Wanyan Agūda

Wanyan Agūda
Født		1. aug. 1068 Acheng (Liao-dynastiet)
Død		19. sep. 1123 (55 år)
Beskjeftigelse		Militær leder
Embete		Keiser av Kina (Jin-dynastiet, 1115–1123)
Ektefelle		Empress Qinxian Empress Shengmu Empress Guangyi Empress Xuanxian
Far		Helibo
Mor		Empress Yijian
Søsken		10 oppføringer Wanyan Wodai Wanyan Wozhe Wanyan Wosai Wanyan Ang Wanyan Gao Wanyan Wugunai Wanyan Dumu Wanyan Wuyashu Jin Taizong Wanyan Chala
Barn		17 oppføringer Wanyan Zongwang Wanyan Wuzhu Wanyan Zonggan Wanyan Zongjun Wanyan Zongyao Wanyan Zongjie Wanyan Zongjiang Wanyan Zongmin Wanyan Zongjun Wanyan Zongchao Wanyan Eluduo Wanyan Elu Wanyan Ningji Wanyan Wohu Wanyan Xinilie Wanyan Yansun Wanyan Wulu
Nasjonalitet		Jin-dynastiet Liao-dynastiet
Wanyan Agūda på Commons

Jīn-dynastiet (i blått), som Wanyan Agūda grunnla, i 1141.

Wanyan Agūda (tradisjonell kinesisk: 完顏阿骨打; forenklet kinesisk: 完颜阿骨打; hanyu pinyin: Wányán Āgǔdǎ; født 1068, død 19. september 1123), også stavet Akutta, kinesisk navn Wányán Mín (完顏旻), også kjent ved sitt tempelnavn keiser Tàizǔ av Jīn (金太祖; Jīn Tàizǔ) var en høvding for den jursjenske Wanyan-klanen som ble den første keiseren av Jīn-dynastiet fra 28. januar 1115 til sin død 19. september 1123. Han var den yngre broren til Wanyan Wuyashu, som ledet Wanyan klanen fram til sin død i 1113, da Agūda overtok denne stillingen.

Biografi

Wanyan Agūda ble født i 1068 og var sønnen til jursjenlederen (og posthumt keiser Shizu) Wanyan Helibo og hans kone (posthumt keiserinne Yijian) med etternavnet Nalan. Han ble kjent for sitt mot i stammen, og han deltok i en rekke felttog mot rivaliserende jursjenske stammer etter ordre fra Liao-dynastiet. Under en omfattende hungersnød i 1109 hjalp Agūda faren å ta inn utsultede krigere fra andre stammer for å styrke deres egen klan. Senere utkjempet han kriger mot andre jursjenske stammer for å for å forene alle jursjenene under wanyanenes ledelse. I 1113 overtok han stillingen som leder for Dubojilie-klanen. Som andre jursjener motsatte han seg det han regnet for å være utnyttelsen av hans felles jursjener av korrupte Liáo-embedsmenn. Han ble berømt for en hendelse i 1112; da keiser Tianzuo av Liao, som da ledet en fiskeekspedisjon i de jursjenske områdene, beordret at alle høvdingene skulle danse for ham var Agūda den eneste som nektet å følge keiserens ordre.

I 1114 sendte Agūda spioner til Liáo og gjorde seg klar til å gjøre opprør mot khitanenes styre, som han var lite begeistret for. Hans fremste rådgivere var Wanyan Nianhan, Wanyan Xiyin og Wanyan Gushe, som enten var hans fetter eller hans nevø.

I september 1115 samlet Agūda sine stammekrigere, 2500 mann, ved Liushui (i dag ved Lalin-elva i Fuyu Weizitun i Jilin) og startet et åpent opprør mot Liáo-dynastiet. Hans kavalerisoldater angrep Ningjiangzhou (i dag Fuyu i Jilin), og i november beseiret han 7000 Liáo-soldater i slaget ved Chuhedian. I januar 1115, etter en serie militære seire, erklærte Agūda seg som keiser av det nye Jīn-dynastiet. I august samme år inntok hæren hans den store byen Huanglongfu (i dag Nongan, Jilin) og han skal ha beseiret 700.000 fiendtlige soldater med bare 20.000 jursjenske kavalerister i slaget ved Hubudagang. I 1116 fullførte han sin erobring av Liaodonghalvøya, og mellom 1119 og 1122 beseiret Agūdas hær Liáo-styrkene flere ganger og inntok alle deres fem hovedsteder.

Siden jursjenene var Liáos fiender ble de av Song-dynastiet regnet for å være naturlige allierte. I 1117 sendte Sòng utsendinger til jursjenene med det oppdrag å kjøpe hester, men i virkeligheten skulle de framforhandle en allianse mot Liáo. Mellom 1117 og 1123 besøkte flere Sòng-utsendinger jursjenene, og seks ganger sendte disse utsendinger til Sòng-hovedstaden Bianjing. I 1119 inngikk de sjøalliansen etter at Agūdas utsendinger hadde besøkt Sòng, og ifølge allianseavtalen skulle Sòng-styrkene angripe Liáo fra sør mot at Jīn skulle gi dem tilbake de seksten prefekturene, et område som ble regnet for å være en del av det kinesiske kjerneområdet, men som Sòng-dynastiet aldri hadde kontrollert.

Under krigen mot Liáo opprettet Agūda også et føydalt regjeringssystem basert på den jursjenske stammekulturen. Han organiserte det nasjonale jordbruket i et kollektivistisk system kalt Meng'an-Mouke. I tillegg overtok han også trekk fra kinesisk kultur, og han beordret sin statsminister Wanyan Xiyin å utvikle et unikt skriftsystem for det jursjenske språket, basert på det khitanske, som igjen var basert på kinesiske skrifttegn.

Wanyan Agūda døde i august 1123, femtiseks år gammel, et par måneder etter at Jīn- og Sòng-dynastiene hadde inngått en avtale hvor de anerkjente hverandre som likeverdige og hvor Sòng gikk med på å hvert år betale Jīn 200.000 taeler og 300.000 silkeruller. Hans yngre bror Wanyan Wuqimai, Jīn Tàizōng, etterfulgte ham som keiser, og fanget keiser Tianzuo av Liao i 1125, noe som ble slutten på Liáo-dynastiet (et rike kjent som Vestlige Liao, grunnlagt av et medlem fra Liáo-herskerfamilien og andre flyktninger fra Liáo-dynastiet, overlevde i Sentral-Asia til 1218).

Agūda ble gravlagt i Ruiling i Dafang-fjellene utenfor Zhongdu. I dag finnes det en statue av Agūda og hans kommandant og fetter Nianhan ved den gamle Jīn-hovedstaden Shangjing, nær dagens Acheng i Heilongjiang.

Dynastiet Agūda grunnla vokste seg sterkere etter at det erobret hele Nord-Kina fra Sòng etter Jingkang-hendelsen i 1127. Det ble til slutt ødelagt av Mongolrikets invasjoner i 1234. Senere opprettet jursjenenes påståtte etterkommere mandsjuene Det senere Jin-dynastiet (fra 1636 kjent som Qīng), som kom til å erobre hele Kina og store områder i vest før riket endelig gikk i oppløsning i 1911.