Wikipedia:Kandidatsider/Curaçao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Curaçao[rediger kilde]

Dette er et større arbeide fra Bruker:Ordensherre, og har nok vært påtenkt som en mulig kandidatartikkel en stund. Artikkelen er en grundig og bred landartikkel som fremstår som ekstra godt gjennomarbeidet. Både vurdert mot Hjelp:Land og i forhold til andre gode artikler av denne typen, er artikkelen svært dekkende og godt disponert, og bør ikke ha noen vesentlige hull. Referanse- og kildebruk er også god og gjennomført. Curaçao er en kategori som har vært dårlig dekket hos oss, men det er også gjort mye arbeid med tilgrensende, relaterte oppslag her, og det er nå kun en liten andel mindre sentrale rødlenker igjen (en liten oppfordring om noen kan bidra til underartikler lenket i avsnittet «Plante- og dyreliv»). Min vurdering er at denne oppfyller kriteriene for utmerket artikkel, og settes derfor primært opp for vurdering av det. --Ooo86 (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 19:04 (CET)

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For Ooo86 (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 19:04 (CET)
  2. For For M O Haugen (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 22:10 (CET)
  3. For For --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 23:11 (CET)
  4. For For Løken (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 23:19 (CET)
  5. For For tB (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 10:25 (CET)
  6. For For --Svært bra ! Ranværing (d) 10. jan. 2018 kl. 10:25 (CET)
  7. For For Haakon K (diskusjon) 11. jan. 2018 kl. 03:07 (CET)
  8. For For Andreas Kolle (diskusjon) 11. jan. 2018 kl. 10:57 (CET)
  9. For For --Trurl (diskusjon) 11. jan. 2018 kl. 14:56 (CET)
  10. For For Lillingen (diskusjon) 12. jan. 2018 kl. 12:40 (CET)
  11. For For Wow, denne var grundig og ryddig, skal se om jeg finner noe å pirke på Face-smile.svg. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jan. 2018 kl. 02:10 (CET)
  12. For For Ulf Larsen (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 22:08 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Jeg har fulgt denne artikkelen en stund, og bidratt litt med noen få artikkelopprettelser. Jeg er imponert over Ordensherres innsats i dette arbeidet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 22:10 (CET)

Kommentar: Det ligger 16 bilder på slutten som skapet et stort whitespace. Noe for et galleri? --- Løken (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 23:19 (CET)

Slik vises det ikke hos meg. Kan dette være avhengig av hvordan man velger å vise sidene? Jeg har forsøkt å disponere bildene slik at de er plassert ved relevant avsnitt og utporsjonert på en harmonisk måte. Men det hjelper ikke om det ser pent ut bare på min skjerm. Noen som har en løsning? – Ordensherre (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 17:35 (CET)
Ordensherre: Jeg sjekket med mobilen og da ser det rett ut. Når jeg sjekker på vanlig PC-skjerm blir det mye whitespace, det skjedde også både innlogget og avlogget på en litt større PC-skjerm. Vet ikke hvordan man skal fikse det. --- Løken (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 18:43 (CET)
Ingen andre som har dette som visning? Hvis det bare er meg gjør det jo ingenting. --- Løken (diskusjon) 12. jan. 2018 kl. 14:41 (CET)
Løken: Etter litt eksperimentering klarer jeg å gjenskape noe som minner om beskrivelsen av dette problemet dersom jeg lar nettleseren fylle en hel skjermbredde på en riktig bred skjerm samtidig som skriftstørrelsen reduseres betraktelig. Men for min del framstår da brødteksten så godt som uleselig med liten skrift over hele skjermens bredde. – Ordensherre (diskusjon) 12. jan. 2018 kl. 16:21 (CET)
Det er et problem med bilder og whitespace, den beste løsningen jeg har funnet (bortsett fra å begrense bruken av bilder) er en serie med sentrerte billedgallerier, som i første verdenskrig. Venstrejusterte bilder er ikke bra mht. lesbarhet. Så jeg benytter konsekvent sentrerte billedgallerier, inntil vi får noe bedre. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 22:16 (CET)
Som jeg nevnte på wikitreffet i går så opplever også jeg det med at en del bilder kommer nedenfor teksten. For en uke siden var det 18 bilder som kom nedenfor, men i dag er det hele 19 bilder, det øverste av dem med Maria Liberia-Peters, som kommer akkurat nedenfor avsnittet om idrett. Jeg har en 15" laptop og kjører alltid nettleseren i full skjermbredde (maksimert vindu), og i tillegg har jeg miniatyrbildestørrelse satt til 300px. Sånn sett er nok mitt oppsett en slags ekstremitet, men det finnes jo mange forskjellige oppsett, og i utgangspunktet skal jo ikke noen av de 19 bildene komme nedenfor teksten på noe som helst oppsett. Løsningen er nok den som Ulf nevner, med å sette inn sentrerte gallerier med jevne mellomrom, mens kanskje bare noen få bilder som helt konkret knyttes til ting midt inni avsnittene står i høyremargen. Hva som skal hvor vil jo selvsagt måtte plasseres etter skjønn. Sånn det er nå så er margen mellom teksten og bildene nesten helt jevn gjennom så og si hele artikkelen, og da er det lett å glemme å se på bildene, når de bare framstår som en mur til høyre for teksten. Man fristes mer til å se på bildene når brødteksten iblant smetter inn mellom dem og går helt ut til høyre. Bergenga (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 12:05 (CET)
Det ligger kanskje litt for tett med bilder i høyre marg øverst, i hvert fall på min skjerm vises disse som en lang remse ved siden av TOC. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jan. 2018 kl. 22:24 (CET)

Kommentar:Man blir glad i Curaçao ved å lese denne artikkelen med sitt korthugne, enkle og informative språk. Jeg lurer likevel på om man mener at kollektivavtale er noe annet enn for eksempel overenskomst? Det er ikke så lett å se akkurat det. Jeg oppfatter at det ikke finnes en allmenkringkaster på Curaçao, og det kunne gjerne løftes frem i hovedartikkelen. Er naivistene spesielt «intuitive»? Jeg forstår ikke helt hva det betyr, men det er jo vanskelig å forklare. De er nokså lærde kunstnere, mange av dem, ihvertfall selv om de maler som fra et barns perspektiv. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 23:32 (CET)

Takk for tilbakemelding! I forhold til [sic] språk, har jeg lagt meg i selen, over en lengre tidsperiode, i særdeleshet hva angår avvending fra tillært hang til kansellispråk. Fint om jeg begynner å nærme meg noe lesbart!
Har omskrevet det med kollektivavtale til «felles tariffavtale». Som jeg nylig skrev på min dikusjonside, er det mulig kollektivavtale kan omdirigere til tariffavtale, men sistnevnte er nokså norsksentrert og får ikke med aspektene svenskene har fått med i sv:Kollektivavtal (som iw-lenker til tariffavtale hos oss). På tysk skilles det mellom de:Kollektivvertrag og de:Tarifvertrag. Et skille kan fange opp dette med sentraliserte, kollektive forhandlinger med fredsplikt og det hele, til forskjell fra individuelle avtaler med enkeltarbeidstakere eller separate forhandlinger med mange ulike fagforeninger for hvert enkelt fag eller yrke i en bedrift og med streik blant murerne den uken det ikke er streik blant malerne. Ordnede former, trepartssamarbeid, gjerne korporatisme, er det jeg forbinder med kollektivavtaler (som helt klart er en form for overenskomst).
Når det gjelder kunstnerne, har jeg forsøksvis lenket til naivisme. Det gjelder nok selvlærte kunstnere. Spørsmålet er om vår artikkel om naivisme er dekkende. – Ordensherre (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 17:48 (CET)

Imponerende og omfattende arbeid. Jeg har et par kommentarer på strukturen i artikkelen.

  • Jeg synes artikkelen har litt overkant mange underoverskrifter og gjør at teksten blir litt for oppstykket. Jeg lurer på om det er en idé og kutte bort eller slå sammen en del av disse, for å innarbeide teksten andre steder. Blant annet så består både Geologi, Forholdet til EU og Forholdet til EU, av to til tre setninger.
  • Artikkelen har veldig mange korte enkeltsetninger, som virker som de står veldig alene og bidrar til litt dårlig flyt i teksten. Blant annet står det under Regjering «Regjeringen ledes av statsministeren og består av maksimalt ni ministre. Det praktiseres parlamentarisme. Regjeringen står ansvarlig overfor parlamentet. I henhold til grunnloven skal parlamentets utnevnelse av statsminister forelegges guvernøren for signatur.» Kunne dette for eksempel vært skrevet slik «Regjeringen ledes av statsministeren og består av maksimalt ni ministre, som velges av parlamentet. I henhold til grunnloven skal parlamentets utnevnelse av statsminister forelegges guvernøren for signatur.»? Lillingen (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 09:54 (CET)
Det kan selvsagt være enkeltavsnitt her som kan slås sammen, men da det gjelder underoverskrifter er jeg usikker på om dette bør kuttes for mye. Det er forskjell på ulike typer artikler. Hadde det vært en biografi, hadde stoffet absolutt vært i overkant oppdelt. Da det derimot er snakk om en lengre landartikkel kan ekstra oppdeling også være nyttig. Jeg tenker at mange lesere ikke slår opp et land for å lese alt, men enten ønsker en kort innføring (viktig med god og sammenfattet ingress) eller er ute etter enkeltopplysninger eller mer bestemte forhold ved landet (viktig at det er lett å finne akkurat det man ønsker å lese om). mvh --Ooo86 (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 12:46 (CET)
Når det gjelder overskrifter, har jeg stort sett fulgt oppsettet i Hjelp:Land. Selv om enkelte overskrifter ikke følges av så mye tekst, føler jeg likevel at overskriftene er til hjelp med skaffe oversikt. Det hjelper også leseren til å havne på riktig sted, eller lettere hoppe over deler man ikke er interessert i. Men det hadde vært fint å få med mer om geologi. Det er ikke mitt fagfelt, så jeg våger meg ikke på å tilføre mer.
Jeg har fått det klarspråksrådet at korte setninger letter lesbarheten. Og at det er en god ting å sette punktum. Oftere. Jeg tror også det er å anbefale i en lang tekst. Omskrivinger til lengre setninger vil gjøre en allerede lang tekst enda mer omfattende. Omskrivinger må i tilfelle også være riktige beskrivelser av saksforholdet. – Ordensherre (diskusjon)

Meget bra artikkel, som etter mitt syn definitivt fortjener status som «utmerket». I en så omfattende artikkel synes jeg dessuten at inndelingen er både nødvendig og god, for å lette lesingen. Formuleringene er klare og konsise, men jeg ser at noen setninger sikkert kunne vært formulert mer glidende. Dette er imidlertid ikke til hindrer for kvaliteten og vurderingen, slik jeg ser det, så det kan godt komme etter hvert. Gratulerer med en svært god artikkel! tB (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 10:25 (CET)

Flott artikkel. En liten detalj, det er en lang seksjon med verk under seksjonen kilder, derpå kun ett verk under litteratur. Foreslår at det ene verket flyttes opp til kilder og seksjonen litteratur fjernes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 15:36 (CET)

Den ene posten under litteratur hang igjen fra før jeg gikk ikast med utvidelser. Den er ikke benyttet som kilde, så jeg kuttet den ut. – Ordensherre (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 17:59 (CET)
Det er en utvikling i artikkelskrivingen på Wikipedia at både setninger, avsnitt og kapitler øker i lengde. Min spådom er at de da ikke blir lest. For å holde på leserens interesse må setningene ikke være på mer enn 20 til 25 ord, avsnittene ikke på mer enn 5-6 linjer og kapitlene ikke på mer enn maksimalt seks avsnitt. Da kan leseren, dersom ingressen er passe tiltrekkende, navigere seg nedover til det som interesserer. Mitt poeng er at vi leser ikke en artikkel hos oss som en roman. Wikipediaartikkelen er en lang, velskrevet disposisjon til å komme videre, i de kildene som oppgis. Slik som her. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 16:02 (CET)

Heter det "curaçoer" eller "curaçaoer", "curaçobarokk" eller "curaçaobarokk", "curaçoisk" eller "curaçaoisk"? Alle disse formene forekommer i artikkelen. - 4ing (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 16:09 (CET)

Godt observert! Jeg har forsøkt å rette til konsekvent bruk av curaçao-. – Ordensherre (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 18:04 (CET)

En flott artikkel som også tilhører mitt interesseområde. Det eneste jeg stusser på er den aller første opplysninga, nemlig at navnet på landet uttales [kura'são], altså med nasal a. Det gjør det ikke på norsk, og heller ikke på noen av landets offisielle språk. Haakon K (diskusjon) 11. jan. 2018 kl. 03:07 (CET)

Opplysningen om uttale kom inn i artikkelen her, fra en anonym IP i 2006. Det kan derfor være vanskelig å finne ut hva dette baserer seg på. Hvis det er bedre begrunnede forslag til hva som er rett uttale, er artikkelen åpen for redigering. Uttale av navn er jo i en del tilfeller en veldig nyttig opplysning å ha med, fortrinnsvis riktig uttale.. mvh --Ooo86 (diskusjon) 11. jan. 2018 kl. 16:37 (CET)
Ja, dette er en opplysning som har blitt stående lenge. Jeg har stusset på den selv, uten at jeg har kunnet sjekke den. Så jeg tar den bort. Eventuelt kan en korrekt uttaleveiledning legges til, men jeg synes egentlig artikkelåpning kan være foruten «kråketær» av denne typen. Jeg er blitt mindre og mindre glad i åpningssetninger som starter med hav ting heter på ulike språk, med ulike alfabeter, o.l. – Ordensherre (diskusjon) 11. jan. 2018 kl. 16:57 (CET)
Det er vanskelig å komme med en presis uttaleveiledning, for jeg har hørt det uttalt på forskjellige måter på norsk, og Språkrådet normerer som kjent ikke uttale. Vi måtte i så fall angitt uttalen av ordet på hvert av de offisielle språka, men noe slikt tror jeg passer seg bedre lenger i artikkelens brødtekst. Haakon K (diskusjon) 11. jan. 2018 kl. 17:42 (CET)
Ja, det er et eget avsnitt om navnet, Curaçao#Navn, hvor det er naturlig å si noe mer om uttale hvis noen klarer å sammenfatte det. --Ooo86 (diskusjon) 11. jan. 2018 kl. 22:01 (CET)
Kilder eller litteratur?

Jeg ser at seksjonen kilder er endret til litteratur med henvisning til Stilmanualen. Der står det om Litteratur: «Denne seksjonen, som også kalles Kilder, settes inn for å vise hvilken litteratur som brukes som bakgrunn for artikkelen.» (min kursiv). I min lesning gjelder seksjonen da hvilke kilder som faktisk er benyttet. Litteraturseksjonene jeg ser rundt omkring i artikler har jeg inntrykk av oftest benyttes for poster som aldri har vært benyttet for å utarbeide artikkelen, gjerne innsatt lenge etter at artikkelteksten er blitt til. Jeg foretrekker å gå tilbake til «kilder». – Ordensherre (diskusjon) 11. jan. 2018 kl. 17:05 (CET)

Signerer Ordensherre. Jeg har gått over til å bruke kilder. En sak er at det er tillatt iht. stilmanualen, men viktigere er at det er mer dekkende for hva det er. I artikkel om første verdenskrig har jeg f.eks sitert fra videoer, da passer det bedre med kilder og en underoverskrift for videoer (se eksempel). Jeg synes vi burde gå helt over til å kalle den seksjonen kilder, det tror jeg vil bidra til å synliggjøre arbeidet med samme. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jan. 2018 kl. 11:17 (CET)

Det eneste jeg finner å kommentere er bylines, har lagt inn et par. Grunnen til at bylines er viktig (synes jeg) er dels fordi det kan gi interessant informasjon, dels fordi vi ved å bruke bylines kan bidra til å oppmuntre fotografer. I tillegg er det jo også noen bilder osv. som krever det. Ellers ser det veldig bra ut og jeg har stemt for utmerket artikkel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 22:10 (CET)