Welf II av Bayern
| Welf II av Bayern | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1072[1] | ||
| Død | 24. sep. 1120 Kaufering | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Ektefelle | Matilde av Toscana (1089–; kildeforhold: cirka)[2] | ||
| Far | Welf I, Duke of Bavaria[3] | ||
| Mor | Judith av Flandern[3] | ||
| Søsken | Heinrich IX. | ||
| Barn | unknown daughter (?)[3] | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Bayern | ||
| Gravlagt | Baden-Württemberg | ||
| Våpenskjold | |||
.png) | |||
Welf II av Bayern, (Welf den tykke, Welfhard), født 1072, død 24. september 1120, var hertug av Bayern fra 1101 til sin død. I Welf-slektens egen genealogi regnes han som Welf V.
Welf var eldste sønn av hertug Welf I og hans kone Judith av Flandern[4], grevinne av Northumbria og datter av grev Baldwin IV av Flandern. I 1089 giftet han seg med Matilde av Toscana[4]. Hun var en mektig adelskvinne med sterke bånd til pave Gregor VII og denne forbindelsen styrket pavens side i den heftige investiturstriden (striden om retten til å utnevne biskoper) som preget forholdet mellom paven og keiseren. Under keiser Henrik IV’s felttog i Italia i 1090 kjempet Welf og Matilde mot keiseren.
Matilde av Toscana hadde i hemmelighet overført sine veldige eiendommer til kirken før giftermålet med Welf. Da han oppdaget dette i 1095 skilte han seg fra henne og han og hans far skiftet side i investiturstriden. Sannsynligvis fikk han da også løfte fra keiseren om støtte til å overta hertugdømmet i Bayern etter sin far.
Da faren, Welf I, døde i 1101 arvet Welf II hertugtittelen, og han fortsatte i allianse med keiseren. Han giftet seg ikke på nytt og døde barnløs i 1120. Welf ble gravlagt i klosteret i Weingarten.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Enciclopedia Sapere, oppført som Guèlfo V, De Agostini ID Guèlfo+V[Hentet fra Wikidata]
- ↑ The Peerage person ID p10668.htm#i106674, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Luscombe & Riley-Smith 2006, s. 755.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- The New Cambridge Medieval History. Cambridge University Press. 2006.