Warren «Pete» Moore

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Warren «Pete» Moore
Født 19. november 1939
Detroit
Nasjonalitet USA

Warren «Pete» Moore (født Warren Moore 19. november 1939 i Detroit i USA)[1] er en sanger og låtskriver, best kjent som bass-sanger i soulgruppa The Miracles fra starten i 1955.

Sammen med kollega og barndomskamerat Smokey Robinson skreiv han ei rekke hitlåter, blant annet The Temptations' «It's Growing» og «Since I Lost My Baby», Marvin Gayes «Ain't That Peculiar» og «I'll Be Doggone», og The Miracles' egne «Ooo Baby Baby», «The Tracks Of My Tears» og «Going to a Go-Go». Sammen med Billy Griffin skreiv han «Love Machine».[2]

Moores komposisjoner har blitt spilt inn blant annet av Marvin Gaye, Linda Ronstadt, The Rolling Stones, Aretha Franklin, Ramsey Lewis, Luther Vandross, Michael Jackson, The Temptations og The Four Tops.[3]

I mars 2009 fikk The Miracles – og dermed Peter Moore – ei stjerne på Hollywood Walk of Fame.[4] I 2012 blei gruppa innvotert i Rockens æresgalleri, en heder som alt i 1987 var blitt tildelt Smokey Robinson aleine.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Omtale på nettstedet til Rockens æresgalleri; besøkt 11. februar 2016.
  2. ^ Oversikt over Moores sanger på nettstedet Discogs.com; besøkt 11. februar 2016.
  3. ^ Oversikt over Moores sanger på nettstedet Discogs.com; besøkt 11. februar 2016.
  4. ^ «The Miracles Honored With Star on Hollywood Walk of Fame», melding fra Associated Press gjengitt på Fox News 21. mars 2009; besøkt 11. februar 2016.
  5. ^ Omtale på nettstedet til Rockens æresgalleri; besøkt 11. februar 2016.