Wikipedia:Kandidatsider/Edvard Grieg

Edvard Grieg

Dette er rett og slett blitt en skikkelig bra artikkel!! Kompetente bidrag fra Kaitil og den enda mer beskjedne Klausthemusician, som jeg vet har svært meget å fare med om emnet, kombinert med innspill fra mange andre, har gjort dette til en artikkel vi kan være stolte av! (Jeg har vel muligens nevnt det før, men det bør IMO altså være en æressak for no:wp å ha utmerkede artikler om Hamsun, Ibsen, Grieg, Munch - og med denne her er vi altså et godt stykke nærmere målet). Flere (her og her) har påpekt at det eneste som kan kalles en mangel er en utvidelse av avsnittet Ettermæle / innflytelse, men det kommer nok, det også. MHaugen 15. mai 2010 kl. 17:42 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 15. mai 2010 kl. 17:42 (CEST)
2. For Bjoertvedt 15. mai 2010 kl. 17:46 (CEST)
3. For Haakon K 17. mai 2010 kl. 00:23 (CEST)
4. For Kristoffer A Giljeskrik! 17. mai 2010 kl. 01:46 (CEST)
   • For 80.202.59.241 17. mai 2010 kl. 08:57 (CEST) Anonym !stemme strøket. Jon Harald Søby 23. mai 2010 kl. 20:25 (CEST)
5. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 17:28 (CEST)

Utmerket

1. For MHaugen 15. mai 2010 kl. 17:42 (CEST)
2. For - 3s 16. mai 2010 kl. 00:21 (CEST)
3. For - 16. mai 2010 kl. 13:31 (CEST)- utgivelsene på plass i egen liste.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bjoertvedt (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

1. Imot Klausthemusician 16. mai 2010 kl. 17:21 (CEST) Ble på det sterkeste oppfordret til å delta likevel. Anbefalingen må gjerne diskuteres, men «det beste wikipedia har å by på» er dette fremdeles ikke. Gi oss litt mer tid, da !
2. Imot Kaitil 16. mai 2010 kl. 17:46 (CEST) AA er helt greit, men dette kan bli enda bedre, bare ikke under tidspress.

Kommentarer

Er det å forvente en liste over verker i artikkelen om en komponist? Elelr fins slike lister andre steder? Mvh Bjoertvedt 15. mai 2010 kl. 17:46 (CEST)

Se Edvard_Grieg#Se også, der lenkes det til Liste over Edvard Griegs verker. Mvh MHaugen 15. mai 2010 kl. 19:09 (CEST)

Den har en velmenende sjel i går flyttet til Edvard_Grieg#Musikk. Jeg skal selvfølgeglig ikke delta på avstemmingen, men har et spørsmål om andres erfaringer: Om det slåes til med Utmerket med én gang, er det ikke en viss fare for at potensielle bidragsytere slår seg til ro ? Hvordan gikk det med tilsvarende artikler ? I det siste var vi - forsiktig formulert - ikke så fryktelig mange som deltok i en likevel frisk og givende diskusjon. Klausthemusician 16. mai 2010 kl. 11:31 (CEST)

Erfaringen er vel at aktiviteten dør litt bort på artikler som blir sett på som "ferdige". Riktignok er det heller ikke vanlig at AA-artikler blir oppgradert til UA, men så er det heller ikke vanlig at hovedbidragsytere ber om nedgradering, så dette kan med tid og stunder bli et prektig unntak. Selv om artikkelen er bra fortjener vår egen Edvard Grieg mer, jeg begynner å drømme om en suite av artikler rundt ham. Men travle frivillige kan ikke bygge Rom (Bergen?) på en dag. Så jeg støtter motstemmen, mvh Kaitil 16. mai 2010 kl. 17:44 (CEST)

Det er ikke helt vanlig at hovedbidragsyter(ne) selv ikke synes at artikkelen er god nok, ennå; men det har skjedd tidligere også. Jeg er uenig med Klaus og Kaitil når det gjelder artikkelens nåværende tilstand i forhold til det vanlige nivået en UA-artikkel har, men samtidig må vi alle være glade for at de kyndige herrene har større ambisjoner for artikkelen enn det som hittil er vist. Og, jo, det hender fra tid til annen at AA-artikler oppgraderes. Av de artiklene som har blitt AA siden 1.1.07, har 9 blitt oppgradert i ettertid (jfr AA etter dato).
Så, jeg mener fortsatt at dette er en UA-artikkel pr nå, men kan fint leve med at den kan bli enda bedre Mvh MHaugen 16. mai 2010 kl. 19:08 (CEST)

Det er nokså vanlig at aktiviteten stopper opp på UA/AA, ikke minst fordi det er en tendens til at administratorer er hissigere på å tilbakestille endringer på slike og dermed øker «dørstokken» for å starte en positiv prosess. Resultatet er at UA/AA virker konserverende på artikler, selv om de som er involvert i prosessene nok ikke forventer dette. Hvorvidt dette er et så stort problem at en skal avstå fra å merke artikler er jeg litt usikker på, men jeg tror ikke det. Selve prosessen med å merke artikler hever kvaliteten såpass mye at den er positiv uansett.

En skal også være klar over at artikler har en veldig kompleks voksekurve slik at det er vanskelig å si noe veldig eksakt om hva en kan forvente. Det kan også være at antall merkede artikler på denne utgaven er for lite til at vi kan si noe eksakt. Det som imidlertid er klart er at når en artikkel når UA/AA så øker kravet til fagkunnskaper hos bidragsyterne og dermed vil aktiviteten bremse opp fordi det blir færre som kan bidra. Dermed kan vi komme til å observere noe som minner om en økt høyde på dørstokken og dermed færre bidrag, mens det vi faktisk observerer er at vi får merkbart færre kapable bidragsytere.

Stem utfra hva dere mener om artikkelen her og nå og prøv å glemme merkingen når det jobbes videre med artikkelen, det er min anbefaling. — Jeblad 17. mai 2010 kl. 23:57 (CEST)

Litt mye superlativer (egentlig veldig mye). Venter med å stemme til dette er fikset. — Jeblad 17. mai 2010 kl. 23:59 (CEST)

Folk bør få stemme som de selv vil ut fra hvordan de oppfatter standarden på artikkelen, såpass kan vi være enig om. Men når det gjelder antall superlativer vil jeg gjerne at du konkretiserer. Litt hjelp kan du gjerne få: Fra de første setningene finner vi størst, stor, men det er vanlig praksis. Hornemanns sitat «genial studiefelle, en vill, ubendig kamerat med et lyst hode og et varmt hjerte» er referansebelagt, og jeg regner med at du ikke vil vi skal forfalske sitatet. Er positiv mottakelse etter debutkonserten i Karlshamn for sterkt? Så, Jeblad, du oppfordres til å bli konkret: tell (og påvis) superlativer så skal jeg med glede se hva jeg kan gjøre. Men jeg tror ikke du kommer til å gjøre det: du fant ikke agnet som lå ute da jeg ba deg finne ikke-belagte "påstander" i artikkelen om Robert Schumann (jeg oppdaget under gjennomgangen at jeg hadde glemt å belegge antakelsen om bipolaritet, og måtte til slutt gjøre det selv fordi du aldri kom tilbake).

Litt lite substans (egentlig veldig lite) Kaitil 18. mai 2010 kl. 09:30 (CEST)

Enig her, kritikken burde spesifiseres. «Størst betydning» f.eks. er teknisk sett superlativ, men i den gitte sammenheng bare brukt for å rangere Griegs komposisjoner. Klausthemusician 18. mai 2010 kl. 09:34 (CEST)

Er det liksom alt som rører på seg her ? Fem stemmer på hver kategori ?? Tynne greier ... Klausthemusician 20. mai 2010 kl. 10:16 (CEST)

Enig i at det er tynt, og må bare beklage at jeg ikke har fått sett på denne artikkelen, men har vært og er opptatt med andre artikler til AA/UA (dvs lese korrektur, dekke rødlenker). Ulf Larsen 20. mai 2010 kl. 12:38 (CEST)

For en enkel sjømann ser jo dette svært så bra ut, har flyttet fotnoter til etter kommategn, ellers er det brukt endel faste linjeskift, det bør unngås - det er jo mye ulike skjermer denne teksten leses på. Hva med noe mer bilder, om en ikke har noe direkte av Grieg, så kanskje noe mer indirekte, byer han har bodd i, bygninger osv. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 07:48 (CEST)

Beskjed ad
mottatt. Synes ellers at teksten allerede har vel så mange bilder, men greit: Hva som kunne tenkes å tilføye, er et noteeksempel, f.eks. denne [1], noe av Leis Schjelderup sin produskjon (helst selvfølgelig selve bildet av Grieg som jeg imidlertid ikke finner noen steder, ellers f.eks. portrett) samt et bilde av konservatoriet i Leipzig, f.eks. [2] eller selvfølgelig [3]. Sitter nedsyltet i annet arbeid, så her må noen andre ta affære. Klausthemusician 22. mai 2010 kl. 12:16 (CEST)

For all del, det er ikke noe som stopper artikkelen fra å bli AA, jeg nevnte det kun siden jeg forsto det slik at den over tid vil bli hevet ytterligere. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 15:43 (CEST)

Denne setningen:

«Grieg bruker i gjennomføringsdelen flere ganger et åpent tritonus intervall både i melodiføring og i akkordprogresjon, noe som fremdeles var meget uvanlig.»

-forstår jeg ikke, fremdeles var meget uvanlig - var det en ny teknikk? I såfall, hva med uvanlig på den tiden eller tilsvarende. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 16:18 (CEST)

Under lyriske stykker står endel nevnt i anførselstegn, om det er enkle stykker så skal det vel være kursiv, ihht vår stilmanual (verk i anførselstegn, enkeltstykker i kursiv). mvh - Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 16:28 (CEST)

Det er et problem i hele artikkelen. Tenkte først å gjøre noe med det, men tok det tilbake etter som lay-outen da blir temmelig kaotisk. Noen andre burde sette seg ned og tar for seg hele artikkelen. Ad bildene tenkte jeg bare å komme med et forslag (i tilfelle det er flere som synes det med fordel kunne være et par bilder til). Setningen med tritonus er fikset. Det er ingen ny teknikk, bare en utvikling i melodiføring og akkordbehandling. Klausthemusician 22. mai 2010 kl. 16:54 (CEST)

(Redigeringskonfligk)Jeg ser Klaus er i ferd med å endre. Vi har diskutert dette før, Ulf, og jeg ser det fortsatt vanskelig å håndheve denne regelen helt rigid på kunstmusikkens område. Såvidt jeg husker har regelen utgangspunkt i populærkulturen hvor LP/CD'en er en viktig entitet (eks The White Album med f.eks sporet «Back in the U.S.S.R.»). Innen kunstmusikken er ikke lagringsmediet interessant på samme måte, en og samme komposisjon kan inngå i ulike sammenhenger på forskjellige CD'er, og de er ikke interessante som egne artikler, det er det komposisjonene som er. Dessverre (om man vil ha en rigid regel) kan man snakke om mange nivåer, eks "Nibelungenringen" -> «Siegfried» -> scenen Tiefer Wald etc. Det jeg har forsøkt å gjøre i praksis er å ha en fleksibel bruk, dvs med italics på fokusområdet, f.eks på Nibelungenringen med «Siegfried» i anførelstegn. Er Siegfried fokus og nivået over uinteressant vil scenen «Tiefer Wald» stå i anførselstegn. Og så håpe at du ikke oppdaget det :-) Mvh Kaitil 22. mai 2010 kl. 17:08 (CEST)

Til Kaitil: Det bør for all del ikke praktiseres for rigorøst, men i hvertfall innen samme artikkel bør det være noen lunde konsistent, virket som det var flere steder i teksten hvor det ikke var så, men i og med at jeg er totalt amatør her syns jeg det var feil å forsøke å endre noe, fant det mer korrekt å nevne det - etter det antar jeg det - om nødvendig, følges opp etter beste evne/behov. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 17:32 (CEST)

Det er mulig at vi ikke har forklart dette godt nok for Klaus, men det vi tilstreber er altså italics på verknivå, anførselstegn på verkdelene. Eks Sibelius' Symfoni nr 6, sats III «Poco Vivace» , eller Griegs Haugtussa, «Veslemøys song» (fritt etter hukommelsen). Problemet oppstår altså når vi har mer enn to nivåer, og i innlegget mitt over har jeg forsøkt å forklare hvordan jeg lurer meg unna det. Kaitil 22. mai 2010 kl. 19:12 (CEST)

Vi har enda en problemstilling: dersom vi opererer med originalnavn (Lieder ohne Worte) bruker jeg å sette den norske oversettelsen i anførselstegn for å markere at det ikke er det originale navnet («Sanger uten ord»). Dersom jeg derimot skulle operere med det norske navnet hele tiden, f.eks Messias, ja, så bruker jeg altså italics. Men vanligvis forsøker jeg å bruke originalnavnet, det er jo blitt mest vanlig og gjør det lettere å kommunisere over språkbarriærene. Abii ne viderem oversatt, liksom? ;-} Kaitil 22. mai 2010 kl. 23:11 (CEST)

Ikke så fort her. For det første: Begge deler går ikke. Enten verk i anførelsestegn, satser kursiv (Ulf kl. 16.28). Eller verk kursiv, satser i anførelsestegn (Kaitil kl. 19.12). Har nå selv prøvd (med tungt hode) å redigere hele teksten (ikke helt min greie, altså), og må innrømme at det ikke alltid ser greit ut. Spesielt da hvor man kan diskutere om man omtaler et verk som så eller stedfortredende for en bestemt form (f.eks. symfoni i flere sammenhenger). Dog: «Wenn's denn der Wahrheitsfindung dient...». God natt og god pinse Klausthemusician 22. mai 2010 kl. 23:26 (CEST)

Hovedregelen er verk i kursiv, satser i anførselstegn, jeg tror Ulf er enig i det. Det hele ble satt i gang da noen en gang kommenterte at malen tilsa at LP/CD skulle settes kursiv, og «sporet» i anførselstegn. For populærmusikk fra en en æra vi nå ser slutten på er jo det et greit system, men ikke for musikk hvor lagringsmediet er uinteressant. Jeg innså at det kan være en fordel å ha et enhetlig opplegg når mange er inne og redigerer, og forsøkte å tilpasse populærmusikksystemet. Men siden det i kunstmusikken kan finnes flere enn to nivåer må systemet jenkes etter forholdene, og da bruker altså jeg kursiv på det som i øyeblikket er å forstå som verket og anførselstegn på det som i øyeblikket er å se på som en del av det verket som omtales. Et alternativ ville være å alltid sette både syklus og enkeltverk i kursiv, og alltid satser, scener etc i anførselstegn. Men jeg foretrekker å vurdere hvert tilfelle for seg og er ikke så glad i rigide systemer. Mvh Kaitil 23. mai 2010 kl. 08:19 (CEST)

Nå har jeg sett over endringene dine, Klaus, og det ser jo greit ut i henhold til det jeg har forklart over. Det eneste er at jeg bare bruker kursiv/anførselstegn når jeg bruker egennavn, og ikke på løselige referanser til en kategori, for eksempel Griegs mannskorsanger. Et eksempel:

Cellosonaten var for eksempel preget av at han tråkket i gamle spor, og et forsøk på å skrive ny klaverkonsert, denne gang i h-moll,

Her ville jeg ikke brukt kursiv på klaverkonsert og kanskje ikke på cellosonaten siden det ikke er det eksakte navnet og bare nevnt i forbifarten. Men det ville avhenge av sammenhengen: dersom cellosonaten ble behandlet i et avsnitt ville jeg referere til Cellosonaten for å slippe å skrive hele betegnelsen flere ganger, men kanskje bruke kursiv. (det er ikke perfekt, så dersom du har et bedre forslag til system er jeg lutter øre) Mvh Kaitil 23. mai 2010 kl. 08:42 (CEST)

Presist det jeg mener. Det burde bare brukes kursivert skrift når et verk omtales med dets eksakte tittel, f.eks. Kvintett for 2 fioliner, bratsj, cello og klaver. I den nevnte setningen om cellosonaten og klaverkonserten ville jeg ikke bruke kursivert i det hele tatt, og alle steder hvor én da refererer til klaverkvintetten, burde da også stå i vanlig skrift. Tonearten burde etter min oppfatning ikke settes kursivert, med mindre man utvider det også til opus-/verktall.

Alternativt kunne det tenkes å gå enda et skritt videre, og å sette et verk kursivert bare når det nevnes for aller første gang. Da burde det imidlertid stå med sitt fulle navn, f.eks. Kvartett for 2 fioliner, bratsj og cello F-Dur EG 117 eller Kvartett for 2 fioliner, bratsj og cello nr. 2 (i) F-Dur EG 117. Senere refereres til verket i kortform som strykekvartett nr. 2. Det høres kanskje litt søkt ut når det gjelder spesielt kjente verker (f.eks. a-moll-konserten). På den annen side bidrar dette til at alle komposisjoner for den vanlige leseren føles likevektige. Så jeg har ikke noe imot å se for en gangs skyld Konsert for klaver og orkester nr. 1 (i) a-moll op. 16. Setningen du brukte som eksempel, Kaitil, hadde jeg da omformulert til

Cellosonaten var for eksempel preget av at han tråkket i gamle spor, og et forsøk på å skrive noe som skulle bli hans Konsert for klaver og orkester nr. 2 (i) h-moll osv. ...

EG nummeret hadde jeg i dette tilfellet flyttet til en fotnote. f.eks.

Griegs skisser og utkast til konserten fikk senere verknr. EG 120.

På denne måten er det flyt i setningen, uten at leseren går glipp av informasjon. Klausthemusician 23. mai 2010 kl. 09:40 (CEST)

Mens vi snakker om stil og lay out: Hvorfor står det (ofte) ikke punktum etter nr ? Peer Gynt suitene utmerker seg i så måte. Klausthemusician 23. mai 2010 kl. 09:50 (CEST)

Schlamperei, Klaus, und leider von meiner Seite. Kaitil 23. mai 2010 kl. 10:50 (CEST)

Also sachma... Scherz lass nach: Har prøvd min idé om kursivert skrift i artikkelen om kontrabass. Ta en titt og gi meg gjerne en tilbakemelding. Klausthemusician 23. mai 2010 kl. 12:16 (CEST)

Vi burde kanskje flyttet denne diskusjonen til en annen side, men vi er kanskje ved veis ende: forslaget ditt ser bra ut, så om ingen opponerer er jeg enig. For å sammenfatte slik jeg har forstått det: man skriver hele verkbetegnelsen i kursiv første gang det omtales. Deretter i en kortform uten kursiv. Men jeg går ikke over og retter i alle artiklene «mine», det får bare stå som det er. Kaitil 23. mai 2010 kl. 12:38 (CEST)

Samme her. Takk for hjelpa. Klausthemusician 23. mai 2010 kl. 14:00 (CEST)

Noe helt annet: På den tyske diskusjonssida ligger det et note-/MIDIeksempel fra Humoreskene. Det er meget bra, men dessverre er det en liten feil i det, og det hele er laget av en bruker som fikk sperret kontoen sin. Er det likevel mulig å rette det og så få lastet det opp her ? Klausthemusician 23. mai 2010 kl. 10:09 (CEST)

Til diskusjonen over: Veldig fint om dere kan få det inn i vår stilmanual, eventuelt at det sammenfattes og legges en melding om det på diskusjonssiden, så kan eventuelt andre interesserte/kyndige også få si sin mening. mvh - Ulf Larsen 24. mai 2010 kl. 08:34 (CEST)

---

Jeg konstaterer at det finnes ambisjoner om å løfte denne artikkelen ytterligere, men inntil videre kan vi altså tildele den en grønn stjerne, og kalle det en foreløpig milepæl. Takk til Klaus og Kaitil for at de deler sin musikkfaglighet med oss på wwp, og derved også med alle norsklesende nettbrukere. Det er slike artikler som gir wp godt rykte! MHaugen 24. mai 2010 kl. 09:24 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 24. mai 2010 kl. 09:24 (CEST)

---