Wei Shuo
Wei Shuo | |||
---|---|---|---|
Født | 272[1]![]() Xia (Jin-dynastiet) | ||
Død | 349[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Kalligraf, lyriker ![]() | ||
Ektefelle | Li Ju[1] | ||
Far | Wei Zhan[1] | ||
Barn | Li Chong[1] | ||
Nasjonalitet | Jin-dynastiet østlige Jin-dynastiet[1] | ||
Felt | kinesisk kalligrafi | ||
Wei Shuo (tradisjonell kinesisk: 衛鑠, forenklet kinesisk: 卫铄, pinyin: Wèi Shuò, født i 272 i fylket Xia i dagens provins Shanxi i Kina, død 349), stilnavn Mouyi (茂猗), tilnavn He'nan (和南), gjerne omtalt som Fru Wei (衛夫人), var en kinesisk kalligraf under Handynastiet. Det var hun som etablerte de faste regler for skriving av regelskrift. Hun var læremester for den store kalligrafen Wang Xizhi.
Wei var gift med Li Ju (李矩), guvernøren av provinsen Ding. Sammen fikk de sønnen Li Chong (李充), som også ble kalligraf og tilknyttet keiserhoffet som sekretær (中書侍郎).
Wei hadde lært under Zhong Yao. Men Weis stil er smalere enn Zhongs videre stil. Weis Bildet av blekkbørsten (筆陣圖) beskriver det hun kalte «de syv krefter» (七勢) og som senere ble justert til Yongs åtte prinsipper, som er en berømt normativ beskrivelse om hvordan de forskjellige strøk av kinesisk skrift skal utføres.
Andre arbeider i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Den berømte konkubineinskripsjon (名姬帖, Ming Ji Tie)
- Weishi He'nan-inskripsjonen (衛氏和南帖, Weishi He'nan Tie)
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Wang Yuchi: "Wei Shuo". Encyclopedia of China (Arts Edition), 1st ed.