Wikipedia:Kandidatsider/Brønnbåt

Brønnbåt[rediger kilde]

Jobbet med en god stund nå. Har brukt mye forskjellig litteratur, og tror jeg har vært innom det viktigste. Gir en god presentasjon av emnet. Vasmar1 (diskusjon) 5. mar. 2022 kl. 11:23 (CET)[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

For Vasmar1 (diskusjon) 5. mar. 2022 kl. 11:23 (CET)[svar]
For M O Haugen (diskusjon) 5. mar. 2022 kl. 13:20 (CET)[svar]
For Ulflarsen (diskusjon) 9. mar. 2022 kl. 22:48 (CET)[svar]
For Frankemann (diskusjon) 12. mar. 2022 kl. 18:26 (CET)[svar]
For--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2022 kl. 18:40 (CET)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Stusset over at vi ikke har noen lenke til samme på engelskspråklig Wikipedia, og artikkelen finnes:

https://en.wikipedia.org/wiki/Well-boat

Hva jeg så fant ut er at det er to oppføringer i Wikidata om samme:

https://www.wikidata.org/wiki/Q1678525

https://www.wikidata.org/wiki/Q30596087

Noen kyndige som kan ordne det? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 9. mar. 2022 kl. 22:47 (CET)[svar]

Så klart, har selv tenkt på hvorfor den ikke vises. Jeg fikser!

Mvh Vasmar1 (diskusjon) 9. mar. 2022 kl. 22:51 (CET)[svar]

Er «babylaks» et godt leksikalsk uttrykk?--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 12:53 (CET)[svar]

Setningen «Bløggebåter frakter fisken bløgget», kan kanskje tydeliggjøres, for eksempel ved å skriver «etter at den er», eller liknende. Jeg leste den først som at fisken ble servert bløgg, men slik var det kanskje ikke. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 12:53 (CET)[svar]

Kapitlet om kjemikalieutslipp

Jeg synes at avsnittet tar uforholdsmessig stor plass i artikkelen, blant annet som følge av at det er for mange detaljer. Innledningen om at slike utslipp er en « vanlig problemstilling » er heller ikke klargjørende. Det skjer neppe hver dag, så hvor ofte? Kan vi for øvrig vite noe om det? Detaljene hører etter min vurdering hjemme i artikler om de aktuelle fartøyer eller rederier. Spørsmålet er vel om kjemikalieutslipp er en særskilt problemstilling for brønnbåter. Dersom svaret er ja, kan vi nevne det og vise til kildene for påstanden.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 13:05 (CET)[svar]

@Trygve W Nodeland: Takk for innspill! Har ordnet artikkelen etter dine kommentarer. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 16:20 (CET)[svar]

Ordet «kvase» blir vel ikke uttrykkelig forklart; det burde etter min mening skje.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 19:44 (CET)[svar]

Så klart. Ordet lå inne før jeg begynte å redigere artikkelen, så har derfor ikke kunnskap om dette selv. Fant ut at «kvase» kommer fra det danske ordet «skvalpe». Hvordan skal uttrykket forklares utover dette? Det har, så vidt jeg kan se, kun blitt brukt som synonym for brønnbåt. Se for eksempel her. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 23:02 (CET)[svar]

OK. Du må forstå alt i en artikkel du legger frem for vurdering! Ingen andre vil ta seg tid til det. Det var moralprekenen. Du kan selvsagt nøye deg med å skrive «Brønnbåt også kalt kvase, er et...». Deretter kan du skrive en kort setning om det lengre ned, med referanse til det stedet du nylig viste til, ved ordet kvase. Den tyske artikkelen gjelder Quatze, så der ligger det kanskje en språklig rot...--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2022 kl. 11:53 (CET)[svar]

Noe mer om ordet kvase finner du her.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2022 kl. 14:06 (CET)[svar]

Internasjonalt perspektiv

Det er forbilledlig at du tar med Chile og ikke bare Norge. Dersom man ser på artiklene på dansk, svensk, engelsk og ikke minst tysk, virker imidlertid dette som et transportmiddel som har blitt brukt i Nord-Europa. Artikkelen ville tjene på en ytterligere «internasjonalisering», der også de andre landene er med. Kanskje kan de enkelte nasjonene behandles under samme hovedoverskrift? Det er bare en tanke. Er det for øvrig slik at bruken i Chile er av ny dato? Det hadde jo vært en interessant opplysning å ta med.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2022 kl. 16:22 (CET)[svar]

Jobber med saken nå!

Foreløpig lagt inn informasjon om den tyske seequatzen, kommer til å lete etter mer på nasjonalbiblioteket o.l. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 11. mar. 2022 kl. 21:59 (CET)[svar]

Avlusing som målestokk

Jeg synes dette begynner å likne noe! Det står «Mange brønnbåter utfører avlusing av fisk.» Deretter brukes en illustrasjon for avlusing som mål for å vise hvilke båter som er størst i Norge. Jeg er nok litt usikker på om virkemidlene her står i et rimelig forhold til hvor viktig dette er. Jeg ville nok sagt at en setning om dette er nok. Til overveielse. Galleriet viser mange flotte båter, men er kanskje i mindre grad informative. Er det noen forskjeller på dem som vi skal være særskilt oppmerksom på?--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mar. 2022 kl. 19:48 (CET)[svar]

Faktasjekk

Det står under overskriften historie at «I tiden før brønnbåter hadde ikke fiskebåter mulighet til å levere fersk fisk dersom de ble værende på fiskefeltet i ukesvis. Fisken ble kjølt ned, eller konservert. Det ble også benyttet fiskekister, en kiste laget av tre med hull og lokk. Kisten ble slept bak båten, i sjøen, for å holde fisken levende.» Det er for disse påstandene vist til side 167 i Molaugs bok. Den siden inneholder intet om dette. Er det et annet sidetall i denne boken som skal brukes? Og særskilt med tanke på uttrykket tiden før brønnbåter. Vet vi når brønnbåter ble tatt i bruk første gang?--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2022 kl. 09:20 (CET)[svar]

I neste avsnitt står det innledningsvis at «Brønnbåter ble i tiden før tanker med kjølesystemer brukt til å frakte fersk fisk fra fiskefartøy til havnen, for at fiskebåter ikke skulle behøvde å gå til land for å levere fisken rett etter fangst. » Hva er kilden til dette, og vet vi når tanker med kjølesystemer ble innført? --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2022 kl. 09:20 (CET)[svar]

Skjelltap

Jeg forstår vel intuitivt at fisken ikke skal miste skjell - den er jo født med dem! Men går det an i en setning å si hva det kan føre til? Sykdommer kanskje? Helt klart er det visstnok ikke, se her: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/forsoksdyr/forsoksdyrsoknader/langtidseffekter_av_skjelltap_paa_laks.40542 Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2022 kl. 13:08 (CET)[svar]

Ordnet, men nokså uklart, ja. Leter etter mer historie og fakta fra andre land, kommer nok til å fortsette å utvide artikkelen litt etter litt, nå som du har gjort meg oppmerksom på mange gode poeng. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 13. mar. 2022 kl. 19:56 (CET)[svar]

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 14. mar. 2022 kl. 09:08 (CET)[svar]