Wikipedia:Kandidatsider/Danmarks historie (1660–1814)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Danmarks historie (1660–1814)[rediger kilde]

En forbilledlig bred skildring (politisk, økonomisk, sosial og kultur-historie) fra en betydningsfull og nær periode i dansk historie. Oversatt av Anne-Sophie fra en dansk UA, og UlfL har bistått i språkvask. MHaugen 24. mai 2010 kl. 09:12 (CEST)[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 24. mai 2010 kl. 09:12 (CEST)[svar]
  2. For For Bjoertvedt 24. mai 2010 kl. 13:35 (CEST)[svar]
  3. For For – Sandip90 24. mai 2010 kl. 23:44 (CEST)[svar]
  4. For For – Ranværing 25. mai 2010 kl. 06:09 (CEST)[svar]
  5. For For - Den er god, men jeg har noe generellt imot at oversatte artikler blir UA, så derfor bare AA. - Eisfbnore 31. mai 2010 kl. 15:24 (CEST)[svar]

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 24. mai 2010 kl. 09:12 (CEST)[svar]
  2. For For Bjoertvedt 24. mai 2010 kl. 13:35 (CEST)[svar]
  3. For For – Artikkelen er forbløffende detaljert. Sandip90 24. mai 2010 kl. 23:44 (CEST)[svar]
  4. For For – Ranværing 25. mai 2010 kl. 06:09 (CEST)[svar]
  5. For For Erik F 29. mai 2010 kl. 17:34 (CEST). Ser ut som solide saker for meg.[svar]
  6. For For – Cocu (d) 29. mai 2010 kl. 17:38 (CEST)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Dette er et enormt arbeid, og en fyldig og skikkelig artikkel! Stor ære til Anne-Sophie og Ulf som har tatt den vanskelige oppgaven. For det å skrive norsk, dansk og svensk historie er utvilsomt mye, mye vanskeligere enn å skrive historien til Afghanistan eller Nauru. Utfordringen opp til UA-nivå er å veve sammen de røde trådene både for tiden som helhet, og underveis. De danske originalforfatterne har et godt grep på detaljene, men igjen ser vi at forfatterne ikke har klart å integrere den sosiale-økonomiske utviklingen med den politiske. Kupp oppstår sjelden fordi konger er gale, kjeder seg eller liker å duellere. Det er en stor utfordring å gripe de øknomiske lange trendene som ofte ligger bak vendepunktene underveis. Har forsøkt litt i ingressen, men det kan gjøres bedre. Eventuelt et oppsummeringskapitel bakerst som forsøekr å trekek de lange linjene. Forfatterne av den danske iw-artikkelen har heller ikke (naturlig nok ,kanskje) hatt særlig blikk for historiens betydning i Norge, som var dansk koloni i hele denne perioden. For oss er det kanskje naturlig å skue litt mer til utviklingens følger for vårt land? Mvh, Bjoertvedt 24. mai 2010 kl. 13:35 (CEST)[svar]

Håper dere synes det ble bra etter at jeg lagde en egen mal for danmarks historie.--Eisfbnore 31. mai 2010 kl. 15:24 (CEST)[svar]
Ja, det ser ryddig og greit ut, synes jeg. Har noen kommentarer til hva du har kalt periodene, men finner ikke malen. Kommentarer om det passer ikke her. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 31. mai 2010 kl. 17:24 (CEST)[svar]
Fant den.Anne-Sophie Ofrim 31. mai 2010 kl. 17:39 (CEST)[svar]

Jeg har sett på avsnittet Pietisme og kontroll med samfunnet og gjort noen endringer, men det er noe igjen som må gjøres. Jeg er på jobb nå, og har en veldig travel uke, så jeg kan ikke love at jeg får tid til å fikse det.

  1. Jeg synes det blir litt mye fokus på «den inderlige fromheten». Dette er viktig for pietistene, men man trenger kanskje ikke bruke ordet inderlig tre ganger i dette avsnittet. Jeg synes det nesten høres litt parodierende ut når man sier ting som «For å fremme den inderlige fromheten interesserte pietistene seg for barneoppdragelse». Det kan hende det er historisk korrekt at de formulerte seg slik da, men det klinger annerledes i en tekst nå, 300 år senere.
  2. Forordningen som kom i 1730, het den «kongelig sabbatsforordning»? Om den het det, eller ble kalt for det, bør det stå i kursiv eller opplyses at den ble kalt for det. Om den ikke het det, bør man finne en annen betegnelse for det her. Sabbat er et jødisk begrep som stort sett ikke blir brukt i kristendommen. Kanskje ble det brukt på 1700-tallet mer enn nå, men da er man tilbake til at ting klinger annerledes 300 år senere og at man heller kan opplyse om at det var dette forordningen ble kalt for. I løpeteksten vår skurrer det med jødiske ord for å beskrive kristne forordninger uten nærmere forklaring.
  3. Jeg satte ordene åndelig borgerkrig i hermetegn, og det holder kanskje, men den forklaringen som kommer videre er haltende. Det står at krangelen stod mellom ortodokse prester og pietister, og det gjorde den i alle fall ikke. Ortodokse prester vil de fleste forbinde med Den ortodokse kirke. Jeg lenket ordene «ortodokse prester» til Luthersk ortodoksi, men jeg er ikke helt sikker på om det er det som var ment, da vår artikkel her sier at det var på hell på denne tiden og at det var opplysningsteologien som var fronten pietismen står mot. Det er også slik jeg husker det, men jeg har ikke bøkene mine her så jeg kan få slått det opp. Det kan selvsagt være at i Danmark var ortodoksien sterk på denne tiden, og at det er riktig at det var ortodoksiens prester man kranglet mot, men språkføringen må uansett endres på. Jeg har prøvd å fikse på dette i resten av avsnittet, men den første gangen man henviser til dette bør skrives litt om for å få fram hva man mener. Jeg vil ikke gjøre noe med det uten å være helt sikker på hva jeg gjør. Mvh 3s 2. jun 2010 kl. 11:41 (CEST)
Gode momenter fra 3s og artikkelen bør vel stå til vurdering inntil han har fått sett mer konkret på dette, med hjelp av sitt bibliotek. Mens vi avventer kan vi dekke flere av artikkelens «røde lenker» - Joachim Gersdorff, Ægten, Landgilde, General-Magasinet, Missionskollegiet, Nytorv, Selskabet til de skønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse, Sandflukt, Alheden, Tisvilde Hegn, Ordrup, Vangede, Ditlev Reventlow, Den kongelige Fødselsstiftelse, Østre Fælled, J.O. Schack Rathlou, F.C. Rosenkrantz, Østjylland, Frédéric de Coninck, Olfert Fischer, «Dannebrog», Slaget ved Køge, Pari. mvh - Ulf Larsen 3. jun 2010 kl. 09:08 (CEST)
Røde lenker; ser Ulf har tatt mange. (Han er en racer.) Jeg skal ta noen jeg også, men det blir ikke i dag. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 3. jun 2010 kl. 20:03 (CEST)
Vedrørende Østre Fælled, så mener jeg å ha lest at dette er Østerfælled som i dag ikke eksisterer som noe annet enn en del av Fælledparken. Om jeg ikke husker feil, fremkom det i artikkelen om Struensee (han ble henrettet på Østerfælled.)Anne-Sophie Ofrim 3. jun 2010 kl. 20:13 (CEST)
Ok - legg gjerne lenken til den artikkelen. mvh - Ulf Larsen 3. jun 2010 kl. 20:24 (CEST)
Jeg fikk en roligere dag enn forventet og har pusset litt på det jeg kommenterte. I min kilde stod «helligdagsforordning» i kursiv med med liten h, så da gjorde jeg også det slik. Slik jeg leser ting kom opplysningsteologien ikke skikkelig på banen i Danmark før etter midten av 1700-tallet, så det er nok prester preget av ortodoksien det henvises til. Jeg skrev det litt om for å få dette frem, men det kan sikkert pusses på. Jeg har ikke lest hele artikkelen, så jeg vil ikke stemme, men jeg er ikke avvisende til noen stjerne eller pluss. Mvh 3s 3. jun 2010 kl. 20:27 (CEST)
Da er Ægten og General-Magasinet igjen til Anne-Sophie, så skal jeg oppsøke Marinemuseet i Horten når jeg er tilbake på jobb for å finne riktig «Dannebrog» - det er dessverre ikke den som er lenket over. mvh - Ulf Larsen 5. jun 2010 kl. 00:26 (CEST)
En utrolig jobb du har gjort. Har prøvd å finne Ægten og General-Magasinet uten å klare det foreløpig, men kan hende jeg lykkes. :-) Mvh.Anne-Sophie Ofrim 5. jun 2010 kl. 00:30 (CEST)
–Jeg får ikke anledning til å besøke bibl. og lete etter disse to før i morgen.Anne-Sophie Ofrim 7. jun 2010 kl. 18:16 (CEST)

Om noen skulle stusse på det så vil jeg for ordens skyld nevne at jeg ikke stemmer over artikler hvor jeg enten er hovedbidragsyter, eller har bidratt mye - det siste er tilfelle for denne artikkelen. mvh - Ulf Larsen 6. jun 2010 kl. 13:17 (CEST)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 8. jun 2010 kl. 07:04 (CEST)

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Kandidatsider/Danmarks_historie_(1660–1814)&oldid=11846724»