inn i ditt modus operandi, for å si det slik. ;) Mvh 3s (diskusjon) 24. nov. 2018 kl. 17:00 (CET)
Tusen takk for tillitserklæringen, @3s:! Ja, jeg fikk virkelig hakeslepp da jeg så hvor mye rart - rettere sagt galt - som var skjedd og som jeg fikk på min "syndeliste" ved den redigeringen. Jeg fant ut at det var best å la noen andre tilbakestille, så ikke jeg skulle kludre det mer til. Dette var rett og slett litt urovekkende... Annelingua (diskusjon) 24. nov. 2018 kl. 21:32 (CET)
@Annelingua: Det kan se ut som om du redigerte på versjonen fra din forrige redigering i artikkelen: forskjellen mellom de to versjonene ser nemlig slik ut. Sånt kan skje hvis man f.eks. trykker på «rediger» mens man viser en diff. Jon Harald Søby (diskusjon) 27. nov. 2018 kl. 13:32 (CET)
@Jon Harald Søby: - den redigeringen så mer kjent ut, ja - men fortsatt føler jeg ikke at mysteriet er helt oppklart: det var en del andre ting som skjedde (bl.a. fjerning av referanser og sure-sitater), som jeg ikke vedkjenner meg … Men jeg har avfunnet meg med at "det bare skjedde", og så krysser jeg fingrene for at det ikke skjer igjen. Takk for input, likevel - litt klokere ble jeg absolutt av din 'folkeopplysning'/'voksenopplæring'! :) Annelingua (diskusjon) 27. nov. 2018 kl. 22:50 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 30. nov. 2018 kl. 21:58 (CET)