Wen Zhengming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Idealisert portrett av Wen Zhengming, 1600-tallet
Xiao Feihong of Zhuozhengyuan Album by Wen Zhengming.jpg

Wen Zhengming (tradisjonell kinesisk: 文徵明, forenklet kinesisk: 文征明, pinyin: Wén Zhēngmíng , født 28. november 1470 i Suzhou i Jiangnan i Kina, død 28. mars 1559) var en ledende maler, kalligraf og mandarinMing-tiden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter eget utsagn nedstammet han fra Song-statsministeren og patrioten Wen Tianxiang. Wens familie var opprinnelig fra Hengyang, der slekten hadde slått seg ned kort etter 900-tallet. Ikke før på Wens oldefar Wen Huis tid flyttet familien til Suzhou-området.

Wen Zhengming hadde en eldre bror, Wen Gui, som var født i 1469. Da Zhengming var to år gammel bestod hans far Wen Lin den keiserlige embedsmannseksamens høyeste prøve, jinshi. Wen Lin ble gitt en regjeringsstilling som magistrat i fylket Yongjia i provinsen Zhejiang, og dro av sted dit. De to sønnene forble hos moren, Qi Shenning. In 1476, Qi døde av sykdom i en alder av 32 år. Wen Lin gav den høylærde Li Dongyang å skrive en inskripsjon for hennes gravmæle.[1]

I 1489 begynte Wen Zhengming å studere under Shen Zhou, den eldste av de fire mestre og grunnlegger av Wu-skolen innen malerkunsten, som Wen senere selv skulle bli et ledende medlem av.[2] Zhengmings far Wen Lin døde i 1499, mens han var prefekt i Wenzhou. På Zhengming ønske skrev Shen Zhou en fremstilling av Wen Lins liv til begravelsen.[3]

Maler[rediger | rediger kilde]

Wen Zhengming valgte ofte meget enkle motiver, som ett enkelt tre eller en klippe. Hans arbeide gir en følelse av styrke ved isolasjon, noe som også kunne spores i hans misnøye med embetsmannstilværelsen.

Mange av hans arbeider er hyllester til den sosiale elite som de var ment for. Han samarbeidet i utformingen av Den ydmyke administrators have, som gjerne regnes som en av Kinas fire fremste haver.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Clunas 2004, s. 19-23
  2. ^ Clunas 2013, s. 29
  3. ^ Clunas 2004, s. 21

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]