Wikipedia:Kandidatsider/Fosterutvikling

Fosterutvikling

Vi er mange kompetente amatører her på Wikipedia, men det er ekstra stas når kyndige folk som Petter Bøckman (diskusjon · bidrag) bidrar på nøkkelartikler innenfor sitt eget fagfelk, biologi. Vi hadde en annen UA hvor han var hovedbidragsyter i 2015, Kandidatsider/Egg, og jeg tenker at egg/foster må være et kjerneområde i Petters faglighet.

Selv om artikkelen er kort mener jeg at dette er en UA, fordi den behandler emnet med vekt på nyanser og variasjon, som det heter i kriteriene for en UA-artikkel. Og som mange diskusjoner har vist oss; kort og konsist kan være en kvalitet i seg selv. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. feb. 2024 kl. 12:19 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 3. feb. 2024 kl. 12:19 (CET)
2. For Trygve Nodeland (diskusjon) 3. feb. 2024 kl. 14:31 (CET)
3. For Znuddel (diskusjon) 3. feb. 2024 kl. 16:41 (CET)
4. For Petter Bøckman (diskusjon) 10. feb. 2024 kl. 12:44 (CET)
5. For 90sveped (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 12:33 (CET)
6. For Frankemann (diskusjon) 17. feb. 2024 kl. 09:39 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 3. feb. 2024 kl. 12:19 (CET)
2. For Som i nominasjonen. Trygve Nodeland (diskusjon) 3. feb. 2024 kl. 14:31 (CET)
3. For Znuddel (diskusjon) 3. feb. 2024 kl. 16:41 (CET)
4. For Hurra for slike oversiktsartikler! Erik F. 3. feb. 2024 kl. 18:22 (CET)
5. For Ivinlivin (diskusjon) 3. feb. 2024 kl. 18:53 (CET)
6. For Ulflarsen (diskusjon) 5. feb. 2024 kl. 10:27 (CET)
7. For 90sveped (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 12:33 (CET)
8. For Frankemann (diskusjon) 17. feb. 2024 kl. 09:39 (CET)

Kommentarer

• Det står i nærværende artikkel at «Åpningen mellom det indre og det ytre laget kalles blastocoel eller urmunnen.» I artikkelen om urmunnen fremgår det at hulrommet kalles urmagen. Så står det i artikkelen om blastula at «Cellelaget rundt kalles blastoderm, mens hurommet inni kalles blastocoel.» (Det mangler kanskje en «l» i «hurommet»? Jeg tør ikke rette her!) Men jeg blir litt forvirret: er blastocoel åpningen eller hulrommet?--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. feb. 2024 kl. 14:21 (CET)

Du har rett, det skulle være hulrom, takk for at du så den! Petter Bøckman (diskusjon) 4. feb. 2024 kl. 14:32 (CET)

Mitt hovedpoeng var at i nærværende artikkel om fosterutviklingen står det at blastocoel er en åpning, mens det i artikkelen om blastula står det at ordet betyr et hulrom. Språklig er vel "hulrommet" innenfor "åpningen". Skissen i artikkelen om blastula Urmage viser ulike begreper for åpning og (hul-)rommet innenfor. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. feb. 2024 kl. 13:10 (CET)

Ah, da fant jeg den! Det skulle ståt "blastopore". Rettet nå. Takk! Petter Bøckman (diskusjon) 8. feb. 2024 kl. 10:21 (CET)

• Et spørsmål til formateringen: I stilmanualen står det at «Fet skrift (som dette) brukes i typografi normalt kun til overskrifter. » I artikkelen er det brukt flere steder, og ikke bare som normalt, til å utheve oppslagsordet. Er det noen særskilt grunn til å bruke det her?--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. feb. 2024 kl. 14:28 (CET)

Jeg velgte fet skrift for å utheve fagutrykk som er sentrale for teksten. Personlig føler jeg at det gjør teksten mer forståelig, men det er muligens bare meg som ser det slik. Hvis det bryter med stilmanualen må jeg eventuelt finne en annen måte å gjøre det på. Petter Bøckman (diskusjon) 4. feb. 2024 kl. 14:34 (CET)

For meg som leser fungerer fet skrift godt i teksten, det er med på å styre lesing på en god måte. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. feb. 2024 kl. 23:22 (CET)

For meg fungerer teksten også godt, men: Dette vil være en av våre aller beste artikler. Dersom den med hensyn til formateringen fraviker stilmanualen, vil det legitimere at man fraviker den på svært mange artikler, men uten like godt resultat. Vi har allerede en rekke lister over personer, der navnet i listen settes i fet skrift, helt uten god grunn. Jeg antar det skyldes at navnet står i fet skrift i selve biografien. Resultatet er «glorete». Så dersom det gikk an å gjøre dette på en måte uten å bryte med anbefalingen i stilmanualen, mener jeg det ville vært en fordel.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. feb. 2024 kl. 09:27 (CET)

• Ingressen inneholder begrepet unnfangelse som er lenket til befruktning, men også befruktning i parentes. Jeg oppfatter nok dette ordet, slik også NAOB, som aller mest bibelsk, og ville foretrukket det ordet som står i parentes. Uansett trenger vi vel bare ett av disse uttrykkene. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. feb. 2024 kl. 09:21 (CET)

• Ingressen inneholder også fremmedordet diploid, som igjen viser til ploiditet. I SNLs gode forfatterveiledning står det blant annet: «Ingressen skal være lettlest og uten vanskelige faguttrykk.» Jeg forstår formålet med dette slik at ingressen skal kunne leses igjennom av alle, uten de møter på et slikt hinder som et fremmeord vil være. Dersom man hadde kunnet skrive denne setningen uten å ha med dette fremmedordet, ville det vært det beste, slik jeg ser det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. feb. 2024 kl. 09:21 (CET)

• Ingressen inneholder inneholder denne setningen: «Studiet av fosterutviklingen kalles embryologi, og er en viktig del av fagfeltet evolusjonær utviklingsbiologi.» Er dette en «nødvendig» del av ingressen? Jeg er til nød enig i det som står inntil det første kommaet. Men hva at embryologi er en del av mener jeg er for perifert i et almennleksikon. Ordet viktig kanskje heller ikke så viktig å ha med? Det finnes vel kanskje ikke «uviktige» deler av dette fagfeltet?--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. feb. 2024 kl. 09:34 (CET)

Gjorde denne endringen: «som tillater tarmen å bukte seg og derved gro til å bli mye lenger enn kroppen» - fra «som tillater tarmen å bukte seg og derved gro til å bli mye lengre kroppen», hovedbidragsyter får vurdere om det er korrekt. Ulflarsen (diskusjon) 5. feb. 2024 kl. 12:01 (CET)

Takk til Trygve Nodeland og Ulflarsen for god gjennomgang. Jeg har fjernet fet skrift. Kanskje jeg kunen brukt kursiv i stedet? Jeg har fjernet ordet diploid fra ingressen, og flyttet det lengre ned i et eget avsnitt om befruktning. Håper dette virker fornuftig. Petter Bøckman (diskusjon) 6. feb. 2024 kl. 13:59 (CET)

Det virker som en god ide. Det står om kursiv tekst blant annet at "Ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk. En tommelfingerregel er at hvis ordet eller uttrykket ikke står i en vanlig ordbok (ikke fremmedordbok), settes det i kursiv." Trygve Nodeland (diskusjon) 6. feb. 2024 kl. 14:20 (CET)

Da har jeg andret alle de halvfete ordene til kursiv slik stilmanualen sier. Det fungerer ganske OK, takk for tips! Petter Bøckman (diskusjon) 10. feb. 2024 kl. 12:48 (CET)

Alle rødlenkene er nå fyllt ut. Petter Bøckman (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 11:49 (CET)

Avsnitt om fylogeni og ontologi

Siden artikkelen har Haeckels kjente bilde av fosterutvikling, burde det være med et avsnitt om hans berømte «ontologien følger evolusjonen», og kanskje litt om evo-devo? Avsnuttene om dannelsen av fostere hos dyr slutter ganske brått etter den grunnleggende dannelsen av protostomier og deutrostomier, det kunne kanskje være en idé å ha med litt om gangene videre? Petter Bøckman (diskusjon) 4. feb. 2024 kl. 21:12 (CET)

Ja takk, gjerne det. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. feb. 2024 kl. 23:22 (CET)

Da har jeg lagt inn litt om om Heckel og embryologi, flytte litt på bilder og i det hele tatt gjort det jeg ser for meg kan gjøres. Blir artikkelen noe særlig lenger ville jeg vært fristet til å splitte den opp i underartikler. Petter Bøckman (diskusjon) 10. feb. 2024 kl. 12:47 (CET)

Kommentarer fra Frankemann

Meget bra dette Petter Bøckman, men jeg greier nå alltid å komme opp med noen kommentarer: Jeg ble usikker på ordet implantering i denne setningen: «...som gi næring til det befruktede egget før implantering hos morkakedyrene...» NAOB gir denne definisjonen «innplante organ eller fremmed stoff i levende vev», så da lurer jeg på om implantering er riktig ord i denne sammenhengen? Et annet ord jeg stusset over var skinkene i denne setningen: «Dette gjelder de placentale pattedyrene, noen haier og skinkene i slekten Mabuya.» Mulig det bare er en bokstav som er feil og at det er snakk om et eller annet vesen i havet.

Eller så synes jeg du skulle fulgt samme form i siste kapittel som i retten av teksten. Altså skrevet utfyllende og ikke bare oppsummert menneskets fosterutvikling med en punktliste. På den annen side kan det vel hende at menneskets forsterutvikling er så lik andre høyere dyr at en egen omtale er unødvendig? Altså at kapittelet kan vurderes fjernet.

En annen ting jeg savnet litt er en historisk seksjon. Vitenskapshistorien bak fosterutvikling tipper jeg er ganske interessant. Et kapittel om det trenger jo ikke være på mer enn noen få avsnitt. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 22:17 (CET)

Hepp og takk for at du redder meg (jeg skriver som ei høne)!

He, he, jeg er sikkert verre. Frankemann (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 17:46 (CET)

Implantering - Det hender ikke rent skjeldent at ett og samme ord brukes litt forskjellig i forskjellige fagområder, ordet «klasse» i skoleverket, sosialøkonomien og systematikken for eks. Når vi snakke rom fosterutvikling er det entydig. Jeg kan erstatte den med et mer deskreptivt begrep «fester seg», «gror fast» eller liknende, vi bør vel anta at leserne ikke i utgangspunktet har en fleråring biologi/klinisk utdannelse bak seg.

Bra! Frankemann (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 17:46 (CET)

Skinker er en gruppe små, glatte øgler. Jeg kan slippe unna med å bruke firsfisler eller øgler.

Bra! Frankemann (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 17:46 (CET)

Menneskets fosterutvikling er det som sto her for jeg begynte å jobbe med artikkelen. Jeg synes det er naturlig at det står litt om forholdene i vår egen art i denne artikkelen, men er usikker på hvor detaljert det bør være.

OK, men jeg synes at artikkelen er så flott og pent satt opp at dette kapittelet kommer som et litt skjemmende stilbrudd. Kunne du ikke skrevet omtrent det samme, men uten punktliste? Frankemann (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 17:46 (CET)

Jeg stemmer for artikkelen, selv om jeg ikke er helt fornøyd med dette siste kapittelet. Har du tid Petter Bøckman, så kan du jo vurdere et annet oppsett mer likt resten av artikkelen. Hilsen Frankemann (diskusjon) 17. feb. 2024 kl. 09:38 (CET)

Alle detaljene står i Svangerskap, så jeg har gjort om kapittelet til en oppsummering med mer biologisk fokus. Funker det nå? Petter Bøckman (diskusjon) 17. feb. 2024 kl. 10:21 (CET)

 Liker Nå synes jeg helheten ble ivaretatt fint og informasjonen porsjonert ut i passende mengde. Hilsen Frankemann (diskusjon) 17. feb. 2024 kl. 10:53 (CET)

Historie - denne arikkelen begynner å nærme seg smertegrensen for artikler om såpass tunge emner. Jeg foreslår at historikken går i embryologi, en atikkel som per nå er ganske tynn. Petter Bøckman (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 13:27 (CET)

OK, forståelig at Historie-seksjonen ikke kan være på flere steder. Hilsen Frankemann (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 17:46 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. feb. 2024 kl. 16:33 (CET)

---